svin på skogen eller helgen????

[Gjest ser dere fra utsiden]

Har inntrykk av at man som adoptant skal være så sinnsykt perfekt. Med en gang man har noen svin på skogen skal disse etterforskes så til de grader, alle spøkelser skal ut av skapene, og livene skal kjemisk renses for alt som minner om vanlige problemer. (Ok, siste var noe overdrevet, men det føles slik av og til!!!)

Er det noen av dere som har adoptert som har noen svin på skogen, men som har unnlatt å si noe om dette til myndighetene, rett og slett fordi det anses som privat???

Jeg ønsker ikke helgenenes svar, men de folka som erkjenner at de ikke er supermennesker..... Denne greia er vel best å svare på anonymt,.... men uansett,...det hadde vært flott å få vite om det bare finnes perfekte folk blandt adoptantene, eller om det er noen der ute som har snubla litt i livet, reist seg og gått videre, og tilogmed kanskje holdt det hemmelig...

Provoserer jeg??? Jeg er vel bare opprørt, og trenger å vite om alle adoptivfamilier består av to kjempelykkelige mennesker som aldri kranger, aldri har bedratt hverandre, som alltid har det fint sammen, osv.....

Selv har jeg tre egenfødte barn, og har en venninne som har adoptert. Alt virker så fint på overflaten, nesten for perfekt.... er dere alle slik, med perfekte små liv...???

[thaimor]

Oi sann! Er det slik du ser oss i våre "perfekte, små liv"!?!

...sikkert _deilig_ å få det ut... ;-)

[Gjest langt fra perfekt]

Nei, vi er så langt fra perfekte.

Men jeg synes det er riktig at vi som adopterer skal være uten de store belastningene som kan gjøre situasjonen for familien ekstra vanskelig, det vil være for galt om våre barn skal oppleve så mye mer vanskelig enn de allerede har opplevd (og det som alle må opplve). Så at familien skal være uten de store sprekkene som står i fare for å bli totale brudd, og at foredrene skal være såpass friske at sjansene for psykisk eller alvorlig sykdom ikke er overhengende osv, synes jeg er riktig, og jeg er veldig i mot at man skal skjule dette i en adopsjonsprosess.

[Gjest ser dere fra utsiden]

Oi sann! Er det slik du ser oss i våre "perfekte, små liv"!?!

...sikkert _deilig_ å få det ut... ;-)

Vel, nei, JEG ser ikke slik på dere,.....men jeg har fulgt med i prosessene til min venninne, og det er jommen ikke småtteri dere må dokumentere, som jeg har sluppet. Og hele veien har ting måttet være så flott og fint. Selv har jeg og mannen sliti litt i forholdet, men kommet igjennom det. Venninna mi sa det var godt det ikke var henne, for da ville det blitt problemer med prosessen. Alt dreier seg om fasade. Det er trist. Ja, jeg syntes det var godt å få det ut.

[Gjest not perfect]

Hei.

Vi er IKKE perfekte. Ikke alt har kommet fram i prosessen. Har for eksempel ikke fortalt om min mor, som har store psykiske problemer. Var redd det skulle påvirke saken vår. Enig med Langt fra perfekt, at visse ting må ligge til rette, for uansett egenfødt eller ikke er det et stort ansvar å få barn. Og man skal orke med det. Men spøkelser har vi nok av..... Og ikke har vi planer om å lufte dem heller....for offentligheten altså. Selv har vi bearbeidet og prata godt ut om ting i vår familie. Jeg synes du skal ta en prat med venninna di, jeg, og si hva du tenker på.

[trompet]

Vel, nei, JEG ser ikke slik på dere,.....men jeg har fulgt med i prosessene til min venninne, og det er jommen ikke småtteri dere må dokumentere, som jeg har sluppet. Og hele veien har ting måttet være så flott og fint. Selv har jeg og mannen sliti litt i forholdet, men kommet igjennom det. Venninna mi sa det var godt det ikke var henne, for da ville det blitt problemer med prosessen. Alt dreier seg om fasade. Det er trist. Ja, jeg syntes det var godt å få det ut.

Ja selvfølgelig er vi så perfekt som du tror. he he. Men så er vi jo foreldre også da. og vi vil vel ikke at noen skal si noe urovekkende om oss til våre barn? Mine er nå så fornøyde med sine foreldre at det ville vært synd om de fikk vite noe som vi ikke har delt med dem, fortiden er fortiden og fram tiden er de jo selv med på- men hva er de perfekte adoptanter? Jo dem som blir godkjent og får bli foreldre. Derfor må prosessen gå slik som den er. nemlig... veldig ryddig og ærlig.Og svin på skogen , det har vi jo ikke i det hele tatt.

Men det ville vært veldig uheldig om et par som hadde dårlig fortid og mulige framtids problemer, som der og da vil bli avslørt fikk adoptere. det fordi giverlandet stoler helt og holdent på at utredningen av adoptantene er riktig og at barnet de velger ut til dem passer inn. Vanskelige saker dette der, føder vi selv så er det ingen som bryr seg før et ev. overgrep, men adoptere vi så må vi skjekkes først.

[ruffe]

Det stemmer at vi som adopterer går igjennom en langt grundigere analyse enn ved vanlig fødsel. Men årsaken er ikke for at bare de "perfekte" skal gli gjennom et nåløye. Det er vel heller for å få en total kartlegging av oss, for kanskje å luke ut de som absolut IKKE bør få barn (og det er de færreste), og for å vite at barna kommer til familier hvor de kan få en sunn oppvekst (så sunn som de aller fleste andre barn også opplever). Vi må heller ikke glemme at det er snakk om adopsjon av barn, ikke kjøp og salg av biler. Derfor må kontrollen hele tiden være streng. Barna må komme i fokus, det er dem det handler om, da trenger de all hjelp de kan få fra myndigheter slik at ting går riktig for seg.

Dessuten følte vi at noe av all kontrollen og pratingen med barnevernet faktisk forberedte oss en del på det som kom.

Og sist: Finner man noe rusk i fortiden i form av anmerkninger på rullebladet eller fysiske/psykiske problemer, så betyr det sjelden at adopsjonsporten stenges. Det kan like gjerne være positivt hvis du viser at du har erkjent tidligere vanskeligheter og faktisk jobbet med dem.