hvorfor er jeg så usikker??

[Gjest ikke undertegnet]

Er sammen med ei jente som lider av depresjoner. Vi har vært sammen noen måneder og jeg ble sammen med henne uten å vite noe om hennes situasjon og problemer. De siste par månedene føler jeg ting har blitt verre, både for henne og for meg. Når hun har dårlige dager så gjør jeg det best med å holde meg unna, det gjør meg trist og lei, men jeg vet at det er det beste. På gode dager har vi det bra, men jeg er fremdeles usikker og utrygg..Føler jeg ikke kan være helt den jeg vil være, er nesten redd for at et lite feilsteg fra min side kan utløse en negativ reaksjon og gi henne depresjoner. Det har vært slik noen ganger nå..Det kan være enkle, ubetydelige ting som hun oppfatter som kritikk eller mas fra min side. Hun oppfatter små bagateller som kjempemessige problemer, det har hun innrømt selv. Det skal så lite før hun blir vippet av pinnen og alt blir helsvart. Føler at det er vanskelig å oppføre meg sånn som er best for henne. Vil jo bare bli oppfattet som en støttespiller for henne, og ikke som et nytt problem. Allikevel, jeg vil ikke miste min selvrespekt eller egenvilje. Selv om situasjon er vanskelig føler jeg ikke at jeg kan stå ansvarlig for hennes problemer, hun må kanskje noen ganger bli behandlet "normalt" uten at jeg til enhver tid skal ta hensyn til henne og veie alle mine ord i frykt for en krangel. Men jeg finner ikke denne middelveien..Er bare usikker hele tiden på hvordan jeg skal behandle henne, og dessverre den siste tiden så har jeg blitt usikker også på henne. Ikke på mine følelser for henne, de er urokkelige, men for hennes følelser for meg. Det kan være små bagateller som gjør meg usikker, en liten endring i hennes oppførsel, en tekstmelding som jeg kanskje analyserer ihjel...Slike småting som faktisk hun gjør til problemer, begynner jeg også å henge meg opp i..Og det er tungt. Er kanskje i ferd med å miste meg selv oppi alt dette....Når jeg ikke ser henne, kommer tanker som ikke burde vært der..Ligger bare på sofaen og tenker og tenker...og blir frustrert og lei..Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest ikke undertegnet]

Er sammen med ei jente som lider av depresjoner. Vi har vært sammen noen måneder og jeg ble sammen med henne uten å vite noe om hennes situasjon og problemer. De siste par månedene føler jeg ting har blitt verre, både for henne og for meg. Når hun har dårlige dager så gjør jeg det best med å holde meg unna, det gjør meg trist og lei, men jeg vet at det er det beste. På gode dager har vi det bra, men jeg er fremdeles usikker og utrygg..Føler jeg ikke kan være helt den jeg vil være, er nesten redd for at et lite feilsteg fra min side kan utløse en negativ reaksjon og gi henne depresjoner. Det har vært slik noen ganger nå..Det kan være enkle, ubetydelige ting som hun oppfatter som kritikk eller mas fra min side. Hun oppfatter små bagateller som kjempemessige problemer, det har hun innrømt selv. Det skal så lite før hun blir vippet av pinnen og alt blir helsvart. Føler at det er vanskelig å oppføre meg sånn som er best for henne. Vil jo bare bli oppfattet som en støttespiller for henne, og ikke som et nytt problem. Allikevel, jeg vil ikke miste min selvrespekt eller egenvilje. Selv om situasjon er vanskelig føler jeg ikke at jeg kan stå ansvarlig for hennes problemer, hun må kanskje noen ganger bli behandlet "normalt" uten at jeg til enhver tid skal ta hensyn til henne og veie alle mine ord i frykt for en krangel. Men jeg finner ikke denne middelveien..Er bare usikker hele tiden på hvordan jeg skal behandle henne, og dessverre den siste tiden så har jeg blitt usikker også på henne. Ikke på mine følelser for henne, de er urokkelige, men for hennes følelser for meg. Det kan være små bagateller som gjør meg usikker, en liten endring i hennes oppførsel, en tekstmelding som jeg kanskje analyserer ihjel...Slike småting som faktisk hun gjør til problemer, begynner jeg også å henge meg opp i..Og det er tungt. Er kanskje i ferd med å miste meg selv oppi alt dette....Når jeg ikke ser henne, kommer tanker som ikke burde vært der..Ligger bare på sofaen og tenker og tenker...og blir frustrert og lei..Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest ikke undertegnet]

Er sammen med ei jente som lider av depresjoner. Vi har vært sammen noen måneder og jeg ble sammen med henne uten å vite noe om hennes situasjon og problemer. De siste par månedene føler jeg ting har blitt verre, både for henne og for meg. Når hun har dårlige dager så gjør jeg det best med å holde meg unna, det gjør meg trist og lei, men jeg vet at det er det beste. På gode dager har vi det bra, men jeg er fremdeles usikker og utrygg..Føler jeg ikke kan være helt den jeg vil være, er nesten redd for at et lite feilsteg fra min side kan utløse en negativ reaksjon og gi henne depresjoner. Det har vært slik noen ganger nå..Det kan være enkle, ubetydelige ting som hun oppfatter som kritikk eller mas fra min side. Hun oppfatter små bagateller som kjempemessige problemer, det har hun innrømt selv. Det skal så lite før hun blir vippet av pinnen og alt blir helsvart. Føler at det er vanskelig å oppføre meg sånn som er best for henne. Vil jo bare bli oppfattet som en støttespiller for henne, og ikke som et nytt problem. Allikevel, jeg vil ikke miste min selvrespekt eller egenvilje. Selv om situasjon er vanskelig føler jeg ikke at jeg kan stå ansvarlig for hennes problemer, hun må kanskje noen ganger bli behandlet "normalt" uten at jeg til enhver tid skal ta hensyn til henne og veie alle mine ord i frykt for en krangel. Men jeg finner ikke denne middelveien..Er bare usikker hele tiden på hvordan jeg skal behandle henne, og dessverre den siste tiden så har jeg blitt usikker også på henne. Ikke på mine følelser for henne, de er urokkelige, men for hennes følelser for meg. Det kan være små bagateller som gjør meg usikker, en liten endring i hennes oppførsel, en tekstmelding som jeg kanskje analyserer ihjel...Slike småting som faktisk hun gjør til problemer, begynner jeg også å henge meg opp i..Og det er tungt. Er kanskje i ferd med å miste meg selv oppi alt dette....Når jeg ikke ser henne, kommer tanker som ikke burde vært der..Ligger bare på sofaen og tenker og tenker...og blir frustrert og lei..Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest ikke undertegnet]

Er sammen med ei jente som lider av depresjoner. Vi har vært sammen noen måneder og jeg ble sammen med henne uten å vite noe om hennes situasjon og problemer. De siste par månedene føler jeg ting har blitt verre, både for henne og for meg. Når hun har dårlige dager så gjør jeg det best med å holde meg unna, det gjør meg trist og lei, men jeg vet at det er det beste. På gode dager har vi det bra, men jeg er fremdeles usikker og utrygg..Føler jeg ikke kan være helt den jeg vil være, er nesten redd for at et lite feilsteg fra min side kan utløse en negativ reaksjon og gi henne depresjoner. Det har vært slik noen ganger nå..Det kan være enkle, ubetydelige ting som hun oppfatter som kritikk eller mas fra min side. Hun oppfatter små bagateller som kjempemessige problemer, det har hun innrømt selv. Det skal så lite før hun blir vippet av pinnen og alt blir helsvart. Føler at det er vanskelig å oppføre meg sånn som er best for henne. Vil jo bare bli oppfattet som en støttespiller for henne, og ikke som et nytt problem. Allikevel, jeg vil ikke miste min selvrespekt eller egenvilje. Selv om situasjon er vanskelig føler jeg ikke at jeg kan stå ansvarlig for hennes problemer, hun må kanskje noen ganger bli behandlet "normalt" uten at jeg til enhver tid skal ta hensyn til henne og veie alle mine ord i frykt for en krangel. Men jeg finner ikke denne middelveien..Er bare usikker hele tiden på hvordan jeg skal behandle henne, og dessverre den siste tiden så har jeg blitt usikker også på henne. Ikke på mine følelser for henne, de er urokkelige, men for hennes følelser for meg. Det kan være små bagateller som gjør meg usikker, en liten endring i hennes oppførsel, en tekstmelding som jeg kanskje analyserer ihjel...Slike småting som faktisk hun gjør til problemer, begynner jeg også å henge meg opp i..Og det er tungt. Er kanskje i ferd med å miste meg selv oppi alt dette....Når jeg ikke ser henne, kommer tanker som ikke burde vært der..Ligger bare på sofaen og tenker og tenker...og blir frustrert og lei..Vet ikke hva jeg skal gjøre...