tomt

[Gjest Set]

Denne følelsen av håpløshet går aldri bort.

Har ingen håp for fremtiden.

Jeg har mer eller mindre isolert meg totalt fra omverdenen nå. Vil ik plage noen med å være i nærheten av dem.

Tanken på min egen død.. tanken på å aldri feile igjen, aldri være meg mer.. Den er der hele tiden.

Jeg vil jo ha det bra!

Har hatt det digg på konserter, har hatt det veldig digg. Er bare det at jeg ik takler hverdagen og megselv. Kan gjerne leve, bare jeg kan få bytta dette livet, for jeg har kjørt det så altfor langt i grøfta.

Vil ik syntes synd på megselv.

Liker ik det jeg er, og klarer ik å gjøre noe med det.

Håper ingen tar dette som noen selvmordstrussel, for det er det ik.

Jeg er bare veldig opptatt av døden og selvmord. Nesten som en gammel vane. Ser på det som en lett utvei, men samtidig så holder ting som det at jeg k vil såre familien min meg igjen.

Hvorfor skal alt være så vanskelig? Hvorfor er dette samfunnet så sykt? Hvorfor lever jeg ennå?

"When it comes to living, no one seems to care. But when it comes to wanting out, thoose with power will be there.."

[vanilje]

Hei du...

Vi har snakket før om den "gamle vanen" din. Er du ikke litt for gammel nå til å holde fast ved de tingene du gjorde da du var yngre? Det er ingen andre enn du som kan bestemme om du skal gå på skolen, det er heller ingen andre enn deg som bestemmer om du skal ta livet av deg. Jeg skjønner at du har det tungt nå, men skal du virkelig fortsatt holde fast ved bestemmelsen om at du skal klare alt selv? Du sier at det ikke har hjulpet deg før å prate med fagfolk, men hva hjelper da? Du havner jo ned i deppetankene dine gang på gang, er det ikke på tide å kravle seg opp en gang for alle?

Du er så mye mer enn du ser og jeg vet at det kan jeg si 1.000.000 ganger og du vil fortsatt ikke tro meg... Hvorfor tror du folk bryr seg, hvorfor gidder folk å snakke med deg, backe deg opp? Jo, nettopp fordi du betyr masse for dem, men du kan ikke fortsette å synke ned i det svarte. Kom deg opp og ut, be om hjelp, kjemp deg tilbake. Jeg vet du klarer det

*forsiktig spark i baken*