NHD: pasienter som ser og høres 'friske' ut

[Gjest Nellik]

Jeg har gjennom flere år hatt en ekkel følelse av ikke å bli trodd av legen min.

Skjønner etterhvert at det er fordi jeg (så fort jeg kommer utenfor husets fire vegger) tar meg sammen, helt automatisk. Slik at det ikke synes at jeg har det vondt.

Jeg er veltalende og ganske gløgg (liker jeg å innbille meg!). Det synes rett og slett ikke på utsiden at jeg er et vrak på innsiden.

Sist jeg jobbet fikk jeg ofte høre 'du er bestandig så blid du'. Hendte jeg måtte gå på badet for å se meg selv i speilet - om det var sant. For jeg gikk og tak meg sammen hele dagen med gråten i halsen. Og så så jeg SÅ blid ut.

SKJØNNER/TROR du det hvis du har en pasient som er 'toppers' på utsiden, at hun allikevel snakker sant når hun sier at hun er totalt utslitt og gråter fordi hun ikke orker skifte på sengene til ungene engang. Selv om hun har hele dagen til rådighet. Slike ting. eller tror du hun bare er lat?

HVORDAN i alle dager skal jeg få formidlet det til de som bestemmer over 'min skjebne'.

Skal på basismøte snart. Sist lot jeg meg overtale til å prøve jobb. 'Kan jo prøve da' sier dumme meg. Jeg har grått og skrivd brev og snakket i det vide og det brede, men tror ikke det synker inn noen steder.

Hva går du etter når du skal avgjøre om pasienten er troverdig?

[Gjest calestia]

si det, og skriv det..

ingen som tror jeg har det bare bra selv om jeg har en leende maske på meg..

Fordi jeg har sagt til dem det gjelder hvordan det er , og at jeg ser på det som et problem, som jeg bør gjøre noe med..

Legen kom med en ekkel kommentar engang, men han har skjønt opplegget nå..

( jeg holdt på å få latterkick etter å ha skadet meg..)

Du må bare sørge for å si hvordan du opplever det, så burde det gå bra.

Bare et råd , som jeg har benyttet selv ved endel anledninger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har et godt poeng.

Dette er et eksempel på at legen ikke kan synes og kun bruke klinisk skjønn når en diagnostiserer. Da går en i vannet på slike pasienter.

Det er derfor diagnoser bør stilles etter bruk av strukturerte intervjuer som f.eks. SPIFA eller MINI.

Om ikke annet bevises over tid, tror jeg alltid på den beskrivelsen pasienten har (av seg selv!).

[Gjest Z@pvir]

si det, og skriv det..

ingen som tror jeg har det bare bra selv om jeg har en leende maske på meg..

Fordi jeg har sagt til dem det gjelder hvordan det er , og at jeg ser på det som et problem, som jeg bør gjøre noe med..

Legen kom med en ekkel kommentar engang, men han har skjønt opplegget nå..

( jeg holdt på å få latterkick etter å ha skadet meg..)

Du må bare sørge for å si hvordan du opplever det, så burde det gå bra.

Bare et råd , som jeg har benyttet selv ved endel anledninger.

Det er jo det som er problemet, jeg HAR pratet og pratet og produsert utallige sider papir for å forklare og distribuert til forskjellige instanser.

Det må mange ord til når det ikke synes på annen måte. Men tror rett og slett ikke de orker å lese så mye. På trygdekontoret sa de rett ut at de ikke hadde tid. Var vel en 3-4 tettskrevne A4-sider.

Men jeg greier ikke fatte meg kort. Da skjer det jo ikke no. Det må mange eksempler og forklaringer til. Må rettferdigjjøre at jeg ikke funker på en måte.

Finner ikke noen løsning på det.

[Gjest Kammelon]

Har det på samme måte, men er så heldig å ha en lege som tror på det jeg sier eller skriver og ikke bare på det som vises utenpå.

Har faktisk over tid ført til at jeg en sjelden gang har greid å miste masken på det legekontoret.

Bytt lege!

Trygdekontoret har faktisk plikt til å besvare skriftlige henvendleser.

[Gjest Nellik]

Har det på samme måte, men er så heldig å ha en lege som tror på det jeg sier eller skriver og ikke bare på det som vises utenpå.

Har faktisk over tid ført til at jeg en sjelden gang har greid å miste masken på det legekontoret.

Bytt lege!

Trygdekontoret har faktisk plikt til å besvare skriftlige henvendleser.

Har de plikt til det? Det er ikke gjennomført i mitt tilfelle.

Problemet er jo også at når du hele tiden går og pukker på det og det har jeg krav på, så blir du 'a pain in the ass'. De blir lei deg rett og slett.

'Der kommer den kjærringa igjen, huff og huff, tror jeg de tenker når de må ha kontakt med meg.

[Gjest Kammelon]

Har de plikt til det? Det er ikke gjennomført i mitt tilfelle.

Problemet er jo også at når du hele tiden går og pukker på det og det har jeg krav på, så blir du 'a pain in the ass'. De blir lei deg rett og slett.

'Der kommer den kjærringa igjen, huff og huff, tror jeg de tenker når de må ha kontakt med meg.

Finn den yngste mannen på trygdekontoret. Helst tidlig i tyveårene. Lev deg så fullstendig inn i rollen som krakilsk kvinnfolk! En ung man vil få fullstendig hetta og gjøre hva som helst for å få deg normal igjen. :-)

Den krakilske rollen må du kanskje øve litt på....

[Gjest Nellik]

Finn den yngste mannen på trygdekontoret. Helst tidlig i tyveårene. Lev deg så fullstendig inn i rollen som krakilsk kvinnfolk! En ung man vil få fullstendig hetta og gjøre hva som helst for å få deg normal igjen. :-)

Den krakilske rollen må du kanskje øve litt på....

Ser det for meg.

Stakkars gutt da!

Problemet mitt er jo at jeg får vondt av folk jeg da. Så hvis jeg ser han blir nervøs pga meg så ville jeg tatt meg sammen. Det går helt automatisk. Det ligger så godt forankret i meg at jeg skal ta hensyn til alle andre at jeg ikke har kontroll over det.

Hadde jeg ikke blitt så tjukk og feit som jeg har blitt (trøstespising) så skulle jeg heller prøvd å sjarmert meg til litt ekstra god service.

Hehe. Men er vel blitt for gammel til det også.

[Gjest Kammelon]

Ser det for meg.

Stakkars gutt da!

Problemet mitt er jo at jeg får vondt av folk jeg da. Så hvis jeg ser han blir nervøs pga meg så ville jeg tatt meg sammen. Det går helt automatisk. Det ligger så godt forankret i meg at jeg skal ta hensyn til alle andre at jeg ikke har kontroll over det.

Hadde jeg ikke blitt så tjukk og feit som jeg har blitt (trøstespising) så skulle jeg heller prøvd å sjarmert meg til litt ekstra god service.

Hehe. Men er vel blitt for gammel til det også.

Hva med å hisse seg opp på telefon? Ville det gå?

Eller hvis du får deg et par kontaktlinser med +10 vil du ikke se fyren du terroriserer. Bare pass på å ikke kjøre bil med linsene...

Helt tragisk at man i det hele tatt må holde på slik...

En annen løsning er å gå helt til topps i systemet og legge fram saken, saklig.

Enda et forslag er å ringe dem hver dag, tidlig på morgenen eller rett før lunch. (Skaff deg først intern-nummeret.) Legg fram saken, rolig å saklig, hver gang. Still de samme spørmålene og pass på at du bruker mye av saksbehandlers tid... Til slutt vil de kanskje innse at de sparer tid ved å gi deg svar. (Denne har jeg faktisk prøvd selv i yrkessammenheng når ting blir for dumt. Det virket.)

Fra galgenhjørnet... ;-)

[Gjest Nellik]

Hva med å hisse seg opp på telefon? Ville det gå?

Eller hvis du får deg et par kontaktlinser med +10 vil du ikke se fyren du terroriserer. Bare pass på å ikke kjøre bil med linsene...

Helt tragisk at man i det hele tatt må holde på slik...

En annen løsning er å gå helt til topps i systemet og legge fram saken, saklig.

Enda et forslag er å ringe dem hver dag, tidlig på morgenen eller rett før lunch. (Skaff deg først intern-nummeret.) Legg fram saken, rolig å saklig, hver gang. Still de samme spørmålene og pass på at du bruker mye av saksbehandlers tid... Til slutt vil de kanskje innse at de sparer tid ved å gi deg svar. (Denne har jeg faktisk prøvd selv i yrkessammenheng når ting blir for dumt. Det virket.)

Fra galgenhjørnet... ;-)

Jo, takk for tips. (Godt vi beholder humoren oppi alt sammen!)

Jeg har vært hissig både på telefon og andre steder. Jeg har grått i telefon og ved forskjellige kontorpulter.

Jeg har tatt fram den profesjonelle i meg (venninnene mine sier at jeg da høres ut som en advokat). Hehe.

Jeg vant til å klare meg selv for svarte. Dette blir liksom å krype for å få noen få slanter til livets opphold. Hadde jeg vunnet noen mill i tipping skulle de sluppet å sett meg mer. Da kunne jeg tatt den tida jeg trengte. Men jeg har jo unger i tenåra. Det er et pengesluk.

Æsj! Føler meg som en jævlig hysterisk, masete, latterlig, sutrete gnålekjerring.

[Gjest Kammelon]

Jo, takk for tips. (Godt vi beholder humoren oppi alt sammen!)

Jeg har vært hissig både på telefon og andre steder. Jeg har grått i telefon og ved forskjellige kontorpulter.

Jeg har tatt fram den profesjonelle i meg (venninnene mine sier at jeg da høres ut som en advokat). Hehe.

Jeg vant til å klare meg selv for svarte. Dette blir liksom å krype for å få noen få slanter til livets opphold. Hadde jeg vunnet noen mill i tipping skulle de sluppet å sett meg mer. Da kunne jeg tatt den tida jeg trengte. Men jeg har jo unger i tenåra. Det er et pengesluk.

Æsj! Føler meg som en jævlig hysterisk, masete, latterlig, sutrete gnålekjerring.

Kjenner den følelsen, takk! Kjennes som man har abdisert som voksen rasjonell person.

Men det er faktisk systemet det er noe galt med, noe veldig galt.

Du har rett til å gå til en annen lege for å få en på godt nynorsk, Second opinion. Det går også an å bytte fastlege.

Greier du å spa opp en grepa lege å gå til? (Skulle ønske at jeg kunne låne ut min. Min lege har faktisk begynt å spørre om jeg har fått sagt det jeg virkelig mente...)

Det finnes også Norsk Pasientforrening. Det koster ingen ting å hendvende seg dit og de sitter på kompetanse. Holder til i Oslo, men de fungerer også per telefon. (Ring nummer-opplyningen.)

Iblant kan det være greit å få hjelp utenfra. Det blir noe usunt i følelsene og hodet når man kjemper sin egen kamp for lenge.

Dette er mitt mest seriøse forslag så langt. Anbefaler å prøve Pasientforreningen.

Føler med deg.

Det er forresten deilig å harselere litt. :-)

Hører gjerne mer fra deg hvordan det går.

[Gjest Nellik]

Kjenner den følelsen, takk! Kjennes som man har abdisert som voksen rasjonell person.

Men det er faktisk systemet det er noe galt med, noe veldig galt.

Du har rett til å gå til en annen lege for å få en på godt nynorsk, Second opinion. Det går også an å bytte fastlege.

Greier du å spa opp en grepa lege å gå til? (Skulle ønske at jeg kunne låne ut min. Min lege har faktisk begynt å spørre om jeg har fått sagt det jeg virkelig mente...)

Det finnes også Norsk Pasientforrening. Det koster ingen ting å hendvende seg dit og de sitter på kompetanse. Holder til i Oslo, men de fungerer også per telefon. (Ring nummer-opplyningen.)

Iblant kan det være greit å få hjelp utenfra. Det blir noe usunt i følelsene og hodet når man kjemper sin egen kamp for lenge.

Dette er mitt mest seriøse forslag så langt. Anbefaler å prøve Pasientforreningen.

Føler med deg.

Det er forresten deilig å harselere litt. :-)

Hører gjerne mer fra deg hvordan det går.

Takk for omtanken!

Joda, jeg kjenner til Fylkeslegen og Pasientombudet og nå den foreningen du nevnte.

Problemet er kanskje at de merker at jeg sitter inne med mye kunnskap om dette og hint, og det blir en trussel på en måte. De kan ikke snakke seg fra ubehagelige ting overfor meg, for jeg hr bestandig et svar og en løsning eller et nytt spørsmål. Og slike pasienter er nok slitsomme.Og når jeg er så flink på den ene måten, så mener de nok at jeg må være det på andre måter også.