psykologkjemi

[Gjest bipolariana]

Går hos en psykiater som gir meg frysninger. Hun får meg bare til å føle meg enda mer dårlig. Driver hele tiden og truer med at innleggelse kanskje kunne være noe for slike som meg. Og at jeg må jo ta ansvar selv og skjerpe meg .. Dessuten snakker hun på en slik nedlatende måte føler jeg. Alle negative personlighetstrekk jeg har er tegn på en eller annen psykdom. som skal medisineres bort. Det er liksom ikke snakk om hva jeg kan mestre..bare hva vi kan medisinere bort..

Jeg har henne så oppe i halsen. føler at hun ser på meg som en liten dritt..jeg har så lyst å slutte..men da vli hun vel tvangsinnlegge meg da også..jeg hater henne!!!!!!!!!!!!!!!!!11

[Gjest trrrish]

hun høres ut som en jeg ville likt. vi skulle byttet:)

[Gjest bipolariana]

dessuten glemte jeg å nevne at hun snoker så det holder. Har kontakt med både vanlig lege og ernæringsfysiolog og litt fysioterap på grnn av en annen sykdom. Jammen har hun ikke snakket med alle de. DRITTKJERRIG. Trodde hun hadde taushetsplikt jeg. Vil ikke at de skal få vite alt.. Unnskyldningen var vistnok at det psykiske og fysiske spiller sånn inn på hverandre..

hun kunne ha spurt meg først ihvertfall

[Gjest Vimon]

dessuten glemte jeg å nevne at hun snoker så det holder. Har kontakt med både vanlig lege og ernæringsfysiolog og litt fysioterap på grnn av en annen sykdom. Jammen har hun ikke snakket med alle de. DRITTKJERRIG. Trodde hun hadde taushetsplikt jeg. Vil ikke at de skal få vite alt.. Unnskyldningen var vistnok at det psykiske og fysiske spiller sånn inn på hverandre..

hun kunne ha spurt meg først ihvertfall

Det ville jeg sett på som omsorg. At hun brydde seg så mye om hvordan det gikk med meg t hun tok bryet med å kontakte disse andre behandlingspersonene.

Siden kropp og psyke alltid henger sammen så er det umulig å holde lege, psykolog og psykiater fra hverandre. Og hvorfor skal du det? Det vil jo bare ødelegge dine muligheter for å fungere bedre.

Selv har jeg opplevd det motsatte. At de ikke prater sammen. Det syntes jeg føltes frustrerende.

Forøvrig er det fullt mulig å bytte psykolog/psykiater. Selv har jeg funnet en som virkelig passer meg først nå etter flere år. Det er min tredje behandler. Det er faktisk ganske vanlig at en må prøve seg fram på denne måten. Mange holder på enda lenger før de får full klaff. I psykiatrien er vi dessverre enda mer avhengig av at kjemien stemmer enn vi er ved ren kroppslig sykdom. Derfor er det godtatt å bytte til en finner 'den rette'.