Innleggelse eller ikke??

[Gjest Kasiopeia]

Jeg tenker veldig fram og tilbake i disse dagene. Jeg var innlagt på psyk. i vinter da depresjonen ble alt for dyp og vanskelig å takle. Nå har jeg igjen vært veldig langt nede, tatt overdoser med påfølgende pumping og er dønn utslitt. Har nettopp kommet hjem fra en ukes ferie med familien som på en måte gjorde veldig godt. Poenget er det at før vi reiste, så var det eneste jeg ønska meg en ny innleggelse. Jeg rett og slett lengta etter senga mi på lukka avdeling!!! Var veldig i tvil om jeg skulle reise eller be om en innleggelse. Jeg valgte å reise av hensyn til vår lille sønn. Synes jeg har vært så mye borte fra han. Men hva gjør jeg nå når jeg er kommet hjem igjen? Er fremdeles sliten, men er kanskje et lenger skritt unna neste overdose enn jeg var før jeg reiste. Bør jeg likevel be om en innleggelse, eller skal jeg sitte på gjerdet og vente og se? Kanskje det blir bedre, eller kanskje det blir verre så jeg ikke er i tvil om en innleggelse er på sin plass? Føler meg på en måte feig dersom jeg slipper alt og ber om å bli lagt inn straks jeg føler meg veldig sliten. Noen som har synspunkter? Tanker? Erfaringer? Tips? osv

Er ganske forvirra og usikker for tida

[Gjest rabøa]

ikke vondt ment:

man kan da ikke drive å legge seg inn hytt og pine. jo flere ganger du legger deg inn, jo lettere blir det å ty til den løsningen neste gang man får det vanskelig.

slapp av hjemme isteden og støtt deg til poliklinisk behandling

bare mitt råd.

[thinkerbell]

Istede for å sitte på gjerdet å vente på om du blir dårlig eller ikke, hadde det kanskje vært en idè å lære seg teknikker for å slappe av. Bruk tid på deg selv, vær sammen med venner og familie osv... forsøk å leve så godt det lar seg gjøre.

En innleggelse kan være nyttig, jeg tror bare ikke at det er det du trenger akkurat nå.

Mvh.

[neuni]

kva var det ved reisen du var på som gjorde deg bedre, trur du? forsøk å svare på det, og forsøk deretter å få til dei samme tinga i kvardagen din heime.

legg deg ikkje inn uten at du MÅ, det er heime du skal fungere til sist likevel. så lenge du kan klare deg der med poliklinisk hjelp eller psykologtimer, er det det beste.

[lina1365380363]

Prøv heller å leve i nuet.

Gjør de små ting som gleder deg,prat med folk, vær ute i frisk luft med barnet ditt, i det hele tatt, ikke sitt å vent på at du skal bli dårligere. Du kjenner nok selv når du virkelig trenger å bli innlagt, når alt blir for vanskelig og når alt skjærer seg.Når du ikke takler hverdagen.

Lykke til!