Trenger råd!

[crackle]

Hei

Hadde vært fint med et råd HVA jeg skal gjøre.

Jeg er såkalt manisk depressiv og den siste tiden(et-to år) har jeg vært ganske bra, men nå føler jeg meg ganske i ubalanse igjen. Problemet er: jeg vet ikke om det er bare midlertidig eller om jeg kommer til å få en depresjonsperiode, jeg er ikke sikker på hvordan "syklusene" på sykdommen er på meg ennå, er bare 19 år. Men er ofte veldig variabel, selvfølgelig, men nå har det vart lengre enn det vanligvis gjør..Føler at jeg mister grepet. Og jeg har planer om å reise utenlands for å jobbe. (MÅ reise før 10sept om jeg skal.) Men.. om jeg får depresjonsperiode da så har jeg et problem, for da "kræsjer" jeg fullstendig!

HVEM skal jeg kunne snakke med for å drøfte dette? Det er viktig for meg å vite hva jeg burde gjøre med denne saken...

Jeg kan ikke snakke med vennene mine om dette, de vet ikke nok; kan heller ikke snakke med foreldrene mine, for de blir så bekymret. Har slutta hos psykologen, de vil bare putte i meg lithium, hvilket jeg nektet. Var også hos en annen psykiater som det også ble slutt hos, hun følte at hun ikke kunne hjelpe meg, det eneste hun var interessert i var å putte i meg medisiner.. NEI, jeg bruker fontex, det er nok.

Jeg vil ikke ha mer medikamenter, jeg vil bare ha hjelp og RÅD!

Men hvem kan man snakke med dette om?

[neuni]

eg har egentlig ikkje noko svar til deg, men eg berre stusser over at du ikkje vil bruke medisiner. bipolar lidelse er jo ein sjukdom der man faktisk får god hjelp av nettopp medisiner, og som er vanskelig å holde i sjakk uten. koffor vil du ikkje bruke medisiner når dei hjelper?

[Gjest Soool]

Når du ikke vil høre på rådene som faktisk vil hjelpe deg (nemlig litium eller andre stemningsstabiliserende), så blir det litt vanskelig å hjelpe deg.

[crackle]

eg har egentlig ikkje noko svar til deg, men eg berre stusser over at du ikkje vil bruke medisiner. bipolar lidelse er jo ein sjukdom der man faktisk får god hjelp av nettopp medisiner, og som er vanskelig å holde i sjakk uten. koffor vil du ikkje bruke medisiner når dei hjelper?

Hvorfor ikke medisiner?

Jo..Har for det første prøvd litt medisiner, Orfiril og slikt, og da ble jeg helt "flat" og forandret på en dårlig måte, alle følelser, kreativitet(driver m kunst), personlighet og alt ble nesten "vekk". Aldri mer. Reagerer generelt dårlig på medisiner.

Redd for bivirkninger også. Og lithium kan resultere i at man legger på seg, hvilket ikke kommer på tale. Ja, jeg er vel forfengelig, men jeg vet at jeg ikke kan takle å legge på meg.

Bruker Fontex da, ikke ille bivirkninger og den forandrer ikke personligheten min, som jeg mener orfiril og andre medisiner jeg har prøvd gjør.

Jeg har klart meg så langt uten mer medisiner, men det blir tungt når jeg har vanskelige perioder og ingen som jeg kan snakke med for å hjelpe meg..!

Har ingen å støtte meg til og spørre om råd uten at de enten sier: "Ta deg sammen" eller "bruk mer medisin!".

Jeg føler at medisiner bare ødelegger meg. Men siden jeg er så vanskelig og nekter å putte i meg flere medikamenter og heller vil ha hjelp til å takle ting på andre måter(samtaleterapi, eller hva nå enn som funker) så regnes jeg som et vanskelig eller håpløst tilfelle.

*sukk*

[neuni]

Hvorfor ikke medisiner?

Jo..Har for det første prøvd litt medisiner, Orfiril og slikt, og da ble jeg helt "flat" og forandret på en dårlig måte, alle følelser, kreativitet(driver m kunst), personlighet og alt ble nesten "vekk". Aldri mer. Reagerer generelt dårlig på medisiner.

Redd for bivirkninger også. Og lithium kan resultere i at man legger på seg, hvilket ikke kommer på tale. Ja, jeg er vel forfengelig, men jeg vet at jeg ikke kan takle å legge på meg.

Bruker Fontex da, ikke ille bivirkninger og den forandrer ikke personligheten min, som jeg mener orfiril og andre medisiner jeg har prøvd gjør.

Jeg har klart meg så langt uten mer medisiner, men det blir tungt når jeg har vanskelige perioder og ingen som jeg kan snakke med for å hjelpe meg..!

Har ingen å støtte meg til og spørre om råd uten at de enten sier: "Ta deg sammen" eller "bruk mer medisin!".

Jeg føler at medisiner bare ødelegger meg. Men siden jeg er så vanskelig og nekter å putte i meg flere medikamenter og heller vil ha hjelp til å takle ting på andre måter(samtaleterapi, eller hva nå enn som funker) så regnes jeg som et vanskelig eller håpløst tilfelle.

*sukk*

eg skjønner at du ikkje vil bli "flat" (driver også med kunst).

eg veit ikkje så mykje om bipolar og medisiner mot det, men med ssri så er det jo gjerne sånn at hvis ein type medisin har bivirkninger man ikkje liker, så kan det hende at ein annan type ikkje har det.

kunne du tenkt deg å bruke medisin dersom det ikkje gav slike bivirkninger som du nevner?

meiner å huske at lamictal er ein medisin som blir brukt til bipolare...kanskje den kan duge?

no prøver eg altså berre å finne løsninger som kan være ok for deg, eg seier ikkje at du må eller skal men med denne diagnosen kan det kanskje være bryet verdt å teste fleire typer medisin, for å sjå om du finner ein type som virker slik du vil..

men som sagt - eg forstår din skepsis, eit forflata følelsesliv er ikkje noko ok, og iallfall ikkje for ein kunstner!

og på samme måte som mange seier "bruk medisin", så kan man jo også forsøke med intensivert samtaleterapi når du merker at ting skjer. dersom det gjer susen, så er det jo ikkje noko problem )

det viktigste i så måte må vel være å jobbe med negative tankemønstre. sjå kor dei kjem fra, og korleis du kan bryte dei...for å gi deg eit "våpen" mot depressive faser. og likedan lære deg til å følge med på om du "tar av" i retning mani. (eg veit ikkje hvilken type bipolar du er, om du har maniske faser også?)

sjølv er eg ikkje bipolar, men har/har hatt depresjon og angst, går på efexor og har brukt vival i ein kort periode. har gått i terapi i snart 2 år. eg merka at eg kunne ha tendenser til å "ta av", at humøret gikk rett i taket og eg blei i overstadig godt humør. og at dersom eg klarte å holde igjen litt på dette, så blei ikkje den påfølgende nedturen (som hadde det med å komme) like dyp. som om følelseslivet går i sinusbølger liksom, og dybden tilsvarer høyden..

vel, det er kjempemange ting man kan ta tak i reint mentalt/psykisk/samtaleterapeutisk, som vil være nyttige for deg uavhengig om du før eller sia bestemmer deg for å prøve ut fleire medikamenter. eg har sjølv fått enormt utbytte av terapien eg har gått/går i, så eg kan skravle leeenge om sånt... dersom skravlinga mi virker fornuftig, kan du jo få meir av den via [email protected] er eg bare masete og slitsom, så slipper du

lykke til uansett!

[crackle]

eg skjønner at du ikkje vil bli "flat" (driver også med kunst).

eg veit ikkje så mykje om bipolar og medisiner mot det, men med ssri så er det jo gjerne sånn at hvis ein type medisin har bivirkninger man ikkje liker, så kan det hende at ein annan type ikkje har det.

kunne du tenkt deg å bruke medisin dersom det ikkje gav slike bivirkninger som du nevner?

meiner å huske at lamictal er ein medisin som blir brukt til bipolare...kanskje den kan duge?

no prøver eg altså berre å finne løsninger som kan være ok for deg, eg seier ikkje at du må eller skal men med denne diagnosen kan det kanskje være bryet verdt å teste fleire typer medisin, for å sjå om du finner ein type som virker slik du vil..

men som sagt - eg forstår din skepsis, eit forflata følelsesliv er ikkje noko ok, og iallfall ikkje for ein kunstner!

og på samme måte som mange seier "bruk medisin", så kan man jo også forsøke med intensivert samtaleterapi når du merker at ting skjer. dersom det gjer susen, så er det jo ikkje noko problem )

det viktigste i så måte må vel være å jobbe med negative tankemønstre. sjå kor dei kjem fra, og korleis du kan bryte dei...for å gi deg eit "våpen" mot depressive faser. og likedan lære deg til å følge med på om du "tar av" i retning mani. (eg veit ikkje hvilken type bipolar du er, om du har maniske faser også?)

sjølv er eg ikkje bipolar, men har/har hatt depresjon og angst, går på efexor og har brukt vival i ein kort periode. har gått i terapi i snart 2 år. eg merka at eg kunne ha tendenser til å "ta av", at humøret gikk rett i taket og eg blei i overstadig godt humør. og at dersom eg klarte å holde igjen litt på dette, så blei ikkje den påfølgende nedturen (som hadde det med å komme) like dyp. som om følelseslivet går i sinusbølger liksom, og dybden tilsvarer høyden..

vel, det er kjempemange ting man kan ta tak i reint mentalt/psykisk/samtaleterapeutisk, som vil være nyttige for deg uavhengig om du før eller sia bestemmer deg for å prøve ut fleire medikamenter. eg har sjølv fått enormt utbytte av terapien eg har gått/går i, så eg kan skravle leeenge om sånt... dersom skravlinga mi virker fornuftig, kan du jo få meir av den via [email protected] er eg bare masete og slitsom, så slipper du

lykke til uansett!

Takker for godt og forståelsesfullt svar!!

Flott at noen forstår at jeg ikke har lyst til å gå omkring som en zombie i livet!

Jeg er så utrolig mye bedre enn for to-tre år siden av denne sykdommen, jeg har funnet måter å takle det på! Men, noen ganger så blir det litt tungt, men det ser ut til at om jeg er på det i det store bildet, så går det riktig vei!

Ja, jeg er foresten både manisk og depressiv, men jeg svinger veldig mye i forskjellige varianter og grader av sinnstemninger, så typisk bipolar vil jeg ikke si at jeg er!

Godt mulig jeg sender en mail!

Takk igjen for svar!