Har noen et råd?

[Gjest eselet]

Jeg er en jente som egentlig burde smile og ha det riktig så bra. Har en nydelig liten sønn på halv året og en skikkelig mann. jeg er hjemme og koser meg, men jobber hver annen helg.

Men noe er galt, jeg har riktignok diagnosen Manisk depressiv lidelse, men har ikke nedtur, eller har jeg det?

Livet er så kjipt, syntes jeg.

Er nok trett av å være oppe om natten, men jeg kjenner at frykten kommer når jeg legger meg.

Ikke er jeg mørkeredd heller men jeg er redd. Redd for at min mann skal en dag si stopp, nå gidder jeg ikke mer og så ta junior med.

Merkelig det der, for jeg vil helst bare rømme min vei, la de være alene, jeg fortjener ikke dem. Og jeg vet at de får det bedre enn hvis jeg er her.

Men så er jeg så glad i dem begge, men jeg vil samtidig dø.

Ute på badet er det mange muligheter til å skade meg selv, og inni hodet mitt er det som om det er sorte små troll som tar styringen over meg, ber meg om å drepe meg selv.

Er jeg klin kokkos gal?

Jeg er en person som ikke klarer å ta meg sammen, nå om dagen, jeg bare gråter. Tør ikke være hjemme, av frykt for at de skal finne meg, og plage meg.

Min lille sønn fortjener å ha en bedre mor, jeg klarer ikke en gang å ta huset, så alle kritiserre meg for det. Hvordan skal jeg få dem til å forstå at jeg bruker alle kreftene jeg har på å hindre meg selv i å være selvdestruktiv? + det å ta vare på sønnen min.

Har noen et råd, bør jeg bare dra min vei, eller rett og slett bare dø?

Vil følge stemmene mine tror jeg, og forsøke å fjerne de ekle monstrene jeg ser på veggen og overalt.

HJELP!!!!!!!!!!!!

[Gjest rota]

Du har vel en lege som behandler deg for din bipolare lidelse?

Kanskje det er lurt og ta kontakt med den legen nå, eller hva tror du?

[Gjest casey]

Du er bare et menneske og det er bare så mye du kan klare og gjøre. Vær snillere med deg selv. Du dømmer deg selv for mye. Tankene dine er tunge og vanskelige. Fortell mannen din om hvordan du har det. Ikke røm fra problemene dine eller prøv å ta letteste vei bort fra alt og alle. Se dem i hvitøyet og konfronter det som plager deg. Oppsøk en tillitsfull lege hvis du vil prate med noen utenforstående.

Jeg er ingen ekspert på psykiske lidelser, men jeg ønsker deg lykke til. Du kommer til å klare deg.

[Bakken]

Stakkars deg, du må få hjelp. Jeg vet hvordan du har det, og er heldigvis frisk igjen. Unner ingen å ha det slik som det. Dersom du ønsker å sende meg en mail, så må du gjerne det.