Flytteforbud for skilsmisseforeldre vurderes

[Gjest ica]

En slik flyttlov gjelder jo bare der hvor det er to parter som begge vil ha samvær med barna. Telefonterror skal meldes til politi og barnevern, -og ikke si at det ikke nytter, for da har vi alle tapt. – og jo jeg VET det skal litt til før politiet reagerer, men det er da snakk om FÅ skilsmisser, som alltid vil være unntaket. En skilt man/dame kan jo finne på å myrde noen også - det blir litt dumt å forkaste en lov fordi noen FÅ er tullinger.

Men loven er god for alle de som VIL ha samvær. Den vil jo ikke gjelde engang der samvær ikke ønskes. -

det er ikke for å kritisere politiet,de gjør så godt de kan.En venninne av meg slet med dette problemet og til slutt sa politiet at det eneste som hjalp var å slå noe hart i hue på eksen(så de sliter med frustrasjon de også)takket være alle lovene vi lager.Jeg er selfølgelig ikke i mot at barnet skal ha kontakt med begge foreldrene Det er selvsagt det beste.

Men det er et rettsapparat for samvær også vi kan bruke det.Vi vil med den nye loven bare flytte problemet tilen annen gruppe.Og den gruppa lider nok

[favn]

Hvem skal ivareta barnas beste når ikke foreldrene kan det?

Ved omsorgssvikt har foreldrene meldt seg ut og barn er et offentlig ansvar.

Når det gjelder denne saken, at den ene forelderen sammen med barna flytter til et annet sted er det sannsynligvis i mange tilfeller tragisk for barna og den andre forelderen.

Men hvordan skulle det offentlige kunne gripe inn? I form av lover og strafferettslige følger? Umulig.

I mange tilfeller handler den flyttende forelderen i kjip egeninteresse - i mange tilfeller handler den flyttende forelderen eksempelvis fordi at den ikke-flyttende forelderen på en eller annen måte er destruktiv i forhold til barna og den flyttende forelderen.

Beklager byråkrat-språket...

Det som _kan_ gjøres er selvsagt å skrive inn sterke anbefalinger, oppfordringer osv. i all verdens barnefordelingsinformasjon at 'Det anbefales ikke at foreldre bor på steder med stor geografisk avstand med mindre særlige grunner tilsier det.' Eller noe sånt.

Men altså, poenget mitt var at det bare ikke går å lovfeste boplikt på bestemte steder for borgerne i et demokratisk samfunn. Og takk for det.

[Gjest pirrka]

Ved omsorgssvikt har foreldrene meldt seg ut og barn er et offentlig ansvar.

Når det gjelder denne saken, at den ene forelderen sammen med barna flytter til et annet sted er det sannsynligvis i mange tilfeller tragisk for barna og den andre forelderen.

Men hvordan skulle det offentlige kunne gripe inn? I form av lover og strafferettslige følger? Umulig.

I mange tilfeller handler den flyttende forelderen i kjip egeninteresse - i mange tilfeller handler den flyttende forelderen eksempelvis fordi at den ikke-flyttende forelderen på en eller annen måte er destruktiv i forhold til barna og den flyttende forelderen.

Beklager byråkrat-språket...

Det som _kan_ gjøres er selvsagt å skrive inn sterke anbefalinger, oppfordringer osv. i all verdens barnefordelingsinformasjon at 'Det anbefales ikke at foreldre bor på steder med stor geografisk avstand med mindre særlige grunner tilsier det.' Eller noe sånt.

Men altså, poenget mitt var at det bare ikke går å lovfeste boplikt på bestemte steder for borgerne i et demokratisk samfunn. Og takk for det.

Eg er så frykteleg høfleg at eg helst ikkje herpar trådar, så eg har lagt ut ei melding til deg!

Eeh, på Meldinger, altså.

[favn]

Eg er så frykteleg høfleg at eg helst ikkje herpar trådar, så eg har lagt ut ei melding til deg!

Eeh, på Meldinger, altså.

Lest og svart!

[Zirine]

Ved omsorgssvikt har foreldrene meldt seg ut og barn er et offentlig ansvar.

Når det gjelder denne saken, at den ene forelderen sammen med barna flytter til et annet sted er det sannsynligvis i mange tilfeller tragisk for barna og den andre forelderen.

Men hvordan skulle det offentlige kunne gripe inn? I form av lover og strafferettslige følger? Umulig.

I mange tilfeller handler den flyttende forelderen i kjip egeninteresse - i mange tilfeller handler den flyttende forelderen eksempelvis fordi at den ikke-flyttende forelderen på en eller annen måte er destruktiv i forhold til barna og den flyttende forelderen.

Beklager byråkrat-språket...

Det som _kan_ gjøres er selvsagt å skrive inn sterke anbefalinger, oppfordringer osv. i all verdens barnefordelingsinformasjon at 'Det anbefales ikke at foreldre bor på steder med stor geografisk avstand med mindre særlige grunner tilsier det.' Eller noe sånt.

Men altså, poenget mitt var at det bare ikke går å lovfeste boplikt på bestemte steder for borgerne i et demokratisk samfunn. Og takk for det.

Penger! Foreldre forstår økonomiske konsekvenser.

Den som reiser med barnet får ikke barnebidrag - pengene settes i sin helhet inn på sperret konto slik at den annen foreldre kan bruke det på barnet når det en sjelden gang får møte han/henne.

f.eks.

[Nyco]

Penger! Foreldre forstår økonomiske konsekvenser.

Den som reiser med barnet får ikke barnebidrag - pengene settes i sin helhet inn på sperret konto slik at den annen foreldre kan bruke det på barnet når det en sjelden gang får møte han/henne.

f.eks.

Pengene settes inn på sperret konto slik at KUN ungene kan bruke dem når de blir 18 mener du vel.

Ellers skal jeg love you at det ikke hadde blitt betalt en femøring!

[Zirine]

Pengene settes inn på sperret konto slik at KUN ungene kan bruke dem når de blir 18 mener du vel.

Ellers skal jeg love you at det ikke hadde blitt betalt en femøring!

Man er forpliktet til å betale barnebidrag til barnet frem til 18 år, åkke som - og sånn synes jeg egentlig det er greit at det er. Dette er en konflikt mellom mor og far - barnet skal ikke lide unødig. Barnet SKAL ha pengene, det er bare rett og rimelig - men når?

Men uansett - den som sabotere samværet skal selvfølgelig ikke ha disposisjonsrett til disse - og engang vil barnet få glede av pengene.

mener iallefall

[Nyco]

Det er da vel et fett om man flytter fra Bergen til Sverige, eller fra Halden? - om alle flytter altså? - Det var snakk om at BEGGE kunne flytte og jobbe i Norge, -de bør vel da ikke jobbe i Bergen akkurat???

*har do helt dom æller?*

Et interessant scenario det der: jeg ringer exn og ber han ta med seg kjerringhelvetet og flytte til sverige med meg og gubben og unga.

Kjerringhelvetet hans ringer sin ex og ber HAM om å ta med seg kjerringhelvetet sitt og flytte med henne og ungen og exn min til sverige. Exn HENNES må ha med seg kjerringhelvetet sitt, OG ungen hennes igjen, som må ha med seg faren SIN igjen...

Hmmm, hadde blitt folksomt over hos søta bror etterhvert :0)

[Nyco]

Man er forpliktet til å betale barnebidrag til barnet frem til 18 år, åkke som - og sånn synes jeg egentlig det er greit at det er. Dette er en konflikt mellom mor og far - barnet skal ikke lide unødig. Barnet SKAL ha pengene, det er bare rett og rimelig - men når?

Men uansett - den som sabotere samværet skal selvfølgelig ikke ha disposisjonsrett til disse - og engang vil barnet få glede av pengene.

mener iallefall

Skjønner hva du tenker. Men jeg bare vet at hadde det vært slik for oss, så ville en viss en ALDRI satt av penger som HAN kunne disponere til samvær.

Og unga hadde ikke sett ham mer enn en gang i året alikevel.

Jeg følger gjerne med på disse diskusjonene her inne fordi jeg sitter i en slik situasjon selv.

Har prøvd å få til en ordning gjennom advokat, med 50-50 deling av ferier, utgifter, fritt samvær når som helst han tilfeldigvis var nerafor osv.

Han gadd ikke svare advokaten min engang. Da MÅ han nemlig forholde seg til et krav om at han stiller opp når det er hans samvær. Og kan ikke lengre bare planlegge som det passer ham med ferier ol.

Sånn som det er nå sier han HOPP og så hopper jeg, selv om vi hadde lagt planer allerede. Nettopp fordi jeg ikke vil straffe ungene mine med å ikke få se faren.

Vel, jeg skal ikke plage deg med problemene ;0) Men jeg har bare så jævelig mye fustrasjon...

[Zirine]

Skjønner hva du tenker. Men jeg bare vet at hadde det vært slik for oss, så ville en viss en ALDRI satt av penger som HAN kunne disponere til samvær.

Og unga hadde ikke sett ham mer enn en gang i året alikevel.

Jeg følger gjerne med på disse diskusjonene her inne fordi jeg sitter i en slik situasjon selv.

Har prøvd å få til en ordning gjennom advokat, med 50-50 deling av ferier, utgifter, fritt samvær når som helst han tilfeldigvis var nerafor osv.

Han gadd ikke svare advokaten min engang. Da MÅ han nemlig forholde seg til et krav om at han stiller opp når det er hans samvær. Og kan ikke lengre bare planlegge som det passer ham med ferier ol.

Sånn som det er nå sier han HOPP og så hopper jeg, selv om vi hadde lagt planer allerede. Nettopp fordi jeg ikke vil straffe ungene mine med å ikke få se faren.

Vel, jeg skal ikke plage deg med problemene ;0) Men jeg har bare så jævelig mye fustrasjon...

Det kan jeg godt forstå Nyco. Men hva med å sette opp en gjensidig avtale om hva som skal skje med sommeren, vinterferien, jul etc. Eller er han helt umulig å snakke med?

Selvfølgelig mener jeg ikke at han skal slutte å betale barnebidrag fordi han selv ikke vil eller har tid til å se barnet sitt. Han kan heller ikke sette de inn på en konto hvis han ikke kan vise til en avtale mellom dere - og hvor du helt klart har sabotert denne avtalen. Det vil jo bli helt meningsløst.

FØRST må han da inngå avtaler som han faktisk holder. Ellers blir det jo helt umulig for deg og barnet - det har jeg ingen problem med å se.

Frustrert? Jeg vet - det er ikke lett å så gjerne ville gjøre det beste alltid.

[email protected] - hvis du vil ta det på mail.

[Nyco]

Det kan jeg godt forstå Nyco. Men hva med å sette opp en gjensidig avtale om hva som skal skje med sommeren, vinterferien, jul etc. Eller er han helt umulig å snakke med?

Selvfølgelig mener jeg ikke at han skal slutte å betale barnebidrag fordi han selv ikke vil eller har tid til å se barnet sitt. Han kan heller ikke sette de inn på en konto hvis han ikke kan vise til en avtale mellom dere - og hvor du helt klart har sabotert denne avtalen. Det vil jo bli helt meningsløst.

FØRST må han da inngå avtaler som han faktisk holder. Ellers blir det jo helt umulig for deg og barnet - det har jeg ingen problem med å se.

Frustrert? Jeg vet - det er ikke lett å så gjerne ville gjøre det beste alltid.

[email protected] - hvis du vil ta det på mail.

Tja, kunne jo være greit å høre en utenforståendes mening om saken faktisk :0)

[Gjest nordkvinne]

Det er jo lov for skilte foreldre å flytte da - - de må bare bli enig om det. Slik er det jo i dag også når det gjelder samværsordninger. Men syns du det er riktig at den ene kan flytte 200 mil unna uten videre, kanskje for å "straffe" en eks som har vært utro el.? Det er så mye bitterhet etter en skilsmisse, og mange foreldre klarer ikke å se klart, slike strenge regler gjør at man VET dette før man får unger, med folk som bor der man ikke vil bo.

Hvorfor er det viktigere for en alenemamma og flytte hjem til sine foreldre, og ta fra ungene sine foreldre i prosessen?

EKS. :

Om jeg hadde giftet meg og flyttet 200 mil fra mine foreldre - så er jo det et valg jeg tar for mitt voksne liv,- jeg får barn med mannen, og har slått rot. Barna føler at dette stedet som er 200 mil fra MIN barndoms dal - som SIN barndoms dal. - - -så skiller jeg meg, for mannen min er en dritt som farer over alle damene på julebordet. Skal jeg DA rykke opp min e unger fra det kjente og kjære og stikke hjem til mor? - og la den jævla horebukken sitte der i byen sin og betale? - og så får ikke ungene se han mer enn til jul og 3 uker på sommeren?

JEG syns ikke det høres riktig ut. Dette er en lov for UNGENE, ikke for en bitter og hevngjerrig forelder.

Som jeg sa så stoler jeg på at voksne oppegående mennesker i de aller fleste tilfeller kan ta avgjørelser som er til beste for barna.

Jeg synes likevel at det er galt å regulere dette i lovs form, en slik lov vil slå uheldig ut for nettopp de som for sin egen og sine barns helse må flytte langt fra barnas far (eller mor). Vi har lest mange skrekkhistorier om hvilke konsekvenser f.eks. blandingsekteskap kan få da spesiellt med muslimske menn, hvis kvinnen i en konflikt da må vente på en rettsavgjørelse for å få flytte kan det være for sent! Det gjelder selvsagt ikke bare med muslimske menn, det er mange gale norske menn også som kvinner og barn må rømme fra og gjemme seg for i årevis.

Jeg mener at en slik lov vil ramme kvinner hardest, og da spesiellt kvinner som lever med drapstrusler og trusler om kidnapping av barna hver eneste dag.

Jeg tror vi klarer oss uten denne loven, kanskje bør det heller bli innført tvungen megling for alle foreldre, ikke bare de gifte.

Uansett hvordan slike ting lovreguleres så vil det alltid slå ut feil for en eller annen part, derfor bør det heller utvises sunn fornuft i hvert enkelt tilfelle.

Jeg mener selvsagt at alle barn har krav på samvær med begge sine foreldre, men det er en ønsketenkning å tro at det alltid kan bli slik.

[Gjest ica]

Som jeg sa så stoler jeg på at voksne oppegående mennesker i de aller fleste tilfeller kan ta avgjørelser som er til beste for barna.

Jeg synes likevel at det er galt å regulere dette i lovs form, en slik lov vil slå uheldig ut for nettopp de som for sin egen og sine barns helse må flytte langt fra barnas far (eller mor). Vi har lest mange skrekkhistorier om hvilke konsekvenser f.eks. blandingsekteskap kan få da spesiellt med muslimske menn, hvis kvinnen i en konflikt da må vente på en rettsavgjørelse for å få flytte kan det være for sent! Det gjelder selvsagt ikke bare med muslimske menn, det er mange gale norske menn også som kvinner og barn må rømme fra og gjemme seg for i årevis.

Jeg mener at en slik lov vil ramme kvinner hardest, og da spesiellt kvinner som lever med drapstrusler og trusler om kidnapping av barna hver eneste dag.

Jeg tror vi klarer oss uten denne loven, kanskje bør det heller bli innført tvungen megling for alle foreldre, ikke bare de gifte.

Uansett hvordan slike ting lovreguleres så vil det alltid slå ut feil for en eller annen part, derfor bør det heller utvises sunn fornuft i hvert enkelt tilfelle.

Jeg mener selvsagt at alle barn har krav på samvær med begge sine foreldre, men det er en ønsketenkning å tro at det alltid kan bli slik.

enig med du

[Gjest xyzæ]

Da bør det jaggu gjelde begge veier.

Jeg flyttet fra den ene enden av Norge til den andre for at mitt barn skulle bli kjent med sin far. Det var han som flyttet fra oss.

Hva skjer, da flytter han tilbake dit jeg kom fra, hadde plutselig fått et fett jobbtilbud han ikke kunne si nei til.

Etter noen måneder flytter jeg og barnet etter, og alle hjerter fryder seg, barnet får bli kjent med sin far, og pappaen er såå glad for at han får være sammen med sitt barn så ofte han vil.

Helt til det var gått et halvt år, da flyttet han igjen. Om jeg flyttet etter - NEI!! Men enkelte mener sikkert at jeg burde gjort det, bl.a. han.

[Gjest mormor]

GUD SÅ ENIG MED DEG JEG ER! :-)

Jeg flyttet selv fra mann og barn - til en by, 2 mil unna - på den måten avsjærte jeg både ungene og meg selv fra muligheten til å være med på hverdagene etc. - den ene skulle slutte skolen tidligere etc. etc. og jeghadde ikke mulighet til å kjøre så langt fram og tilbake to ganger om dagen, og kanskje midt på dagen, så jeg ble helgemamma. Til jeg bygde på samme sted som eksen, -og siden har det fungert :-) Vi bor jo innen samme skolekrets, og det er hipp som happ for dem om de står opp her eller der.

Hørte på radioen også - ei dame fra Bergen, som tok et eks.:

####Et par bor i Bergen, og bor der til ungene er ganske store - 8-9 år. Så få pappa seg jobb i Oslo, og hele familien flytter dit...så bor de i Oslo i 2 år, før far "har seg med sekretæren" (herregud) - og da vil selfølgelig mor ta med seg ungene tilbake til Bergen, hvor de tross alt kommer fra!!###

Mente HUN.

Jeg kunne lese MORS bitterhet ut fra denne innringeren - og hvorfor skulle hun da rive opp ungene IGJEN - for, ikke å bare måtte flytte skole og omganskrets IGJEN -men også miste all daglig kontakt med far.

en er ikke noen dårligere far selv om man er utro....og skal ikke straffes av mor via ungene - men slik blir det ofte praktisert! ERGRER MEG!

Selv kunne jeg gjerne ha flyttet et annet sted, men jeg gjør jo ikke det - så lenge ungene har en far de forguder og vil være sammen med !?!?!

Jeg må som voksen, skilt forelder "finne meg i" at slik har jeg "stelt meg" og jeg har det ikke akkurat plagsomt da! :-)

Å ha en eks man har barn med, FORPLIKTER - jammen.

Det "verste" er at man aldri blir ferdig med disse eksene heller,.... plutselig en dag blir man foreldre sammen igjen, til et lite nurk av et barnebarn.

:-)

[flisa]

Et interessant scenario det der: jeg ringer exn og ber han ta med seg kjerringhelvetet og flytte til sverige med meg og gubben og unga.

Kjerringhelvetet hans ringer sin ex og ber HAM om å ta med seg kjerringhelvetet sitt og flytte med henne og ungen og exn min til sverige. Exn HENNES må ha med seg kjerringhelvetet sitt, OG ungen hennes igjen, som må ha med seg faren SIN igjen...

Hmmm, hadde blitt folksomt over hos søta bror etterhvert :0)

men billig! :-)

[flisa]

Det "verste" er at man aldri blir ferdig med disse eksene heller,.... plutselig en dag blir man foreldre sammen igjen, til et lite nurk av et barnebarn.

:-)

Ja, ikke sant? :-) - - men da er det om å være den beste besten da vettø! *s*

mormor II

[favn]

Penger! Foreldre forstår økonomiske konsekvenser.

Den som reiser med barnet får ikke barnebidrag - pengene settes i sin helhet inn på sperret konto slik at den annen foreldre kan bruke det på barnet når det en sjelden gang får møte han/henne.

f.eks.

Da er du inne på en ny form for straff for frie mennesker som vil bo hvor de vil i et åpent samfunn. Out of the question etter min mening.

Penger er makt, derfor vil nok økonomiske sanksjoner svi. Men husk at i likhet med barnetrygden er bidragsordningen en demokratisk lov, det vil si at den gjelder for _alle_, ikke for noen. Som du vet er bidrag penger samværsforeldre betaler for å gi barna tak over hodet, mat, klær osv. Det sier seg selv at å tilbakeføre penger til bidragsyter vil bli dobbelt feil: Barnas liv forringes betydelig (hvert fall) materielt og bidragsyter 'slipper' å betale for barnas livsopphold.

Ingen familierelasjoner er like. Det gjør det umulig å lovfeste forbud og påbud i forbindelse med at voksne, frie mennesker flytter på seg.

Jeg tror heller på mulighetene for instanser a la familievern, konfliktråd etc., gjerne med jevnlig oppfølging.

[Zirine]

Da er du inne på en ny form for straff for frie mennesker som vil bo hvor de vil i et åpent samfunn. Out of the question etter min mening.

Penger er makt, derfor vil nok økonomiske sanksjoner svi. Men husk at i likhet med barnetrygden er bidragsordningen en demokratisk lov, det vil si at den gjelder for _alle_, ikke for noen. Som du vet er bidrag penger samværsforeldre betaler for å gi barna tak over hodet, mat, klær osv. Det sier seg selv at å tilbakeføre penger til bidragsyter vil bli dobbelt feil: Barnas liv forringes betydelig (hvert fall) materielt og bidragsyter 'slipper' å betale for barnas livsopphold.

Ingen familierelasjoner er like. Det gjør det umulig å lovfeste forbud og påbud i forbindelse med at voksne, frie mennesker flytter på seg.

Jeg tror heller på mulighetene for instanser a la familievern, konfliktråd etc., gjerne med jevnlig oppfølging.

"Da er du inne på en ny form for straff for frie mennesker som vil bo hvor de vil i et åpent samfunn. Out of the question etter min mening."

Jo, visst lever vi i et fritt samfunn. Det burde være en menneskerett å få flytte hvor man vil, og det skal man også kunne gjøre HVIS begge foreldrene er enige. For vi skal huske på at det eksisterer en menneskerett til - retten til samvær med begge foreldrene og begge foreldrenes rett til samvær til barna (hvis ikke retten har sagt noe annet).

Det blir som i trafikken - de mykeste trafikantene er alltid de mykeste og de som har retten på sin side uansett - vi må alltid ta hensyn til dem for de har ingen skjold som beskytter dem hvis ulykken er ute og hvis de nærmeste ikke kan ivareta deres interesser.

"Penger er makt, derfor vil nok økonomiske sanksjoner svi. Men husk at i likhet med barnetrygden er bidragsordningen en demokratisk lov, det vil si at den gjelder for _alle_, ikke for noen. Som du vet er bidrag penger samværsforeldre betaler for å gi barna tak over hodet, mat, klær osv. Det sier seg selv at å tilbakeføre penger til bidragsyter vil bli dobbelt feil: Barnas liv forringes betydelig (hvert fall) materielt og bidragsyter 'slipper' å betale for barnas livsopphold."

Dette må den som har det daglige omsorgen ta ansvaret for. Hvis noen ønsker å sabotere samværet, så må det få følger - følger som får konsekvenser kjapt - ikke etter år i rettsalen når barnet har grodd fast et sted og det blir dobbelt smertefullt å forandre på rutinene.

"Ingen familierelasjoner er like. Det gjør det umulig å lovfeste forbud og påbud i forbindelse med at voksne, frie mennesker flytter på seg. Jeg tror heller på mulighetene for instanser a la familievern, konfliktråd etc., gjerne med jevnlig oppfølging."

Jeg har i alle mine innlegg her i denne tråden gitt uttrykk for at ulike instanser må inn i bildet. Det kan ikke være sånn at den som har besøksrett kan stoppe bidrag etter eget forgodtbefinnende. Man må først søke å finne løsning på problemet selv, klarer man ikke det, må fagpersoner inn å megle, gi råd, si sin mening ...

De fleste foreldre i dag er flinke til å komme til en samværsordning som fungerer - det er i de tilfeller hvor det ikke gjør det at man må kunne ha regler og midler til å forhindre at den ene av foreldrene tar med seg barna og flytter langt bort og avskjærer den andre fra omsorg.

Jeg er klar over at det finnes ulike familierelasjoner, men jeg har sagt gang på gang i denne tråden at er det snakk om kriminelle handlinger, at det IKKE er til barnets beste at begge foreldrene har samvær, vel, så må dette komme frem på en eller annen måte. Uttalelse fra barnevern, konfliktsråd, anmeldelse e.l. Disse må helt klart bli beskyttet på en eller annen måte - men det må også de barna som ønsker å ha kontakt med sin far/mor, men som blir avskåret fra dette.

[Zirine]

Da bør det jaggu gjelde begge veier.

Jeg flyttet fra den ene enden av Norge til den andre for at mitt barn skulle bli kjent med sin far. Det var han som flyttet fra oss.

Hva skjer, da flytter han tilbake dit jeg kom fra, hadde plutselig fått et fett jobbtilbud han ikke kunne si nei til.

Etter noen måneder flytter jeg og barnet etter, og alle hjerter fryder seg, barnet får bli kjent med sin far, og pappaen er såå glad for at han får være sammen med sitt barn så ofte han vil.

Helt til det var gått et halvt år, da flyttet han igjen. Om jeg flyttet etter - NEI!! Men enkelte mener sikkert at jeg burde gjort det, bl.a. han.

Hvis han velger å flytte fra deg og barnet og fra stedet hvor dere hadde samlivet til en annen kant av landet, er det hans valg - han velger selv at han ikke ønsker samvær med barnet og da kan ingen tvinge han heller. Ingen kan heller forvente at du skal flytte etter - du bor i barnets nærmiljø og der hvor han/hun har sine venner - her er det han som må ta konsekvensene av egne valg. Du avskjærer han ikke fra omsorg hvis han ønsker.

Altså - en annen situasjon.