Egoistisk?

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

Riktig... og loven kan endres. Ønsker vi rell likestilling er det gjerne en hel del lover som bør endres.

Vennlig hilsen

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

Riktig... og loven kan endres. Ønsker vi rell likestilling er det gjerne en hel del lover som bør endres.

Vennlig hilsen

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

Riktig... og loven kan endres. Ønsker vi rell likestilling er det gjerne en hel del lover som bør endres.

Vennlig hilsen

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, samfunnet har andre rettigheter enn en enkeltperson.

Samfunnet kan forlange at folk skal følge straffeloven, og betale X prosent skatt. Jeg, som individ, kan ikke forlange det av naboen.

Med vennlig hilsen

Riktig... og loven kan endres. Ønsker vi rell likestilling er det gjerne en hel del lover som bør endres.

Vennlig hilsen

M.

[Sør]

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

Hei, "Sør" - hva med å fortelle oss hvorfor Samfunnet skalkunne frata kvinnen selvråderetten... (Du kan da ikke mene at loven spekulerer i at man skal kunne dra til annet land å foreta abort helt opp til fødselen?)

Synes forøvrig du gjør et tappert forsøk på å forsvare forskjellsbehandling av menn og kvinner. Absolutt interessant.

Med vennlig hilsen

M.

[Sør]

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

Hei, "Sør" - hva med å fortelle oss hvorfor Samfunnet skalkunne frata kvinnen selvråderetten... (Du kan da ikke mene at loven spekulerer i at man skal kunne dra til annet land å foreta abort helt opp til fødselen?)

Synes forøvrig du gjør et tappert forsøk på å forsvare forskjellsbehandling av menn og kvinner. Absolutt interessant.

Med vennlig hilsen

M.

[Sør]

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

Hei, "Sør" - hva med å fortelle oss hvorfor Samfunnet skalkunne frata kvinnen selvråderetten... (Du kan da ikke mene at loven spekulerer i at man skal kunne dra til annet land å foreta abort helt opp til fødselen?)

Synes forøvrig du gjør et tappert forsøk på å forsvare forskjellsbehandling av menn og kvinner. Absolutt interessant.

Med vennlig hilsen

M.

[Sør]

Poenget, "Sør" er at det er en asymmerti hva makt angår. Dersom kvinnen krever rett til a) enten å føde barnet eller ikke gjøre det - så kan man da ikke forvente at faren ikke skal ha noe å si, men likevel stå ansvarlig?

Ansvar innebærer medbestemmelse.

M.

Mannen kan ikke bli gravid. Han kan derfor "stikke av", men kan ikke bestemme seg for "ikke å stikke av" - uavhengig av kvinnen! Dette er viktig. Omvendt kan kvinnen, helt uavhengig av mannen, velge "ikke å stikke av" (altså beholde barnet).

Men i sum stiller de likt - dersom valg medfører like konsekvenser.

Altså: velger han ikke å ville ha barnet, mister han alle rettigheter (og plikter), men velger hun å ha barnet (mot hans vilje) er det bare hun som har rettigheter/plikter.

Barnet kan ha sin far, så mye det vil. Men å ha en far innebærer mer enn at han betaler for seg. Betalingen kan ordnes via staten. Om han ønsker å være far eller ikke, blir jo opp til ham... på samm måte som at en mor kan adoptere sitt barn bort.

Jeg har skissert en løsning som tar likestilling på alvor. Jeg registrerer at "Sør" tvilholder på at kvinnen fremdeles skal ha flest rettigheter - iallfall på dette området.

M.

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Nei, fordi (som jeg skrev i et annet innlegg) så har samfunnet andre rettigheter ovenfor individer enn ett individ har ovenfor det andre.

Med vennlig hilsen

Hei, "Sør" - hva med å fortelle oss hvorfor Samfunnet skalkunne frata kvinnen selvråderetten... (Du kan da ikke mene at loven spekulerer i at man skal kunne dra til annet land å foreta abort helt opp til fødselen?)

Synes forøvrig du gjør et tappert forsøk på å forsvare forskjellsbehandling av menn og kvinner. Absolutt interessant.

Med vennlig hilsen

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

Mannen kan jo ikke engang velge om han vil bli gravid eller ikke. Jeg vil tro at de fleste vil se at det gir ham mindre valgmulighet.

Kvinnen har jo et valg. I denne sammenheng.

Du forventer at mannen skal akseptere at kvinnen har full råderett frem til fødsel - dvs. at dersom hun "lurer" ham til et samleie i den tro at hun anvender preventia (mens hun ikke gjør det, fordi hun ønsker å bli gravid) så skal hun både ha alle rettigheter og unngå alle plikter...

En slik praksis vil være urimelig i de aller fleste tilfeller... skulle jeg mene.

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

Mannen kan jo ikke engang velge om han vil bli gravid eller ikke. Jeg vil tro at de fleste vil se at det gir ham mindre valgmulighet.

Kvinnen har jo et valg. I denne sammenheng.

Du forventer at mannen skal akseptere at kvinnen har full råderett frem til fødsel - dvs. at dersom hun "lurer" ham til et samleie i den tro at hun anvender preventia (mens hun ikke gjør det, fordi hun ønsker å bli gravid) så skal hun både ha alle rettigheter og unngå alle plikter...

En slik praksis vil være urimelig i de aller fleste tilfeller... skulle jeg mene.

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

Mannen kan jo ikke engang velge om han vil bli gravid eller ikke. Jeg vil tro at de fleste vil se at det gir ham mindre valgmulighet.

Kvinnen har jo et valg. I denne sammenheng.

Du forventer at mannen skal akseptere at kvinnen har full råderett frem til fødsel - dvs. at dersom hun "lurer" ham til et samleie i den tro at hun anvender preventia (mens hun ikke gjør det, fordi hun ønsker å bli gravid) så skal hun både ha alle rettigheter og unngå alle plikter...

En slik praksis vil være urimelig i de aller fleste tilfeller... skulle jeg mene.

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Hvis noen er fanget av sin biologi så må det jo være kvinnen, som nettopp får embryoen inne i seg, enten hun vil eller ei.

Hvis faren vil bli gravid, så får han prøve. Men det er ikke hennes ansvar å få ham gravid! :-)

Med vennlig hilsen

Mannen kan jo ikke engang velge om han vil bli gravid eller ikke. Jeg vil tro at de fleste vil se at det gir ham mindre valgmulighet.

Kvinnen har jo et valg. I denne sammenheng.

Du forventer at mannen skal akseptere at kvinnen har full råderett frem til fødsel - dvs. at dersom hun "lurer" ham til et samleie i den tro at hun anvender preventia (mens hun ikke gjør det, fordi hun ønsker å bli gravid) så skal hun både ha alle rettigheter og unngå alle plikter...

En slik praksis vil være urimelig i de aller fleste tilfeller... skulle jeg mene.

M.

[Gjest mislykket]

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

Du mener altså ikke at det er en fordel for kvinnen om hun vil bære frem begges barn eller ikke? Hadde barnet kun vært hennes, ok... men halvparten av det er farens. Det er jo derfor han efter fødsel plutselig får tilskrevet en hel del plikter.

Asymmetrien består. Og den strider mot "likestilling".

M.

[Gjest mislykket]

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

Du mener altså ikke at det er en fordel for kvinnen om hun vil bære frem begges barn eller ikke? Hadde barnet kun vært hennes, ok... men halvparten av det er farens. Det er jo derfor han efter fødsel plutselig får tilskrevet en hel del plikter.

Asymmetrien består. Og den strider mot "likestilling".

M.

[Gjest mislykket]

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

Du mener altså ikke at det er en fordel for kvinnen om hun vil bære frem begges barn eller ikke? Hadde barnet kun vært hennes, ok... men halvparten av det er farens. Det er jo derfor han efter fødsel plutselig får tilskrevet en hel del plikter.

Asymmetrien består. Og den strider mot "likestilling".

M.

[Gjest mislykket]

Nei, begge har råderett over egen kropp. Faren står fritt til å ta abort hvis han blir gravid!

Og begge har ansvar for graviditeten, men "den gravide part" kan selvsagt bestemme seg for ikke å være gravid mer (så lenge samfunnet tillater dette).

Det er overhodet ikke noe brudd på likestillingen her, og ihvertfall ikke til kvinnens fordel.

Med vennlig hilsen

Du mener altså ikke at det er en fordel for kvinnen om hun vil bære frem begges barn eller ikke? Hadde barnet kun vært hennes, ok... men halvparten av det er farens. Det er jo derfor han efter fødsel plutselig får tilskrevet en hel del plikter.

Asymmetrien består. Og den strider mot "likestilling".

M.