Hvem vraket hvem?

[Gjest vraker eller vraket?]

Her er historien:

Min eks og jeg fikk et barn sammen. Etter at barnet ble født begynte han å gå ut og drikke hver helg, både fredag og lørdag, og kom hjem om natta og startet krangel med meg, DA skulle alle problemene tas opp.

Jeg var dødssliten av nattevåk og en mann som aldri stilte opp og heller ikke var delaktig i stell av barn, stell av hus osv.

Jeg ga han et ultimatum, enten begrense drikkinga og festinga sterkt (etter press fra han om hvor ofte sa jeg noe sånt som 6-8 ganger pr. år). Jeg mente at nå som vi var blitt foreldre forventet jeg at han også stilte opp på hjemmebane, og slett ikke kom full hjem om natta for å vekke meg, true meg ut av senga og starte et helvetes leven hvis jeg ikke gjorde som han sa. At barnet våknet en del ganger ga han blanke i, det var jo likevel ikke han som hadde jobben med å roe barnet igjen! Heller ikke han som måtte stå opp med barnet.

Ting rettet seg ikke, han fortsatte i samme tralten, og til slutt ble det nok for meg, og jeg bad han om å flytte.

Han påstår ennå at det var jeg som vraket han, men jeg mener at han vraket meg og sitt barn siden han valgte å gjøre ting som han visste jeg ikke kunne leve med. Han valgte festinga og kompisene, mener nå jeg!

Jeg mener at jeg ga han klar beskjed om hvilket liv jeg ville ha, og det innebar ikke en gubbe som plutselig prioriterte venner og fest fremfor hjemmelivet.

Når han likevel valgte å fortsette festinga mener jeg at han var med på å velge meg bort.

OK at jeg ba han flytte, men han hadde fått sine sjanser og han visste hva som skulle til for å kunne fortsette forholdet.

Nå truer han med å fortelle barnet når barnet blir større at det er min feil at mamma og pappa ikke bor sammen.

Er han helt uten skyld i dette? Jeg var så innstilt på at vi skulle være et par, og jeg mener han ødela alt.

Hva mener dere?

[puma]

Spiller det noen rolle hvem som vraket hvem da?

Uansett hvem sin skyld det er at forholdet ikke fungerte, så er det forkastelig å blande barnet inn i krangelen og be barnet ta side.

[sjakktrekk]

Jeg mener at det var han som kastet forholdet på dør, det var bare at du var først ute med å si det høyt og kaste ham på dør.

Jeg flyttet fra en fyr for noen år siden av samme grunn som deg, men jeg prøvde ikke så mye som deg først. Jeg syns du gjorde det du kunne - uti fra det du skrev.

[Anki]

Tja..hvis krangelen går ut på hvem som gjorde det slutt, så ville jeg vel sagt at det var du som gjorde det. Men - det bør du jo bare være stolt av! Jeg tror neppe et barn ville hatt det bra med å leve under sånne forhold...

Å dra barnet inn i det hele senere er jo direkte tåpelig ..

Lykke til videre!

Vennlig hilsen

[Gjest vraker eller vraket?]

Spiller det noen rolle hvem som vraket hvem da?

Uansett hvem sin skyld det er at forholdet ikke fungerte, så er det forkastelig å blande barnet inn i krangelen og be barnet ta side.

Selvsagt er det feil, men han truer med å gjøre det. Jeg må vel bare høre på mitt barns bebreidelser den dagen det kommer, har ikke tenkt å forsøke å forklare et lite barn om hva grunnen var. Men jeg gruer meg!

Han vil fremdeles, etter tre år, flytte sammen med oss igjen, men jeg vil ikke. Alle følelser er borte, og han fester like mye som før!

Jeg skjønner bare ikke at ikke han vil skjønne at han faktisk hadde et valg den gangen! Og at han valgte kompiser og festing.

[puma]

Selvsagt er det feil, men han truer med å gjøre det. Jeg må vel bare høre på mitt barns bebreidelser den dagen det kommer, har ikke tenkt å forsøke å forklare et lite barn om hva grunnen var. Men jeg gruer meg!

Han vil fremdeles, etter tre år, flytte sammen med oss igjen, men jeg vil ikke. Alle følelser er borte, og han fester like mye som før!

Jeg skjønner bare ikke at ikke han vil skjønne at han faktisk hadde et valg den gangen! Og at han valgte kompiser og festing.

Du kan jo ikke la ham true deg inn i forholdet igjen, så det eneste du kan gjøre er å prøve å få ham til å forstå hvor tåpelig det er å bruke barnet som pressmiddel på denne måten.

[thinkerbell]

1.) Drit i hvem som vraket hvem.

2.) Å dra inn barnet viser vel nok en gang hvor ufattelig barnslig din x er. Hvis du skal gå å engste deg over hva han kommer til å si til barnet etterhvert som h*n blir større, vil du mest sannsynlig ikke ha tid til annet. Behold stoltheten, ikke synk ned på hans nivå ..hvilket vil si.. ikke bland inn barnet.

beste hilsner fra

[Gjest Rusle]

Dere vraket hverandre. Hver på sin måte.

[avil]

Han oppførte seg som en dust, og det gjør han visst fremdeles.

(Men det er jo noe jeg skriver utelukkende på bakgrunn av din versjon av historien, da. Sånn for ordens skyld.)

[mrxx]

Jeg skjønner ikke hva som er så viktig med hvem som vraket hvem. Jeg vet noen er sånn at de ikke liker å bli vraket og henger seg utrolig mye opp i det og synes det er nedverdigene å være den som er vraket.

Ut fra det du sier her, så mener jeg at du er den som har vraket han, men at det er han som er årsaken til at han ble vraket.

Ikke vær så redd for hva han sier til barnet, du kan også fortelle barnet din versjon, verre er det ikke. Men ikke snakk negativt til barnet om faren, det er lavmål.

Bruk for all del ikke barnet mot hverandre i denne saken.