Kvinne i evig krise

[Gjest ikke undertegnet]

Hva gjør en med en kvinne som er i evig krise? Hun lytter aldri til andre, klager uavbrutt, gråter, spiller liten pike eller forsøker seg på smigring/overtalelse hver gang hun ikke får viljen sin.

Får hun det ikke som hun vil, nekter hun å snakke med oss til vi endrer mening.

Vi må samarbeide med henne, så å komme seg vekk er ikke et alternativ.

[Gjest K@nskjus]

Det kommer an på HVORFOR huner i krise!

Er det en sykdom eller er hun utslitt av for mye arbeid eller for lite omtanke fra ndre. Eller har hun rett og slett den personligheten og har alltid hatt den?

Er det mora di, tanta di, bestemora di, kona di, søstera di? Det er jo stor forskjell på HVOR mye du må ha med henne å gjøre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En diskuterer seg frem til felles grenser som en setter for henne. Deretter holder en seg konsekvent til disse grensene.

En belønner ønsket adferd og straffer uønsket adferd.

[Gjest nattsvart]

En diskuterer seg frem til felles grenser som en setter for henne. Deretter holder en seg konsekvent til disse grensene.

En belønner ønsket adferd og straffer uønsket adferd.

Var ikke klar over at du er for adferdsterapi. Bruker du det ovenfor pasientene dine også? Har du i såfall inngått avtale med dem om det? Personlig er jeg sterkt i mot all form for adferdsterapi.Jeg mener bruk av adferdsterapi viser null forståelse og respekt for mennesket bak adferden Synes man har tapt dersom man tar i bruk det.

[avil]

Var ikke klar over at du er for adferdsterapi. Bruker du det ovenfor pasientene dine også? Har du i såfall inngått avtale med dem om det? Personlig er jeg sterkt i mot all form for adferdsterapi.Jeg mener bruk av adferdsterapi viser null forståelse og respekt for mennesket bak adferden Synes man har tapt dersom man tar i bruk det.

Man har aldeles ikke tapt hvis man finner grenser og holder fast i dem. Man har heller ikke tapt hvis man skjønner at det er en viss logikk i at folk gjør det de får belønning for.

Snarere tvert om.

Hvis jeg overser ungen min uansett hvor mye initiativ hun tar til å leke, delta i ting jeg gjør osv, men kaster meg over henne med masse oppmerksomhet når hun griner, hva lærer hun da?

Hvis jeg unngår kollegaen min og syns hun er kjip og kjedelig, men når hun har ekteskapsproblemer så er vi bare sååå buddies, hva lærer hun da?

Folk lærer jo hele tiden hva som skal til for å bli sett, elsket, likt, få oppmerksomhet...- jeg vil kalle det å bli kjent med andre og verden rundt seg. Hvis man har som hoved-strategi å syte og klage, og ikke tør å fortelle vitser, så er det jo gøy hvis folk ler og koser seg når man for en gangs skyld tør å prøve på en morsomhet!

Er dette atferdsterapi? Eller å være bevisst om hvordan vi er sammen med andre?

Jeg syns det høres ut som en utmerket idé å gi damen mer oppmerksomhet (belønning) på samarbeid og jobb-fokus, og mindre oppmerksomhet på syt og klage (uønsket atferd).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Var ikke klar over at du er for adferdsterapi. Bruker du det ovenfor pasientene dine også? Har du i såfall inngått avtale med dem om det? Personlig er jeg sterkt i mot all form for adferdsterapi.Jeg mener bruk av adferdsterapi viser null forståelse og respekt for mennesket bak adferden Synes man har tapt dersom man tar i bruk det.

Ja, adferdsterapeutisk tenking er en del av det jeg bruker både overfor pasienter, medarbeidere og andre mennesker jeg omgås.

Jeg prøver å gi mer og positiv respons på ønsket adferd og mindre respons på uønsket adferd.