Egoistisk?

[Sør]

Har vi selvbestemt abort i Norge? Kanskje... men hvorfor har kvinnen ikke full rett til å avbryte svangerskapet helt opptil tiden før barnet er født?

Opplagt gir ikke samfunnet total råderett over sin egen kropp.

Nå er vel egentlig ikke fosteret en del av kvinnens kropp?

M.

Hei,

I den første del av svangerskapet (når selvbestemt abort er lov) så er embryoen/fosteret en del av kvinnens kropp. Gradvis får det jo "sin egen" kropp, og en fungerende hjerne - og blir et barn. Men i den første tiden er det en "celleklump" (i gåseøyne) og derfor en del av kvinnens kropp, på samme måte som egget var det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har vi selvbestemt abort i Norge? Kanskje... men hvorfor har kvinnen ikke full rett til å avbryte svangerskapet helt opptil tiden før barnet er født?

Opplagt gir ikke samfunnet total råderett over sin egen kropp.

Nå er vel egentlig ikke fosteret en del av kvinnens kropp?

M.

Hei,

I den første del av svangerskapet (når selvbestemt abort er lov) så er embryoen/fosteret en del av kvinnens kropp. Gradvis får det jo "sin egen" kropp, og en fungerende hjerne - og blir et barn. Men i den første tiden er det en "celleklump" (i gåseøyne) og derfor en del av kvinnens kropp, på samme måte som egget var det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har vi selvbestemt abort i Norge? Kanskje... men hvorfor har kvinnen ikke full rett til å avbryte svangerskapet helt opptil tiden før barnet er født?

Opplagt gir ikke samfunnet total råderett over sin egen kropp.

Nå er vel egentlig ikke fosteret en del av kvinnens kropp?

M.

Hei,

I den første del av svangerskapet (når selvbestemt abort er lov) så er embryoen/fosteret en del av kvinnens kropp. Gradvis får det jo "sin egen" kropp, og en fungerende hjerne - og blir et barn. Men i den første tiden er det en "celleklump" (i gåseøyne) og derfor en del av kvinnens kropp, på samme måte som egget var det.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Har vi selvbestemt abort i Norge? Kanskje... men hvorfor har kvinnen ikke full rett til å avbryte svangerskapet helt opptil tiden før barnet er født?

Opplagt gir ikke samfunnet total råderett over sin egen kropp.

Nå er vel egentlig ikke fosteret en del av kvinnens kropp?

M.

Hei,

I den første del av svangerskapet (når selvbestemt abort er lov) så er embryoen/fosteret en del av kvinnens kropp. Gradvis får det jo "sin egen" kropp, og en fungerende hjerne - og blir et barn. Men i den første tiden er det en "celleklump" (i gåseøyne) og derfor en del av kvinnens kropp, på samme måte som egget var det.

Med vennlig hilsen

[leenie]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

Tenker ikke HUN før hun går til sengs da? Hvis kvinnen alene kan ta avgjørelsen om å abortere et barn en annen ønsker, burde hun da ikke også kunne stå alene om avgjørelsen om å beholde et barn en annen ikke ønsker? Jeg bare spør.

[leenie]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

Tenker ikke HUN før hun går til sengs da? Hvis kvinnen alene kan ta avgjørelsen om å abortere et barn en annen ønsker, burde hun da ikke også kunne stå alene om avgjørelsen om å beholde et barn en annen ikke ønsker? Jeg bare spør.

[leenie]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

Tenker ikke HUN før hun går til sengs da? Hvis kvinnen alene kan ta avgjørelsen om å abortere et barn en annen ønsker, burde hun da ikke også kunne stå alene om avgjørelsen om å beholde et barn en annen ikke ønsker? Jeg bare spør.

[leenie]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

Tenker ikke HUN før hun går til sengs da? Hvis kvinnen alene kan ta avgjørelsen om å abortere et barn en annen ønsker, burde hun da ikke også kunne stå alene om avgjørelsen om å beholde et barn en annen ikke ønsker? Jeg bare spør.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, like retter / plikter ETTER at barnet er født, er en selvfølge.

Men så lenge embryoen/fosteret er inne i kroppen til "en av foreldrene", så er det selvsagt "den gravide part" (og ikke partneren) som har råderetten over egen kropp, så langt loven tillater dette.

Med vennlig hilsen

Jeg kan forstå at kvinner føler at de ikke har råderett over egen kropp så lenge de ikke når som helst kan kvitte seg med "barnet" før det er født.

Loven gir ganske enkelt ikke kvinnen full råderett - tvert imot, gjeldende lovgiving begrenser denne retten til rådighet over egen kropp.

Jeg går ut over at vi kan være enig i at fosteret IKKE er en del av kvinnens kropp. SLik sett er fosteret like lite en del av mannens som kvinnens kropp.

Forskjellen er at det er kvinnen som har fosteret i seg. Med full råderett over egen kropp måtte hun til enhvert tid kunne kvitte seg med dette barnet. Men, som kjent, en slik full frihet og rett til kontroll over egen kropp har kvinnen ikke.

Samfunnet begrenser den enkelte kvinnes frihet på dette området...enig?

Dersom du er enig, hvorfor skulle da ikke samfunnet kunne si at dersom kvinnen velger å beholde barnet MOT mannens ønske, så står hun med større rett og større plikt!

Bare et spørsmål...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, like retter / plikter ETTER at barnet er født, er en selvfølge.

Men så lenge embryoen/fosteret er inne i kroppen til "en av foreldrene", så er det selvsagt "den gravide part" (og ikke partneren) som har råderetten over egen kropp, så langt loven tillater dette.

Med vennlig hilsen

Jeg kan forstå at kvinner føler at de ikke har råderett over egen kropp så lenge de ikke når som helst kan kvitte seg med "barnet" før det er født.

Loven gir ganske enkelt ikke kvinnen full råderett - tvert imot, gjeldende lovgiving begrenser denne retten til rådighet over egen kropp.

Jeg går ut over at vi kan være enig i at fosteret IKKE er en del av kvinnens kropp. SLik sett er fosteret like lite en del av mannens som kvinnens kropp.

Forskjellen er at det er kvinnen som har fosteret i seg. Med full råderett over egen kropp måtte hun til enhvert tid kunne kvitte seg med dette barnet. Men, som kjent, en slik full frihet og rett til kontroll over egen kropp har kvinnen ikke.

Samfunnet begrenser den enkelte kvinnes frihet på dette området...enig?

Dersom du er enig, hvorfor skulle da ikke samfunnet kunne si at dersom kvinnen velger å beholde barnet MOT mannens ønske, så står hun med større rett og større plikt!

Bare et spørsmål...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, like retter / plikter ETTER at barnet er født, er en selvfølge.

Men så lenge embryoen/fosteret er inne i kroppen til "en av foreldrene", så er det selvsagt "den gravide part" (og ikke partneren) som har råderetten over egen kropp, så langt loven tillater dette.

Med vennlig hilsen

Jeg kan forstå at kvinner føler at de ikke har råderett over egen kropp så lenge de ikke når som helst kan kvitte seg med "barnet" før det er født.

Loven gir ganske enkelt ikke kvinnen full råderett - tvert imot, gjeldende lovgiving begrenser denne retten til rådighet over egen kropp.

Jeg går ut over at vi kan være enig i at fosteret IKKE er en del av kvinnens kropp. SLik sett er fosteret like lite en del av mannens som kvinnens kropp.

Forskjellen er at det er kvinnen som har fosteret i seg. Med full råderett over egen kropp måtte hun til enhvert tid kunne kvitte seg med dette barnet. Men, som kjent, en slik full frihet og rett til kontroll over egen kropp har kvinnen ikke.

Samfunnet begrenser den enkelte kvinnes frihet på dette området...enig?

Dersom du er enig, hvorfor skulle da ikke samfunnet kunne si at dersom kvinnen velger å beholde barnet MOT mannens ønske, så står hun med større rett og større plikt!

Bare et spørsmål...

M.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ja, like retter / plikter ETTER at barnet er født, er en selvfølge.

Men så lenge embryoen/fosteret er inne i kroppen til "en av foreldrene", så er det selvsagt "den gravide part" (og ikke partneren) som har råderetten over egen kropp, så langt loven tillater dette.

Med vennlig hilsen

Jeg kan forstå at kvinner føler at de ikke har råderett over egen kropp så lenge de ikke når som helst kan kvitte seg med "barnet" før det er født.

Loven gir ganske enkelt ikke kvinnen full råderett - tvert imot, gjeldende lovgiving begrenser denne retten til rådighet over egen kropp.

Jeg går ut over at vi kan være enig i at fosteret IKKE er en del av kvinnens kropp. SLik sett er fosteret like lite en del av mannens som kvinnens kropp.

Forskjellen er at det er kvinnen som har fosteret i seg. Med full råderett over egen kropp måtte hun til enhvert tid kunne kvitte seg med dette barnet. Men, som kjent, en slik full frihet og rett til kontroll over egen kropp har kvinnen ikke.

Samfunnet begrenser den enkelte kvinnes frihet på dette området...enig?

Dersom du er enig, hvorfor skulle da ikke samfunnet kunne si at dersom kvinnen velger å beholde barnet MOT mannens ønske, så står hun med større rett og større plikt!

Bare et spørsmål...

M.

[Gjest mislykket]

Jeg syns at hvis kvinnen, og kvinnen alene, kan ta avgjørelsen om abort, da burde hun heller ikke kreve noe av en evt uvillig barnefar om hun velger å beholde barnet.

Enig!

M.

...og så burde jo i alle saker der både mann og kvinne ønsker omsorgsrett, fordelingen være ca. 50/50... det er den jo ikke idag.

M:

[Gjest mislykket]

Jeg syns at hvis kvinnen, og kvinnen alene, kan ta avgjørelsen om abort, da burde hun heller ikke kreve noe av en evt uvillig barnefar om hun velger å beholde barnet.

Enig!

M.

...og så burde jo i alle saker der både mann og kvinne ønsker omsorgsrett, fordelingen være ca. 50/50... det er den jo ikke idag.

M:

[Gjest mislykket]

Jeg syns at hvis kvinnen, og kvinnen alene, kan ta avgjørelsen om abort, da burde hun heller ikke kreve noe av en evt uvillig barnefar om hun velger å beholde barnet.

Enig!

M.

...og så burde jo i alle saker der både mann og kvinne ønsker omsorgsrett, fordelingen være ca. 50/50... det er den jo ikke idag.

M:

[Gjest mislykket]

Jeg syns at hvis kvinnen, og kvinnen alene, kan ta avgjørelsen om abort, da burde hun heller ikke kreve noe av en evt uvillig barnefar om hun velger å beholde barnet.

Enig!

M.

...og så burde jo i alle saker der både mann og kvinne ønsker omsorgsrett, fordelingen være ca. 50/50... det er den jo ikke idag.

M:

[Gjest mislykket]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

To kommentarer:

1) idag presses kvinnen efter en gitt tid til IKKE å ta abort. En venninne av meg er blitt gravid, men merket det ikke før efter frist for "selvbestemt" abort - nå har hun ikke lenger noe valg...

2) Kanskje også kvinnen bør tenke på dette FØR hun går til sengs... med en mann? (Jeg forutsetter da at samleiet er frivillig.)

...til slutt kan man jo lure på om ikke dagens ordning først og fremst rammer BARNET.

[Gjest mislykket]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

To kommentarer:

1) idag presses kvinnen efter en gitt tid til IKKE å ta abort. En venninne av meg er blitt gravid, men merket det ikke før efter frist for "selvbestemt" abort - nå har hun ikke lenger noe valg...

2) Kanskje også kvinnen bør tenke på dette FØR hun går til sengs... med en mann? (Jeg forutsetter da at samleiet er frivillig.)

...til slutt kan man jo lure på om ikke dagens ordning først og fremst rammer BARNET.

[Gjest mislykket]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

To kommentarer:

1) idag presses kvinnen efter en gitt tid til IKKE å ta abort. En venninne av meg er blitt gravid, men merket det ikke før efter frist for "selvbestemt" abort - nå har hun ikke lenger noe valg...

2) Kanskje også kvinnen bør tenke på dette FØR hun går til sengs... med en mann? (Jeg forutsetter da at samleiet er frivillig.)

...til slutt kan man jo lure på om ikke dagens ordning først og fremst rammer BARNET.

[Gjest mislykket]

Så du mener at mannen kan tvinge/presse kvinnen til å foreta ett inngrep i egen kropp, ved å presse henne økonomisk til å foreta et valg hun ikke vil (hvis hun er imot abort)?

Hvis mannen ikke vil bli far, får han tenke på det FØR han går til sengs.

Ingen skal presse noen verken til eller fra abort.

Med vennlig hilsen

To kommentarer:

1) idag presses kvinnen efter en gitt tid til IKKE å ta abort. En venninne av meg er blitt gravid, men merket det ikke før efter frist for "selvbestemt" abort - nå har hun ikke lenger noe valg...

2) Kanskje også kvinnen bør tenke på dette FØR hun går til sengs... med en mann? (Jeg forutsetter da at samleiet er frivillig.)

...til slutt kan man jo lure på om ikke dagens ordning først og fremst rammer BARNET.