Vondt når andre blir gravide

[ahg]

Det høres ut som du har en ubearbeidet sorg rundt dette med graviditet og følelsen av ikke å være en fullverdig kvinne.

Min erfaring med følelser er at de trengs å uttrykkes fullt og helt og aksepteres før de kan gi slipp. Å ha dårlig samvittighet over følelsene eller tro at det er noe galt eller uakseptabelt med dem, gjør at de blir hengende fast.

Jeg vil anbefale deg å oppsøke en terapeut som kan hjelpe deg med å bearbeide de vonde følelsene. Gestaltterapi kan være et godt alternativ. Hvis du opplever at det sitter i kroppen, kan en kroppsterapi også være fint, feks rosenterapi.

Jeg tror ikke det er verken rart eller uvanlig at du føler som du gjør, og jeg håper du vil gi deg selv muligheten til å bearbeide dette slik at du kan legge det bak deg og glede deg over andres graviditet.

Hilsen en som har mye god erfaring med terapi.

[Gjest ikke undertegnet]

Sjalusi er vel en normal følelse, det er først når den tar fullstendig overtaket at man kanskje bør søke hjelp.

Klart man kan føle sjalusi når man ser andre gravide kvinner og man ikke kan bli gravid selv. Selv har jeg født 3 herlige barn, men svangerskapene var bare forferdelige, spydde i 5 måneder, gikk opp 25 kg og følte meg som en hvalross. Må si at jeg følte en enorm sjalusi mot alle de velykkede "pene" gravide. Selv syns jeg gravide kvinner er kjempevakre, unntatt meg. Må si jeg gjemte meg i store "laken". Fødslene var heller ikke spesielt artige varte i en evighet, og endte da også med epidural og vacuum.

Denne gangen skal vi adoptere og jeg elsker å gå "gravid", litt lang ventetid selvfølgelig, men jeg fungerer nå ihvertfall. Når jeg får barnet har jeg ikke 15 kg å ta av, og jeg har forhåpentligvis litt mer overskudd en de tre andre gangene.

Kos deg med dine adoptivbarn, vi har ikke fått vårt ennå, men jeg er 100 % sikker på at det blir like mye vårt barn, vi kommer til å være like stolt over, og bli like indignert, hvis noen sier noe "galt" om barnet som våre biologiske barn.

Jeg tror du har kommet et stykke på vei når du tør å si det, det er bare slik man for bearbeidet følelsene sine. Lykke til!

[Gjest anonym i kveld]

Jeg skjønner at det er sårt å føle savnet etter å være gravid. Vi har selv holdt på med adopsjonsprosessen en god stund, og i en periode føltes det så vondt at jeg aldri skulle få oppleve å ha barnet vårt i magen.

Nå har jeg blitt gravid, helt uplanlagt, mens vi går og venter på tildeling. Sett i lys av min tidligere sorg over ikke å kunne bli gravid, burde jeg jo ha blitt hoppende glad - nå som jeg får oppfylt ønsket mitt om å ha barnet i magen! Men saken er at jeg går og er livredd for å miste sjansen til å få mitt kjære lille adoptivbarn som jeg ennå ikke vet hvem er. Jeg er daglig inne på Doktor online, men ikke på gravid-sidene som man kanskje skulle ha forventet. Nei, det er her på adopsjonssidene jeg følger med og føler meg hjemme.

Jeg føler altså nå en sorg over at jeg kanskje ikke får adoptere likevel. For et år siden, derimot, følte jeg sorg over ikke å kunne gå gravid. Livet er jammen komplisert!

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Mager trøst, men jeg skriver det likevel:

Etter å ha prøvd i mange år endte min kone og jeg opp i prøverørskø for ca. 5 år siden. Ca 1 mnd. før vi skulle starte opp ble imidlertid min kone gravid, og vi fikk en velskapt sønn. Min kone er nå igjen gravid etter at vi igjen har prøvd i ca 4 år, og vi har nå en teori for hva som har gjort henne gravid: Ifm. begge svangerskapene har min kone vært syk i forkant, og brukt store mengder hostesaft. Ifølge min svigerinne som tidliger jobbet i et forskermiljø så er ikke dette rart. Hun hadde tidligere hørt om at bruk av hostesaft kunne øke sjansene for graviditet, og at årsaken til dette er at egget ligger beskyttet i en "slimpose". Bruk av slimløsende hostesaft reduserer da motstandskraften i denne slimposen og kan derfor hjelpe til dersom man har problemer med å bli gravid. Aner ikke om dette er tilfelle, men føler at det er litt merkelig at vi begge gangene etter lang tids prøving har lykkes ifm. sykdom. (Min kone er nå 16 uker på vei med nr. 2, og i den perioden hun ble gravid var hun sengeliggende med bronkitt, og vi hadde sex kun 1 gang !!)

Atle