Bulimi?

[Amanda2]

Jeg er stemor til en gutt på 10 år, som spiser omtrent det han kommer over hvis vi ikke begrenser ham.

Vi må stoppe ham ved middag, ellers spiser han så mye at han knapt kan gå etterpå, og når han går fra bordet stappmett kan han si at han gleder seg til neste måltid.

Han kan bli fristet av nesten hvilken mat som helst, et eksempel er at jeg hadde med noen boller som var minst en uke gamle og vi to skulle mate endene, og han forsto ikke hvorfor han ikke kunne få dem til å spise.

I går skjedde det noe som får meg til å skrive inn her:

Han spiste seg sprekkmett ved middagen, og en times tid etterpå skulle vi ha vafler, noe han spiste flere av. Vi måtte stoppe ham da han fikk vondt i magen (han var så mett, men han ville ha mer), det gikk ca. 5 minutter og så kastet han opp. Jeg har ikke så god greie på spiseforstyrrelser, men det må vel være noe alvorlig galt når han ikke klarer å stoppe å spise, og spiser til han kaster opp?

Det hører med til historien at han er halvparten av tiden hos sin mor, og der får han spise det han vil og når han vil. Kan det være at han bare er vant til å spise mye? Men da ville han vel ikke kastet opp?

Så det jeg lurer på er hva vi kan gjøre for å hjelpe ham med dette? Jeg vet at moren hans har sagt at han må spise mindre fordi han er blitt overvektig(ikke mer enn broren hans var på samme alder, og han strekte seg i løpet av et par år og er slank og fin nå), mens vi har vært mer opptatt av å begrense ham, og følge med på hva han spiser uten at han legger merke til dette.

Etter det jeg har lært, skal du ikke slanke unger, og ikke fortelle dem at de trenger å slanke seg. Vi har snakket om at "kroppen vår trenger.....osv.", og ikke "du trenger..."

Vi har snakket om kosthold og hva kroppen trenger og ikke trenger.

Er dette feil?

Hva sier man til en 10 åring med disse problemene?

Bør vi gå til en lege med ham, eller kanskje uten ham?

Kan noen hjelpe?

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Amanda2! Det er ikke uvanlig at gutter i 10 årsalderen kan spise relativt store mengder med mat, spesielt når det er noe de liker. Det er viktig for å kunne vudere om din stesønn sliter eller er i faren for å utvikle spiseforstyrrelse om han f.eks spiser regelmessige måltider, frokost, lunsj eller er han kjempesulten når middagen blir servert. Hvor aktiv han er? De fleste barn får sitt daglig behov av næringsstoffer dekt gjennom maten, men i hos enkelte kan det likevel oppdages mangelsykdommer. Enkelte somatiske (kroppslige) sykdommer kan også medføre at barn får /har behov for store mengder mat. Jeg vil råde deg til bare å observere din stesønn i ett par uker, uten å kommentere hverken mengde mat, kropp osv. De fleste barn elsker pannekaker og vaffler og kan "spise til de sprekker". Det er viktig å følge med om han f.eks går på toalettet relativt kort tid etter måltidene (for å tømme seg) , kanskje hans oppkast var en engangshendelse. Dersom du etter noen uker likevel har mistanke om at han sliter med en sf er det viktig å gripe fatt i dette. Det kan være til god hjelp for foresatte å kontakte helsesøster, lege for samtale- før barnet konfronteres med et evt. problem. Det er også mulig å ta direkte kontakt med nærmeste barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk for mer råd og informasjon.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege