Gå til innhold

Relasjoner mellom to psykisk ustabile mennesker


Anbefalte innlegg

Hei, jeg har grublet en del over et vennskap jeg har til en som er veldig lik meg selv. Vi har begge to sosial angst og er veldig humørsjuke. Vi kommuniserer på samme måte og leser hverandre som åpne bøker. Det høres kanskje vel og bra ut.. men.. det er slitsomt. Det er slitsomt å vite når den andre er sur eller misliker oppførselen min. Det er skremmende å se seg selv i den andre..og det er uhyggelig å vite "den andre" siden av en situasjon/krangel. Jeg vet ikke om jeg får formulert det jeg prøver å forklare her.. men jeg lurer rett og slett på om vennskapet er skadelig for oss, at det tærer på oss som mennesker. Jeg er iallefall sliten.. det blir så intenst ettersom det her ikke bare dreier seg om det som blir sagt/gjort mellom oss, men også alt det som ikke blir sagt/gjort men som vi likevel vet ligger og murrer..

Når vi begge er inne i gode perioder er vennskapet fantastisk, men så kommer de dårlige periodene og alt raser sammen.. hvordan er det egentlig med vennskap mellom to eller flere med psykiske problemer? Er disse vennskapene sunne? Noen med erfaring?

Mvh

Fortsetter under...

Hei, jeg har grublet en del over et vennskap jeg har til en som er veldig lik meg selv. Vi har begge to sosial angst og er veldig humørsjuke. Vi kommuniserer på samme måte og leser hverandre som åpne bøker. Det høres kanskje vel og bra ut.. men.. det er slitsomt. Det er slitsomt å vite når den andre er sur eller misliker oppførselen min. Det er skremmende å se seg selv i den andre..og det er uhyggelig å vite "den andre" siden av en situasjon/krangel. Jeg vet ikke om jeg får formulert det jeg prøver å forklare her.. men jeg lurer rett og slett på om vennskapet er skadelig for oss, at det tærer på oss som mennesker. Jeg er iallefall sliten.. det blir så intenst ettersom det her ikke bare dreier seg om det som blir sagt/gjort mellom oss, men også alt det som ikke blir sagt/gjort men som vi likevel vet ligger og murrer..

Når vi begge er inne i gode perioder er vennskapet fantastisk, men så kommer de dårlige periodene og alt raser sammen.. hvordan er det egentlig med vennskap mellom to eller flere med psykiske problemer? Er disse vennskapene sunne? Noen med erfaring?

Mvh

Hei, jeg har grublet en del over et vennskap jeg har til en som er veldig lik meg selv. Vi har begge to sosial angst og er veldig humørsjuke. Vi kommuniserer på samme måte og leser hverandre som åpne bøker. Det høres kanskje vel og bra ut.. men.. det er slitsomt. Det er slitsomt å vite når den andre er sur eller misliker oppførselen min. Det er skremmende å se seg selv i den andre..og det er uhyggelig å vite "den andre" siden av en situasjon/krangel. Jeg vet ikke om jeg får formulert det jeg prøver å forklare her.. men jeg lurer rett og slett på om vennskapet er skadelig for oss, at det tærer på oss som mennesker. Jeg er iallefall sliten.. det blir så intenst ettersom det her ikke bare dreier seg om det som blir sagt/gjort mellom oss, men også alt det som ikke blir sagt/gjort men som vi likevel vet ligger og murrer..

Når vi begge er inne i gode perioder er vennskapet fantastisk, men så kommer de dårlige periodene og alt raser sammen.. hvordan er det egentlig med vennskap mellom to eller flere med psykiske problemer? Er disse vennskapene sunne? Noen med erfaring?

Mvh

Hei, jeg har grublet en del over et vennskap jeg har til en som er veldig lik meg selv. Vi har begge to sosial angst og er veldig humørsjuke. Vi kommuniserer på samme måte og leser hverandre som åpne bøker. Det høres kanskje vel og bra ut.. men.. det er slitsomt. Det er slitsomt å vite når den andre er sur eller misliker oppførselen min. Det er skremmende å se seg selv i den andre..og det er uhyggelig å vite "den andre" siden av en situasjon/krangel. Jeg vet ikke om jeg får formulert det jeg prøver å forklare her.. men jeg lurer rett og slett på om vennskapet er skadelig for oss, at det tærer på oss som mennesker. Jeg er iallefall sliten.. det blir så intenst ettersom det her ikke bare dreier seg om det som blir sagt/gjort mellom oss, men også alt det som ikke blir sagt/gjort men som vi likevel vet ligger og murrer..

Når vi begge er inne i gode perioder er vennskapet fantastisk, men så kommer de dårlige periodene og alt raser sammen.. hvordan er det egentlig med vennskap mellom to eller flere med psykiske problemer? Er disse vennskapene sunne? Noen med erfaring?

Mvh

Gjest ikke undertegnet

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Gjest ikke undertegnet

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Annonse

Gjest ikke undertegnet

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Gjest ikke undertegnet

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

  ikke undertegnet skrev (På 10.11.2002 den 10.18):

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Takk for tilbakemelding. Vi prøver begge bevisst å unngå hverandre litt når vi har dårlige perioder..men tvilen og usikkerheten er da tung å leve med..

Har nok innsett at vennskapet ikke er helt sunt.. og at det hindrer oss begge i å bli friske, men er vanskelig å kutte ned på vennskapet..

Mvh

  ikke undertegnet skrev (På 10.11.2002 den 10.18):

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Takk for tilbakemelding. Vi prøver begge bevisst å unngå hverandre litt når vi har dårlige perioder..men tvilen og usikkerheten er da tung å leve med..

Har nok innsett at vennskapet ikke er helt sunt.. og at det hindrer oss begge i å bli friske, men er vanskelig å kutte ned på vennskapet..

Mvh

  ikke undertegnet skrev (På 10.11.2002 den 10.18):

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Takk for tilbakemelding. Vi prøver begge bevisst å unngå hverandre litt når vi har dårlige perioder..men tvilen og usikkerheten er da tung å leve med..

Har nok innsett at vennskapet ikke er helt sunt.. og at det hindrer oss begge i å bli friske, men er vanskelig å kutte ned på vennskapet..

Mvh

  ikke undertegnet skrev (På 10.11.2002 den 10.18):

Tror ikke det er bra i de dårlige periodene.

Kan du snakke med det med vennen din så er det fint. Da kan dere være enige om å ha mindre kontakt i dårlige perioder. Og fortsatt ha glede av de gode.

Noen må helt kutte slike vennskap for å få til en god utvikling. Det er nok sunnere å omgås psykisk stabile mennesker. Det sier seg jo selv. En 'lærer' av de som er rundt seg.

Takk for tilbakemelding. Vi prøver begge bevisst å unngå hverandre litt når vi har dårlige perioder..men tvilen og usikkerheten er da tung å leve med..

Har nok innsett at vennskapet ikke er helt sunt.. og at det hindrer oss begge i å bli friske, men er vanskelig å kutte ned på vennskapet..

Mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...