Hva skal jeg gjøre?

[Gjest victoria80]

I det siste har jeg fått det litt bedre igjen.Tenker ikke så mye på det som skjedde i syden nå selv om disse tankene dukker opp av og til.Har forresten også begynt på arb.med bistand, og hun tilretteleggeren som jeg har der behandler meg ut i fra papirer.Sist gang jeg var der så hun til meg at hun hadde lest i papirene mine at jeg hadde problemer med det og det.Jeg tok meg veldig nær av enkelte ting hun sa om meg, og jeg har tenkt til å ta det opp med henne neste gang jeg skal dit.Mitt ønske er å bli behandlet som den personen jeg er og ikke ut i fra papirer.Hun trodde heller ikke at jeg hadde de psykiske problemene som hovedproblem,men hun trodde der i mot at jeg hadde sosialeproblemer.Noe som ikke stemmer helt.

Etter å ha vært hos ho på arb.med bistand i to ganger,sa hun at hun kjente meg så godt nå.Så sa hun at hun vanligvis brukte lengre tid med å bli kjent med folk,men hun trengte ikke det med meg.Skjønner ikke hvorfor hun sa det.Jeg har jo nesten ikke fortalt henne om mine psykiske problemer.Regner med at hun mente det på grunn av det hun hadde lest i papirene mine.Hun sa også at hun skulle lete etter jobb til meg alle rede, og jeg som er så usikker på henne enda.Det viser seg via at jeg gruer meg når jeg skal til henne til torsdag igjen.Hva skal jeg gjøre med det og med at hun behandler meg ut i fra papirene mine?

Angående behandleren på poliklinikken og den psykiatriske sykepleieren i kommunen,har jeg ikke vært hos noen av dem på en måned.Jeg skjønner at det tar tid på poliklinikken fordi de har mange pasienter å behandle.

Måtte ringe til den psykiatriske sykepleieren for å avbestille timen på grunn av at ingen var hjemme når det kom snekkere til huset i dag.Fikk da time om 1måned, og da sa jeg i fra at jeg ønsket en time med henne tidligere.Heldigvis så lot det seg ordne at jeg fikk en time om 14dager i stedet for.Synes det er slitsomt at det er så lenge til mellom hver time hos henne.Når jeg virkelig har behov for å snakke om noe til noen,så har jeg aldri time.

[neuni]

det høres ut som om du føler at behandlerne og folka rundt deg går litt fortere fram enn du føler er riktig for deg.

ei ser etter jobb til deg, ei anna gir deg sjelden timer.

kanskje du trenger å få gitt uttrykk for at du føler dei går litt for fort fram? at du trenger meir tid for å kjenne deg trygg nok?

for det er det som er viktig, at -du- kjenner deg trygg på deg sjølv og dine behov, ikkje at -dei- kjenner seg trygge på deg og dine behov.

lykke til!