Å fostre opp barn

[Kengu]

Når dine barn er ute av kontroll kan du kanskje finne en fattig trøst i det faktum at selv ikke Guds makt kan styre barna. Etter at Gud hadde skapt himmel og jord, skapte han (som vi alle vet) menneskene, Adam og Eva. Det første Gud sa til dem var: - Nei!! - Nei hva da? spurte Adam. - Nei, du får ikke spise av den forbudte frukten, sa Gud. - Forbudt frukt? Har vi forbudt frukt her? Eva! Vi har forbudt frukt! - Hva? Nei, det har vi vel ikke, svarte Eva. - Jo, det har vi så visst det. - Spis ikke av den frukten! kom det bryskt fra Gud. - Hvorfor ikke? - Fordi jeg er Faderen og det er jeg som bestemmer, svarte Gud og undret seg over hvorfor han ikke hadde sluttet med å skape når han var ferdig med elefantene.

Noen minutter senere så Gud at Adam tok frukt fra Det forbudte treet, og Gud ble sint.

- Sa jeg ikke at dere ikke fikk ta av den forbudte frukten? tordnet Gud. - Mmmm, mumlet Adam med munnen full av forbudte godsaker. - Hvorfor tok dere av den forbudt frukten? ville Gud vite. - Vet ikke, svarte Eva. - Det var hun som begynte, skrek Adam. - Nei, det var det slett ikke!! skrek Eva tilbake. - Johooo… - NEI!!

Nå hadde Gud Fader fått nok, og han bestemte seg for å straffe dem. Straffen skulle være at Adam og Eva selv skulle få barn, og dermed skapte Gud vesener som den dag i dag er som monstre å regne.

Det finnes et snev av trøst i denne historien: Dersom du med møye og stort besvær har forsøkt å lære dine barn sunn fornuft, forsøkt å gi dem den visdom de behøver for den videre ferdsel gjennom livets seilas, og de ennå ikke har skjønt tegningen, bli ikke fortvilet -- når selv Gud hadde slike bekymringer, hva er det som får deg til å tro at du skulle slippe unna?

(Fra Humor og Kanari)