Egoistisk?

[Sør]

Det er da heller ikke det "leenie" sier...

Det un sier er at embryoen er like mye mannens som kvinnens...

Hun har frivillig gått med på å slippe ham inn i seg. Og tillater hun ham å spre sæden sin i seg, bør hun vel ta konsekvensen av det.

Voldtekt er her selvsagt et unntak...

Grensen mellom "embryo" og "foster" er søkt... og helt arbitrær.

Faktum er at det befruktede egg har samme DNA-struktur hele tiden... Den er ikke en del av kvinnens kropp.

Altså: dersom kvinnen aksepterer at mannen slipper til med sin sæd, så bør hun ta ansvar for det. Ansvaret kan selvsagt deles - er begge for at barne skal fødes, står begge ansvarlig.

Om mannen vil ha barn, men hun ikke har hun idag full rett til å sette sin vilje igjennom.

Men om mannen ikke vil, men hun vil, så er han tvunget til å stille opp...

Jeg mener dette gir kvinnen større rettigheter enn mannen...

Det synes jeg er problematisk.

M.

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er da heller ikke det "leenie" sier...

Det un sier er at embryoen er like mye mannens som kvinnens...

Hun har frivillig gått med på å slippe ham inn i seg. Og tillater hun ham å spre sæden sin i seg, bør hun vel ta konsekvensen av det.

Voldtekt er her selvsagt et unntak...

Grensen mellom "embryo" og "foster" er søkt... og helt arbitrær.

Faktum er at det befruktede egg har samme DNA-struktur hele tiden... Den er ikke en del av kvinnens kropp.

Altså: dersom kvinnen aksepterer at mannen slipper til med sin sæd, så bør hun ta ansvar for det. Ansvaret kan selvsagt deles - er begge for at barne skal fødes, står begge ansvarlig.

Om mannen vil ha barn, men hun ikke har hun idag full rett til å sette sin vilje igjennom.

Men om mannen ikke vil, men hun vil, så er han tvunget til å stille opp...

Jeg mener dette gir kvinnen større rettigheter enn mannen...

Det synes jeg er problematisk.

M.

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er da heller ikke det "leenie" sier...

Det un sier er at embryoen er like mye mannens som kvinnens...

Hun har frivillig gått med på å slippe ham inn i seg. Og tillater hun ham å spre sæden sin i seg, bør hun vel ta konsekvensen av det.

Voldtekt er her selvsagt et unntak...

Grensen mellom "embryo" og "foster" er søkt... og helt arbitrær.

Faktum er at det befruktede egg har samme DNA-struktur hele tiden... Den er ikke en del av kvinnens kropp.

Altså: dersom kvinnen aksepterer at mannen slipper til med sin sæd, så bør hun ta ansvar for det. Ansvaret kan selvsagt deles - er begge for at barne skal fødes, står begge ansvarlig.

Om mannen vil ha barn, men hun ikke har hun idag full rett til å sette sin vilje igjennom.

Men om mannen ikke vil, men hun vil, så er han tvunget til å stille opp...

Jeg mener dette gir kvinnen større rettigheter enn mannen...

Det synes jeg er problematisk.

M.

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det er da heller ikke det "leenie" sier...

Det un sier er at embryoen er like mye mannens som kvinnens...

Hun har frivillig gått med på å slippe ham inn i seg. Og tillater hun ham å spre sæden sin i seg, bør hun vel ta konsekvensen av det.

Voldtekt er her selvsagt et unntak...

Grensen mellom "embryo" og "foster" er søkt... og helt arbitrær.

Faktum er at det befruktede egg har samme DNA-struktur hele tiden... Den er ikke en del av kvinnens kropp.

Altså: dersom kvinnen aksepterer at mannen slipper til med sin sæd, så bør hun ta ansvar for det. Ansvaret kan selvsagt deles - er begge for at barne skal fødes, står begge ansvarlig.

Om mannen vil ha barn, men hun ikke har hun idag full rett til å sette sin vilje igjennom.

Men om mannen ikke vil, men hun vil, så er han tvunget til å stille opp...

Jeg mener dette gir kvinnen større rettigheter enn mannen...

Det synes jeg er problematisk.

M.

Det kan jo isåfall "løses" ved at kvinnen tar abort og gir resultatet til mannen! Hvis han vil ha det inne i sin kropp, så værsågod! ;-)

Altså, du forfekter at kvinnen skal være "fanget", mens mannen på et hvilket som helst tidspunkt skal kunne rømme!

Med vennlig hilsen

[Taj Mahal]

Mannen kan selv bestemme dette ved å tre på seg et kondom før han har sex.

Det er å fraskrive kvinnens ansvar det. Om ingen av dem ønsker barn eller en av dem ikke ønsker det, så må de ta ansvar for seg selv og ta i bruk prevangsjonsmiddel.

[Taj Mahal]

Mannen kan selv bestemme dette ved å tre på seg et kondom før han har sex.

Det er å fraskrive kvinnens ansvar det. Om ingen av dem ønsker barn eller en av dem ikke ønsker det, så må de ta ansvar for seg selv og ta i bruk prevangsjonsmiddel.

[Taj Mahal]

Mannen kan selv bestemme dette ved å tre på seg et kondom før han har sex.

Det er å fraskrive kvinnens ansvar det. Om ingen av dem ønsker barn eller en av dem ikke ønsker det, så må de ta ansvar for seg selv og ta i bruk prevangsjonsmiddel.

[Taj Mahal]

Mannen kan selv bestemme dette ved å tre på seg et kondom før han har sex.

Det er å fraskrive kvinnens ansvar det. Om ingen av dem ønsker barn eller en av dem ikke ønsker det, så må de ta ansvar for seg selv og ta i bruk prevangsjonsmiddel.

[leenie]

Hei,

Poenget her er at barnet faktisk har rett til en far også. At "faren ikke kan rømme" er til barnets, ikke morens, forskjell.

Og hvis du snakker om likestilling, så burde jo moren også kunne "rømme" fra barnet på et hvilket som helst stadie. Det kan hun selvsagt ikke, og det kan ikke faren heller.

Med vennlig hilsen

Hva med barnets rett til et liv?

[leenie]

Hei,

Poenget her er at barnet faktisk har rett til en far også. At "faren ikke kan rømme" er til barnets, ikke morens, forskjell.

Og hvis du snakker om likestilling, så burde jo moren også kunne "rømme" fra barnet på et hvilket som helst stadie. Det kan hun selvsagt ikke, og det kan ikke faren heller.

Med vennlig hilsen

Hva med barnets rett til et liv?

[leenie]

Hei,

Poenget her er at barnet faktisk har rett til en far også. At "faren ikke kan rømme" er til barnets, ikke morens, forskjell.

Og hvis du snakker om likestilling, så burde jo moren også kunne "rømme" fra barnet på et hvilket som helst stadie. Det kan hun selvsagt ikke, og det kan ikke faren heller.

Med vennlig hilsen

Hva med barnets rett til et liv?

[leenie]

Hei,

Poenget her er at barnet faktisk har rett til en far også. At "faren ikke kan rømme" er til barnets, ikke morens, forskjell.

Og hvis du snakker om likestilling, så burde jo moren også kunne "rømme" fra barnet på et hvilket som helst stadie. Det kan hun selvsagt ikke, og det kan ikke faren heller.

Med vennlig hilsen

Hva med barnets rett til et liv?

[Gjest lita mus]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Vet ikke hvilket land du sankker om, men her i landet er grensen for abort 12 uker. Og det er i allefall sikkert at et foster på femten uker ikke overlever.Et foster på 20 uker kan vel ha en sjanse???

[Gjest lita mus]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Vet ikke hvilket land du sankker om, men her i landet er grensen for abort 12 uker. Og det er i allefall sikkert at et foster på femten uker ikke overlever.Et foster på 20 uker kan vel ha en sjanse???

[Gjest lita mus]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Vet ikke hvilket land du sankker om, men her i landet er grensen for abort 12 uker. Og det er i allefall sikkert at et foster på femten uker ikke overlever.Et foster på 20 uker kan vel ha en sjanse???

[Gjest lita mus]

Til deg som mente at det burde være fult opp til kvinnen når hun ville ta abort helt frem til fødselen.

Dette er ikke mulig på grunn av at det ville knekke legene psykisk. Så en britisk dokumentar og nå er det slik at man klarer å redde barn svært tidlig i svangerskapet noen ganger, en lege sa at det nå var tre uker på når siste frist for abort gikk ut og til når de ville begynne å prøve å redde barnet. 3 SMÅ UKER!!

Visst forsjellen ble minde, så ville det (satt på spissen) på et stresset sykehus blitt slik "heisann, er det du som vil ha barnet ditt abortert eller skal vi gjøre alt for å redde det?".

Tenk på sykepleiere og legepersonell, ene dagen sitter de ved en kuvøse døgnet rundt å gjør alt for å holde liv i den lille, gjærne med to hysteriske foreldre på siden, neste dag er det et barn som er enda større og det skal de ta livet av?

Vet ikke hvilket land du sankker om, men her i landet er grensen for abort 12 uker. Og det er i allefall sikkert at et foster på femten uker ikke overlever.Et foster på 20 uker kan vel ha en sjanse???

[Sør]

...mens mor KAN "stikke av", dvs. hun kan avbryte svangerskapet.

Det gjenstår en asymmetri som gir mannen mindre rett...

Hvem tenker på den sorgen mannen må igjennom når han må se på at HUN velger å avbryte svangerskapet?

Men det er jo sant: tøffe gutter gråter ikke...

...ikke sant?

M.

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

[Sør]

...mens mor KAN "stikke av", dvs. hun kan avbryte svangerskapet.

Det gjenstår en asymmetri som gir mannen mindre rett...

Hvem tenker på den sorgen mannen må igjennom når han må se på at HUN velger å avbryte svangerskapet?

Men det er jo sant: tøffe gutter gråter ikke...

...ikke sant?

M.

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

[Sør]

...mens mor KAN "stikke av", dvs. hun kan avbryte svangerskapet.

Det gjenstår en asymmetri som gir mannen mindre rett...

Hvem tenker på den sorgen mannen må igjennom når han må se på at HUN velger å avbryte svangerskapet?

Men det er jo sant: tøffe gutter gråter ikke...

...ikke sant?

M.

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen

[Sør]

...mens mor KAN "stikke av", dvs. hun kan avbryte svangerskapet.

Det gjenstår en asymmetri som gir mannen mindre rett...

Hvem tenker på den sorgen mannen må igjennom når han må se på at HUN velger å avbryte svangerskapet?

Men det er jo sant: tøffe gutter gråter ikke...

...ikke sant?

M.

Det er inne i hennes kropp. Du kan ikke "forlange" hvordan hun skal råde over den.

Med vennlig hilsen