Flytterett og tvangsflytting

[Frodo1365380371]

Jeg har fulgt med på den pågående debatten om "flytteforbud for skillsmisseforeldre". Et problem jeg ikke har sett berørt er dette. Slik det i dag er så innebærer hvovedomsorgsforelder en de facto tvangsflytting for samværsforelderen: Enten flytter du også til en by 600 km unna eller så mister du mesteparten av kontakten med dine barn. Er dette rimelig.

En lov som sier at du kan så gjerne flytte, men da kan du ikke uten videre ta barna med deg kan da bare være av det gode. Det betyr at i slike tilfelle skal hovedomorg vurderes på nytt. Dette ville nok fått mange til å tenke seg om før de flyttet - og slik redusert antallet bitre rettsaker om barneomsorgen.

Hilsen Frodo

[snooker]

Jeg har ikke fulgt så godt med på debatten, men det er en ting som slår meg: Skal ett eventuellt "forbud" mot flytting trekkes så langt at den som har omsorgsretten ikke kan flytte for å få seg en jobb? Skal man forlange at han/hun skal bli boende på ett sted, og leve på sosialen, i stedet for å kunne flytte til ett sted med jobb og bedre inntekt til fordel for seg selv og barna?

[Frodo1365380371]

Jeg har ikke fulgt så godt med på debatten, men det er en ting som slår meg: Skal ett eventuellt "forbud" mot flytting trekkes så langt at den som har omsorgsretten ikke kan flytte for å få seg en jobb? Skal man forlange at han/hun skal bli boende på ett sted, og leve på sosialen, i stedet for å kunne flytte til ett sted med jobb og bedre inntekt til fordel for seg selv og barna?

Ja, hva om hovedomsorgshaver har prøvd alle andre løsninger for å få en jobb. Og fummet at h*n ikke har noen annen løsning enn å flytte. Hva da med den andre forelderen, hva om h*n ikke får jobb på det stedet han blir tvangsflyttet til?

Poenget er at om noen av foreldrene vil flytte bør de ikke, som i dag, kunne ta som en selvfølge at de kan ta barna med seg.

Det er et faktum at enkelte foreldre i dag "løser" samværskonflikter ved å flytte langt unna den andre forelderen.