Jeg er en følsom, romantisk dott. Hun er tøff og likegyldig.

[Gjest 22 år gammel gutt]

I natt var jeg så rasende på kjæresten min at jeg ikke klarte å ligge ved siden av henne. Jeg måtte stå opp og gå en tur før jeg kunne komme tilbake og legge meg.

Før vi la oss, begynte hun å reie opp, og hun røsket puta fra under hodet mitt, trakk putevaret over og slengte den oppå hodet mitt. Uten å si noe. Det kokte inni meg, men jeg sa ikke noe.

Det her er klart bare toppen av isfjellet. Jeg synes hun er ei sur hurpe i blant, men stort sett er hun utrolig søt og sjarmerende, intelligent og sexy. men jeg er jo forelsket i henne. Men vi er nok ubalansert også der.

Hun retter meg stadig, blir sur når jeg ikke skjønner hva hun mener med en gang. Hun sier selv at hun er frekk av natur. Og at jeg er for snill, for den sags skyld.

Dette må jo høres kjent ut for mange. Jeg tror ikke hun hadde tolerert å bli behandlet slik hun behandler meg, i alle fall ville hun ikke reagert med taushet eller unnskyldninger, slik jeg gjør. Jeg høres ut som en klassisk pingle. Men jeg er egentlig ikke det. Men hun har helt klart "makt" over meg, siden jeg er forelsket i henne. Men det er jo ikke en makt hun har bedt om.

Vi hadde det veldig bra for noen måneder siden, men har vært borte fra hverandre en stund, og jeg har savnet henne voldsomt. Når jeg kom tilbake nylig, har det vært meg som har vært kommet med komplimenter, kjærtegn, hjulpet henne og forsøkt å kysse henne. Hun har vært unnvikende. Jeg føler meg sånn passe patetisk nå som jeg skriver dette, og vi høres vel ikke mye ut som kjærester, men hun synes jeg har oppført meg rart siden jeg kom.

Kanskje har jeg det, jeg husker ærlig talt ikke hvordan jeg oppførte meg mot henne de siste månedene før vi var borte fra hverandre. Og jeg har vært nervøs for å treffe henne igjen. Og når jeg er nervøs oppfører jeg meg ofte slig jeg tror jeg burde gjøre. Men hun har ikke gitt meg noe kjærestedulling, så det føles dumt at det bare er meg som driver på.

Jeg tror ikke hun respekterer meg.

I natt tenkte jeg, at jeg må ta meg sammen. Det går ikke an at jeg holder sinnet inne, det er ikke sunt. Jeg må reagere med en gang jeg føler meg overkjørt, dissa, umyndiggjort osv. Men det blir nok ikke lett, vi har vært sammen lenge, og det blir vanskelig å komme ut av et gammelt spor.

Noen som har råd, erfaringer eller kommentarer?

[Gjest carlina]

Du sier det vel godt selv:jeg tror ikke hun respekterer meg!

Jeg tror du har rett i den settningen.som jeg ser det har du to valg.Enten for du vise henne ditt sinne og varsle om at nok er nok,kanskje er hun typen som trenger å bli satt på plass?

Hvis du ikke føler deg vel med å gjøre det i frykt av å miste henne,bør du fortelle henne det på din måte!

Men ikke undertrykk deg selv over en jente som ikke er bra for deg,når det finnes jenter der ute som kanskje passer deg bedre!

[naiv]

Du må være deg selv - på godt og ondt. Noe annet er uholdbart i lengden. Da vil tiden vise om forholdet har en fremtid.

[Gjest samme båt]

hei.

hadde det likedan, og har det tildels likedan nå. tror løsningen må være og bare slippe det ut. jeg får det ikke til for at jeg er så jævli redd at hun skal gå ifra meg, så da biter jeg det i meg, og heller føyer henne. har vært bevisst på dette, og lar meg ikke føye meg lengre, det som faktisk skjedde var at hun etterpå ble i bedre humør, merkelig nok. tror det er no sånt at hun føler at hun må ta ansvar for begge, og da blir hun sint.

i perioder er det bra, men så begynner hun plustelig på igjen, gjører på hele tia, virker som om hun prøver og ta kontrollen, og da er det et lite helvete, lett og bare føye seg bare for og få det stillt, men da blir det bare værre i det lange løp....

prøv først og si det til henne, skkurat som det føles.

det stor gjennombruddet til os kom en gang vi var i nabobyen for og kjøpe en gave, da krangla vi skikkelig på en restruant, og hun sa at jeg skulle bare stikke, og at hun ikke ville se meg mer...... og så gikk det en time å så ringte hun meg og lurte på om jeg var sur på henne, vi prata litt på telefonen, og så henta jeg henne og vi kjørte hjem, ikke noe gavekjøp, men vi kom bedre ut av det ossimellom....

tjaja, mye rabling fra meg, håper du finner noe som hjelper