NHD - hvor var den linken?

[Gjest Glemsom]

For noen mndr. siden hadde du en link til en artikkel om sorgarbeid. (Et ord jeg har inntrykk av at du ikke liker.)

Omhandlet noe om at det var bra å komme seg i jobb eller videre med livet sitt og at nitidig sørging, mest mulig snørr og tårer, ikke nødvendigvis er av det gode. (Mitt elendige referat.)

Du skrev noe om at du var glad for å finne noe som underbygger noe du alltid har ment.

Har du anledning til å spa fram den linken en gang til? Kommer ikke på en eneste vettug måte å søke på.

Tar gjerne flere linker med lingnende stoff om du har dem snublende nær.

mvh

[Gjest hilsen meg]

"Re: NHD - referanser?

Journal Clinical Psychiatry 2001 april 62(4), 227-30

Bupropion for bereavement

- Nils Håvard Dahl, psykiater"

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1279352

[mettewa]

Er så absolutt ikke NHD, men jeg er ganske hjelpsom ;-)

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3033

[Gjest Glemsom]

"Re: NHD - referanser?

Journal Clinical Psychiatry 2001 april 62(4), 227-30

Bupropion for bereavement

- Nils Håvard Dahl, psykiater"

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1279352

Den jeg tenker på var på norsk.

Men takk for en nyttig link!

mvh

[thinkerbell]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3033

mvh

[Gjest Glemsom]

Er så absolutt ikke NHD, men jeg er ganske hjelpsom ;-)

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3033

Du har faktisk hjulpet meg veldig mye.

Tusen takk!

mvh

[thinkerbell]

Er så absolutt ikke NHD, men jeg er ganske hjelpsom ;-)

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3033

du går birdie en høy gang

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?Artld=3033

[lina1365380363]

Vet ikke om jeg er enig i det hele tatt, jeg.

Er det bedre å gjøre slik jeg gjorde da, nemlig å bite tennene sammen ta seg så kraftig sammen for barnas skyld,ha huset fullt av vennene deres,og forsøke å GLEMME,undertrykke sorgen??

Tårene kunne ikke komme, jeg stresset i vei hele dagen, jeg KUNNE IKKE tillate meg å gråte, kunne ikke tillate meg å sørge, var redd jeg da ville knekke helt sammen, og ikke klare å ta meg av barna mine.

Barna var livet mitt ,det året, til jeg tilslutt knakk totalt sammen og havnet på psykiatrisk sykehus.

Mange ting spiller inn her.

Kommer en tidlig inn i sorgprossesen,er det mye større sjans for å komme "helskinnet" gjennom det!!!

Hvis en bare eksisterer etterpå, og ikke kan tillate seg å føle,gråte, går det galt!

Hilsen fra en som vet.

Håper jeg har misforstått N.D.H. her!

[lina1365380363]

Vet ikke om jeg er enig i det hele tatt, jeg.

Er det bedre å gjøre slik jeg gjorde da, nemlig å bite tennene sammen ta seg så kraftig sammen for barnas skyld,ha huset fullt av vennene deres,og forsøke å GLEMME,undertrykke sorgen??

Tårene kunne ikke komme, jeg stresset i vei hele dagen, jeg KUNNE IKKE tillate meg å gråte, kunne ikke tillate meg å sørge, var redd jeg da ville knekke helt sammen, og ikke klare å ta meg av barna mine.

Barna var livet mitt ,det året, til jeg tilslutt knakk totalt sammen og havnet på psykiatrisk sykehus.

Mange ting spiller inn her.

Kommer en tidlig inn i sorgprossesen,er det mye større sjans for å komme "helskinnet" gjennom det!!!

Hvis en bare eksisterer etterpå, og ikke kan tillate seg å føle,gråte, går det galt!

Hilsen fra en som vet.

Håper jeg har misforstått N.D.H. her!

P.s. vil bare si jeg nå har bearbeidet sorgen, og husker, minnes ham med gled.

Jeg fungerer helt fint etter fire år, og har en samboer jeg

er svært glad i.

NÅ lever jeg igjen

Hilsen...........

[Gjest rota]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=3033

mvh

Det var ikke jeg som spurte etter den linken, men tenkte jeg ville lese den. Så vidt jeg kan se så er linken din helt lik NHD sin, mens din viser den artikkelen om sorgarbeid, så får jeg opp en artikkel om viagra i NHD sin.

Merkelige greier *S*

[Gjest Glemsom]

Vet ikke om jeg er enig i det hele tatt, jeg.

Er det bedre å gjøre slik jeg gjorde da, nemlig å bite tennene sammen ta seg så kraftig sammen for barnas skyld,ha huset fullt av vennene deres,og forsøke å GLEMME,undertrykke sorgen??

Tårene kunne ikke komme, jeg stresset i vei hele dagen, jeg KUNNE IKKE tillate meg å gråte, kunne ikke tillate meg å sørge, var redd jeg da ville knekke helt sammen, og ikke klare å ta meg av barna mine.

Barna var livet mitt ,det året, til jeg tilslutt knakk totalt sammen og havnet på psykiatrisk sykehus.

Mange ting spiller inn her.

Kommer en tidlig inn i sorgprossesen,er det mye større sjans for å komme "helskinnet" gjennom det!!!

Hvis en bare eksisterer etterpå, og ikke kan tillate seg å føle,gråte, går det galt!

Hilsen fra en som vet.

Håper jeg har misforstått N.D.H. her!

Vi er midt på veien når vi er på vei fra den ene grøften til den andre.

Da jeg plutselig ble alene opplevde jeg fra enkelte kanter å nesten få et krav om å være konstant sørgelig. Alle skulle liksom bli litt triste og alvorlige når jeg kom inn i rommet. For meg var dette uutholdelig og jeg skygga rett og slett unna, eller mekka bil eller gjorde noe som ingen trodde jeg klarte.

Heldigvis var disse opplevelsene unntaket. For det meste var jeg i et miljø der jeg fikk lov til å svinge mellom sterk og svak, glad og på kanten av hysteri. For meg var det veldig viktig å ta pause fra sorgen. Kjenne at det fantes noe i livet som fortsatt var godt og meningsfult.

Mitt motto ble: Jeg nyter de gode stundene for alt de er verdt, for jeg vet de kommer til å ta slutt.

Men fra enkelte hold opplevde jeg altså at noen forsøkte å presse fram de vonde følelsene når jeg hadde det greit. For meg ble dette utidig.

Det går vel an å grave seg ned i sorgen så man ikke kommer opp igjen. Det er også fint mulig å fortrenge til man går i stykker av det.

Med de erfaringer jeg har gjort har jeg fått veldig stor respekt for at andre reagerer annerledes enn meg. Mulig det finnes tommelfingerregler, men ingen fasit.

Må legge til at jeg i dag har en flott mann, perfekt for meg, og verdens deiligste unger.

mvh

[Gjest Glemsom]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?Artld=3033

Kanskje kan det hjelpe noen?

;-)

Takk for svar!

mvh

[SoriaMoria]

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?Artld=3033

Link til viagra!!!!

jaja - *ler hjertelig*

Sitat:

"Viagra tilgjengelig i Norge neste år"

[lina1365380363]

Vi er midt på veien når vi er på vei fra den ene grøften til den andre.

Da jeg plutselig ble alene opplevde jeg fra enkelte kanter å nesten få et krav om å være konstant sørgelig. Alle skulle liksom bli litt triste og alvorlige når jeg kom inn i rommet. For meg var dette uutholdelig og jeg skygga rett og slett unna, eller mekka bil eller gjorde noe som ingen trodde jeg klarte.

Heldigvis var disse opplevelsene unntaket. For det meste var jeg i et miljø der jeg fikk lov til å svinge mellom sterk og svak, glad og på kanten av hysteri. For meg var det veldig viktig å ta pause fra sorgen. Kjenne at det fantes noe i livet som fortsatt var godt og meningsfult.

Mitt motto ble: Jeg nyter de gode stundene for alt de er verdt, for jeg vet de kommer til å ta slutt.

Men fra enkelte hold opplevde jeg altså at noen forsøkte å presse fram de vonde følelsene når jeg hadde det greit. For meg ble dette utidig.

Det går vel an å grave seg ned i sorgen så man ikke kommer opp igjen. Det er også fint mulig å fortrenge til man går i stykker av det.

Med de erfaringer jeg har gjort har jeg fått veldig stor respekt for at andre reagerer annerledes enn meg. Mulig det finnes tommelfingerregler, men ingen fasit.

Må legge til at jeg i dag har en flott mann, perfekt for meg, og verdens deiligste unger.

mvh

Hei glemsom!

Det er godt å høre du taklet det på den måten du følte var rett for deg.

Jeg måtte også hele tiden gjøre noe, takle det, men den store feilen jeg gjorde var at jeg lagde en stor "mur" inni meg, hvor jeg ikke tillot meg å SØRGE.

Tror at for MEG hadde det vært mye bedre å få tidlig utløp for alle følelser, og mener da dette ville ha "lettet" mye tidligere.(Den vonde sorgen)

Men som sagt, det har gått bra tilslutt, "muren" er sprengt i filler!

Masse hilsen fra...............

[Gjest Glemsom]

Hei glemsom!

Det er godt å høre du taklet det på den måten du følte var rett for deg.

Jeg måtte også hele tiden gjøre noe, takle det, men den store feilen jeg gjorde var at jeg lagde en stor "mur" inni meg, hvor jeg ikke tillot meg å SØRGE.

Tror at for MEG hadde det vært mye bedre å få tidlig utløp for alle følelser, og mener da dette ville ha "lettet" mye tidligere.(Den vonde sorgen)

Men som sagt, det har gått bra tilslutt, "muren" er sprengt i filler!

Masse hilsen fra...............

Tror jeg skjønner hva du mener.

Det er nok lett å bli overfokusert på å klare det (hva nå det enn måtte være), spesielt om man har noen å være sterk for.

Balansegangen mellom å grave seg ned i sorgen og å fortrenge hele greia er hårfin. Hoppa nok litt fra grøft til grøft jeg...

Du så godt det er når livet blir bra igjen!

[lina1365380363]

Tror jeg skjønner hva du mener.

Det er nok lett å bli overfokusert på å klare det (hva nå det enn måtte være), spesielt om man har noen å være sterk for.

Balansegangen mellom å grave seg ned i sorgen og å fortrenge hele greia er hårfin. Hoppa nok litt fra grøft til grøft jeg...

Du så godt det er når livet blir bra igjen!

Enig med deg!

Det er UTROLIG godt når livet er fint!

Masse hilsen fra................