Nå har jeg fått nok!!

[Gjest Richard]

Jeg er en mann på 24 år som sliter med en ekstrem usikkerhet.

Det aller største problemet mitt er at jeg føler at jeg sjelden har noe å prate med folk om, og jeg blir av den grunn oppfattet som kjedelig og uinteressant.

Jeg har vært veldig sjenert og beskjeden fra barnsben av, og jeg satt mye for meg selv da jeg var yngre fordi jeg var så innadvendt.

Vet det er en tåpelig ting, men kanskje er det noen av dere som har opplevd å ha det slik og kan komme med noen synspunkter/inntrykk/forslag?!?

[Utafor]

Hei, når angsten og depresjonen min ikke har overtaket på meg så føler jeg det nettopp slik du beskriver. Føler at jeg har så lite å snakke med folk om.. er ikke spennende nok. Jeg glir veldig lett inn i en folkemengde uten at folk faktisk legger merke til meg. Ser meg ikke.. jeg vet ikke helt om jeg har noen råd til deg, hadde jeg visst en løsning på dette hadde jeg nok kommet meg ut av det selv. Men jeg har fått mange råd om å skaffe meg en hobby, en interesse og så begynne å snakke med folk om denne. Vet at det er enklere sagt enn gjort.. Ønsker deg lykke til, det er ikke godt å føle det på denne måten.

Mvh

[Sør]

Hei,

Det åpenbare rådet må være å skaffe deg en hobby slik at du treffer mennesker og har noe å snakke med dem om.

For eksempel kan du i disse dager melde deg på forskjellige aftenkurs, for eksempel fransk eller spansk...

Der vil du møte nye mennesker, og dere vil automatisk ha noe å snakke sammen om (fransk!).

Jo før du samler styrke til å "gjøre noe med det" jo bedre - det er du som er den store vinneren ved å komme deg ut blant folk.

Med vennlig hilsen

[Gjest Richard]

Hei. Takk for svarene. Jeg vil bare understreke at jeg ikke lider av verken angst eller depresjon og jeg er ikke redd for å være ute blant folk, men kan skjønne at det kunne misforstås. Jeg har bare det jeg vil karakterisere som veldig dårlig selvtillit.

Jeg studerer og går på en skole hvor det er et kjempefint miljø og jeg har mange venner. Problemet er bare det at jeg føler at hvis jeg sier noe vil det oppfattes som dumt, uinteressant og "stemple" meg som en "ikke har noe fornuftig å komme med". Jeg er rett og slett lei av å være "han som ikke prater om annet enn været", og det har sånn smått begynt å tære på humøret mitt.

[rodell]

Hei. Takk for svarene. Jeg vil bare understreke at jeg ikke lider av verken angst eller depresjon og jeg er ikke redd for å være ute blant folk, men kan skjønne at det kunne misforstås. Jeg har bare det jeg vil karakterisere som veldig dårlig selvtillit.

Jeg studerer og går på en skole hvor det er et kjempefint miljø og jeg har mange venner. Problemet er bare det at jeg føler at hvis jeg sier noe vil det oppfattes som dumt, uinteressant og "stemple" meg som en "ikke har noe fornuftig å komme med". Jeg er rett og slett lei av å være "han som ikke prater om annet enn været", og det har sånn smått begynt å tære på humøret mitt.

Men så er spørsmålet: Er det så dumt og uinteressant det du har å si når du åpner munnen, eller er det bare noe du tror? Jeg tipper at det ofte er det siste. Som du sier, så har du dårlig selvtillit. Prøv å legge merke til hva det nå egentlig er de andre sier og snakker om. Man oppdager ofte at det ikke er så enormt glupt eller interessant alltid.

[Gjest Seline]

Dette er veldig vanlige følelser å ha, selv for de som virker trygge og populære.. Bare så det er sagt

Man kan jobbe med slike ting selv. Du kan endre mye på å øve deg i trygge omgivelser, og så overføre dette til nye miljøer. Hvis du prøver å fortelle litt fra livet ditt f.eks i familiesammenhenger først, så kan du kjenne etter hvordan du føler det når du er trygg, og så fokusere på denne følelseni andre situasjoner. Prøv å snakke om forskjellige ting hjemme først, som studiene dine, venner, samfunnsdebatt, osv.

Jeg hadde noen liknende problemer før, men jeg har øvd meg med venner og familie, og har blitt helt kvitt slike tanker du har. Jeg gjorde noen tankeøvelser om kvelden før jeg sovnet i lang tid; jeg satte meg selv inn i situasjoner som føltes utrygge, og konsentrerte meg veldig hardt for å "føle" meg glad, positiv og trygg i den situasjonen. Det gikk ikke lang tid før det hadde hjulpet meg betraktelig og det var en enorm lettelse! Jeg bruker fortsatt sånne metoder i perioder som usikkerheten kan komme tilbake, og det hjelper meg veldig raskt. Det _kan_ være verdt et forsøk, men det krever litt trening, fordi du må kjenne etter ordentlig, og konsentrere deg ganske hardt.

Et annet tips kan være å alltid være i forkant av studier osv., da har du alltid noe å snakke med de andre om, studiene er jo noe alle er interessert i. Å vite en del forskjellig, lese bøker, og "utvide horisonten" i det hele tatt er alltid et bra triks for å ha noe å snakke om. F.eks film og musikk er gode temaer, litteratur osv. Det er alltid interessant å prate med folk som er opptatt av noe, nesten samme hva det er.

[Nyco]

Enig med du, nok er nok ;0) Det hjeper å vite at faktisk så tenker de fleste andre akkurat det samme! De er bare flinkere å skjule det enn deg.

Som sør sa, skaff deg en hobby. Begynn med noe du liker, enten det er filmklubb eller modellfly. Noe du er flink til!

Så oppdager du fort at du har en MASSE smart å fortelle andre med samme interesse, som kanskje ikke er like flink som deg! Så skal du se at selvtilliten vokser :0)