Javell?!?!

[Gjest trrrish]

Herr psykiater sa "bla bla bla, leger kan også ta feil,blabla, siden Fontex virket så bra, kanskje jeg hadde hatt en depresjon likevel, blabla, han tar selvkritikk for at han ikke skjønte det. Han trodde jeg hadde indre uro og var mistilpass og derfor ville bli bra av ukentlige pratingen med han. Men jeg kunne bare spurt om å få prøve antidepp, han hadde bare ikke tenkt i de baner, men da var det ialfalll bra fastlegen satte meg på det, blabla" Ergo,jeg hadde depresjon, men det skjønte han ikke?

Men nå plutselig funker ikke Fontex lenger, så da har jeg ikke depresjon likevel, bare "indre uro!! mistilpasshet! sorg!!" blabla. JEG VIL RØMME LANGT VEKK. Alt er bare et sabla rot. Så skal jeg i møte med trygdekontoret for de søker om rehabiliteringspenger..så kan jeg gå skole og ta fagene jeg mangler..eh..hva faen skal jeg si til henne da? Sitte å lyge henne midt i fjeset og si jeg er psyk i hue, når jeg ikke r det likevel? Hvorfor gir de meg behandling når de ikke vet hva som feiler meg????????????

HVORFOR GIDDER DE IKKE PRØVE Å FINNE DET UT EN GANG??????????

Dette er tydeligvis håpløst. Jeg har vel bare trrrish-syndrom, som bare jeg har og ingen annen. Eneste håpet er å prate litt med Herr Psykiater. Noe som ikke hjelper en dritt. Hadde de visst hva som var i tankene mine, ville de satt meg i fengsel. Ja det er vel der jeg fortjener å være også. At ingen kommer å gir meg en stor straff. Merkelig at ingen svær macho-mann kommer og banker meg gul og blå, det er det jeg fortjener! Men jeg må vel straffe meg selv. Alle de slemme stygge ordene jeg har lyst til å slenge ut til bestevenninna mi, blir kvalm av henne! Blæh. JEG ER OND. Kan jeg aldri bli snill og slippe smerter og få sove om natten. Nei,tydeligvis ikke særlig lenge om gangen i såfall. Jaja, misfoster er jeg. Burde gjøre verden en stor tjeneste og forsvinne herifra! Hvorfor kan ikke alle bare innse det,isteden for å tro at prating hjelper, og hvorfor nekter Herr Psykiater og innse at jeg er OND! Jaja!!!!!! Jeg har mistet alt håp.

[Carlina]

Du kan ikke legge livet ditt og problemene dine i hendene på andre vettu....Du må hjelpe deg selv,du har ansvar for deg selv....Leger/ Psykologer er der for å spore deg på rett vei....Du kan ikke umyndig gjøre deg selv ved å irritere deg over at de ikke gjør deg frisk.......

[Gjest trrrish]

Du kan ikke legge livet ditt og problemene dine i hendene på andre vettu....Du må hjelpe deg selv,du har ansvar for deg selv....Leger/ Psykologer er der for å spore deg på rett vei....Du kan ikke umyndig gjøre deg selv ved å irritere deg over at de ikke gjør deg frisk.......

har jeg lagt livet mitt i hendene på noen og umyndiggjort meg selv jeg da`? hæ? jeg sier bare at de kan jo ikke hjelper meg når de ikke vet hva som feiler meg og ikke gidder finne det ut engang!!!!!

jaja hvem faen trenger dem. ikke jeg. skal bryte ALL kontakt. IDIOTENE.

[Gjest k33]

Hei du.

Det som er med oss som sliter slik er vel at vi til tider kan være litt urasjonelle og sinte, litt blinde liksom.

Fikk selv noen skrekkelige papirer her forleden som fortalte både det ene og andre av lidelser. Først ble jeg sint, "det var jo ikke slik", "det var jo ikke akkurat sånn" og lignende tanker. Etterhvert som jeg fikk litt ro til å svelge det og komme over "sjokket"- det tok noen dager - så så jeg litt klarere at det faktisk var litt sånn og slik alikavell.

Det er nok viktig at vi ikke slutter å stole på oss selv i denne kampen for den er hard nok.

Men det er vel heller ikke uvandlig ar vi kommer til et stoppested innimellom hvor vi kan føle at alt og alle er imot oss og ingen skjønner noen ting.

Syntes du skal la det bero litt jeg, så kanskje ting blir satt i bås etterhvert.

De fleste er jo der for å hjelpe oss vet du. Hvis du føler alt skjærer seg med behandleren din så er det kanskje på tide å bytte?

Uansett, fin kveld og lykke til til deg.

[Gjest trrrish]

Hei du.

Det som er med oss som sliter slik er vel at vi til tider kan være litt urasjonelle og sinte, litt blinde liksom.

Fikk selv noen skrekkelige papirer her forleden som fortalte både det ene og andre av lidelser. Først ble jeg sint, "det var jo ikke slik", "det var jo ikke akkurat sånn" og lignende tanker. Etterhvert som jeg fikk litt ro til å svelge det og komme over "sjokket"- det tok noen dager - så så jeg litt klarere at det faktisk var litt sånn og slik alikavell.

Det er nok viktig at vi ikke slutter å stole på oss selv i denne kampen for den er hard nok.

Men det er vel heller ikke uvandlig ar vi kommer til et stoppested innimellom hvor vi kan føle at alt og alle er imot oss og ingen skjønner noen ting.

Syntes du skal la det bero litt jeg, så kanskje ting blir satt i bås etterhvert.

De fleste er jo der for å hjelpe oss vet du. Hvis du føler alt skjærer seg med behandleren din så er det kanskje på tide å bytte?

Uansett, fin kveld og lykke til til deg.

vel jeg har aldri fått noen papirer med lidelser. ikke en eneste en. så da regner jeg med jeg ikke har noen. så hvorfor vil de behandle meg?? det henger ikke på geip!!!!!!!

[Gjest k33]

vel jeg har aldri fått noen papirer med lidelser. ikke en eneste en. så da regner jeg med jeg ikke har noen. så hvorfor vil de behandle meg?? det henger ikke på geip!!!!!!!

Har du vært til utredning?

Hvis ikke så burde du prøve å få til det. En haug med tester og spørsmål, så hvis det feiler deg noe så burde det komme frem der.

De har nok tro på at du ikke er helt i form for hvis ikke ville de vel ikke behandlet deg tenker jeg.

Skjønner at du er frustert. Smile litt til oss her inne kan du vel, så kanskje kvelden blir litt lysere iallefall?

[Gjest trrrish]

Har du vært til utredning?

Hvis ikke så burde du prøve å få til det. En haug med tester og spørsmål, så hvis det feiler deg noe så burde det komme frem der.

De har nok tro på at du ikke er helt i form for hvis ikke ville de vel ikke behandlet deg tenker jeg.

Skjønner at du er frustert. Smile litt til oss her inne kan du vel, så kanskje kvelden blir litt lysere iallefall?

har ikke fått noen tester iallfall. livet er vondt og fælt. vondt og fælt. vondt ogfælt.vondt og grusomt vondt og fælt grine gråte snufs.ha en fin kveld videre.

[Carlina]

har jeg lagt livet mitt i hendene på noen og umyndiggjort meg selv jeg da`? hæ? jeg sier bare at de kan jo ikke hjelper meg når de ikke vet hva som feiler meg og ikke gidder finne det ut engang!!!!!

jaja hvem faen trenger dem. ikke jeg. skal bryte ALL kontakt. IDIOTENE.

Du sier det ikke,men det kommer tydelig fram av innleggene dine.

=o)

[Gjest trrrish]

Du sier det ikke,men det kommer tydelig fram av innleggene dine.

=o)

å, på hvilken måte da? hvordan skal jeg gjøre meg frisk, når ingen vet om jeg er syk en gang? det henger ikke på geip.

[Gjest a b woman]

Noen behandlere er (av hensyn til pasienten) tilbakeholdne med å gi en diagnose hvis de er usikre på hvilken diagnose som er riktig.

Dette er nok ofte riktig. Taler av egen erfaring. Min psykiater holdt igjen lenge før han ville si hvilken personlighetsforstyrrelse han mente jeg hadde. Jeg hadde lest meg til det selv, men når han endelig bekreftet at han var enig (etter påtrykk fra meg) så var det plutselig noe helt annet å høre det fra en fagperson enn å leke med tanken selv. Det ble plutselig mye mer alvorlig. Senere har jeg sett det på trykk og det var enda verre. Den endelige dommen.

Noen ganger tror jeg vi må godta at vi må greie oss med 'sekkediagnoser' som angst og depresjon eller rett og slett psykiske problemer.

Samtaleterapi og diverse piller er jo det de fleste av oss blir tilbudt, og mange må prøve seg fram med flere typer. Mange må også skifte behandler noen ganger.

Det er ikke noen lett vei ut av psykisk ubalanse. Vi må jobbe mye med det selv og sette pris på de gangene det går litt framover.

Hvis det er så veldig ille så kanskje du kunne prøve med en innleggelse eller tilbud på en dagavdeling?

[Gjest a b woman]

Noen behandlere er (av hensyn til pasienten) tilbakeholdne med å gi en diagnose hvis de er usikre på hvilken diagnose som er riktig.

Dette er nok ofte riktig. Taler av egen erfaring. Min psykiater holdt igjen lenge før han ville si hvilken personlighetsforstyrrelse han mente jeg hadde. Jeg hadde lest meg til det selv, men når han endelig bekreftet at han var enig (etter påtrykk fra meg) så var det plutselig noe helt annet å høre det fra en fagperson enn å leke med tanken selv. Det ble plutselig mye mer alvorlig. Senere har jeg sett det på trykk og det var enda verre. Den endelige dommen.

Noen ganger tror jeg vi må godta at vi må greie oss med 'sekkediagnoser' som angst og depresjon eller rett og slett psykiske problemer.

Samtaleterapi og diverse piller er jo det de fleste av oss blir tilbudt, og mange må prøve seg fram med flere typer. Mange må også skifte behandler noen ganger.

Det er ikke noen lett vei ut av psykisk ubalanse. Vi må jobbe mye med det selv og sette pris på de gangene det går litt framover.

Hvis det er så veldig ille så kanskje du kunne prøve med en innleggelse eller tilbud på en dagavdeling?

Glemte å få med noen tips om hva du kan jobbe med selv. Har årelang erfaring med at en må ta ansvar for egen helse. Greier det i perioder og det gir mye å mestre litt selv.

Lær deg avslapningsmetoder. Finnes mye litteratur. Lær å puste rolig hvis du sliter med angst. Kanskje meditasjon, yoga eller andre ting.

Mange har glede av aromaterapi.

Mange forsker også på forskjellige alternative terapiformer. Noe passer for noen, noe annet for andre. Men siden du har det så ille kan det jo ikke bli særlig verre. Verdt å prøve.

Har du en hobby? Det er verdifullt. Det kan være alt mulig, en hund, filmer, musikk, litteratur, kafebesøk med venninner, teater, trening (veldig nyttig). Eller ta deg et kurs på friundervisningen.

TV kanogså være noe som avleder tankene og gir litt ro en stakket stund.

Du MÅ bare ta ansvar for hvordan du har det. Alle andre kan bare støtte deg. Jobben må vi gjøre selv.

Lykke til!

[Gjest trrrish]

Glemte å få med noen tips om hva du kan jobbe med selv. Har årelang erfaring med at en må ta ansvar for egen helse. Greier det i perioder og det gir mye å mestre litt selv.

Lær deg avslapningsmetoder. Finnes mye litteratur. Lær å puste rolig hvis du sliter med angst. Kanskje meditasjon, yoga eller andre ting.

Mange har glede av aromaterapi.

Mange forsker også på forskjellige alternative terapiformer. Noe passer for noen, noe annet for andre. Men siden du har det så ille kan det jo ikke bli særlig verre. Verdt å prøve.

Har du en hobby? Det er verdifullt. Det kan være alt mulig, en hund, filmer, musikk, litteratur, kafebesøk med venninner, teater, trening (veldig nyttig). Eller ta deg et kurs på friundervisningen.

TV kanogså være noe som avleder tankene og gir litt ro en stakket stund.

Du MÅ bare ta ansvar for hvordan du har det. Alle andre kan bare støtte deg. Jobben må vi gjøre selv.

Lykke til!

takk for gode råd

[Carlina]

å, på hvilken måte da? hvordan skal jeg gjøre meg frisk, når ingen vet om jeg er syk en gang? det henger ikke på geip.

Ingen andre kan vel egentlig avgjøre bedre enn deg om du er syk eller ikke??

Konsentrer deg heller om å bli frisk sammen med helsepersonalet enn å forbanne dem opp og ned..

Hvis du er så sikker på at noe er galt,må du heller hjelpe dem med å finne diagnose..Ja det kan kanskje ta tid...

Lykke til!

=o)

[Fine1365379966]

vel jeg har aldri fått noen papirer med lidelser. ikke en eneste en. så da regner jeg med jeg ikke har noen. så hvorfor vil de behandle meg?? det henger ikke på geip!!!!!!!

Hei!

Hvordan går det nå?

Du sier du ikke har fått noen papirer.

Alle har rett til å få se sin egen journal og epikrise. Men du må be om dette (og kanskje betale litt også).

Av og til sier de visst at du skal lese journalen sammen med behandleren. Jeg har aldri opplevd det.

Hvis dette er viktig for deg, syns jeg du skal ringe eller skrive og be dem sende disse papirene.

Jeg tror nemlig heller ikke at alle behandlere er dyktige og nærmest feilfrie.

Jeg kjenner ikke deg, Kanskje du er mye yngre eller har et annet utgangspunkt enn jeg. Men det er mine erfaringer at du må passe litt på behandlerne. De gode beklager feil de har gjort,de tar selvkritikk.

Ingen yrkesgruppe har monopol på å være feilfrie.

Lykke til!

[Gjest trrrish]

Ingen andre kan vel egentlig avgjøre bedre enn deg om du er syk eller ikke??

Konsentrer deg heller om å bli frisk sammen med helsepersonalet enn å forbanne dem opp og ned..

Hvis du er så sikker på at noe er galt,må du heller hjelpe dem med å finne diagnose..Ja det kan kanskje ta tid...

Lykke til!

=o)

takk takk