Merkelig! Eller?

[Gjest Forundretjeg]

Sitter her og føler at jeg har fått de to siste dagene ødelagt. Og det av min manns foreldre og søster. Trodde egentlig vi hadde et ok forhold, men et eller annet er blitt så merkelig. Skjønner ikke hva vi kan ha gjort galt??

Tidlig i denne uken inviterte vi dem til å være med på en julemesse (min søster og noen til holder den hvert år, med selvlagede ting). Foreldrene og søsteren til min mann sa at det hadde jo vært gøy å være med på. Og vi venta dem der. Vi hadde invitert mine foreldre og masse venner. Alle kom, utenom dem...

I går og i dag var vi der, men ingen av dem kom. Vi ringte etter foreldrene til min mann, men de måtte skifte dekk. Og de fortalte at søsteren var invitert til svigerforeldrene så de skulle der. (men det var to timer senere). Jeg synes det var merkelige unskyldninger??

Fortalte dette til min søster og hun bare lo. Hun synes dette hørtes rart ut...

Hva synes dere/du? Er ikke dette litt rart? Blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til disse underlige menneskene??

Hva gjør vi nå!??

[Gjest Forundretjeg]

Sitter her og føler at jeg har fått de to siste dagene ødelagt. Og det av min manns foreldre og søster. Trodde egentlig vi hadde et ok forhold, men et eller annet er blitt så merkelig. Skjønner ikke hva vi kan ha gjort galt??

Tidlig i denne uken inviterte vi dem til å være med på en julemesse (min søster og noen til holder den hvert år, med selvlagede ting). Foreldrene og søsteren til min mann sa at det hadde jo vært gøy å være med på. Og vi venta dem der. Vi hadde invitert mine foreldre og masse venner. Alle kom, utenom dem...

I går og i dag var vi der, men ingen av dem kom. Vi ringte etter foreldrene til min mann, men de måtte skifte dekk. Og de fortalte at søsteren var invitert til svigerforeldrene så de skulle der. (men det var to timer senere). Jeg synes det var merkelige unskyldninger??

Fortalte dette til min søster og hun bare lo. Hun synes dette hørtes rart ut...

Hva synes dere/du? Er ikke dette litt rart? Blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til disse underlige menneskene??

Hva gjør vi nå!??

[Gjest Forundretjeg]

Sitter her og føler at jeg har fått de to siste dagene ødelagt. Og det av min manns foreldre og søster. Trodde egentlig vi hadde et ok forhold, men et eller annet er blitt så merkelig. Skjønner ikke hva vi kan ha gjort galt??

Tidlig i denne uken inviterte vi dem til å være med på en julemesse (min søster og noen til holder den hvert år, med selvlagede ting). Foreldrene og søsteren til min mann sa at det hadde jo vært gøy å være med på. Og vi venta dem der. Vi hadde invitert mine foreldre og masse venner. Alle kom, utenom dem...

I går og i dag var vi der, men ingen av dem kom. Vi ringte etter foreldrene til min mann, men de måtte skifte dekk. Og de fortalte at søsteren var invitert til svigerforeldrene så de skulle der. (men det var to timer senere). Jeg synes det var merkelige unskyldninger??

Fortalte dette til min søster og hun bare lo. Hun synes dette hørtes rart ut...

Hva synes dere/du? Er ikke dette litt rart? Blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til disse underlige menneskene??

Hva gjør vi nå!??

[Gjest Forundretjeg]

Sitter her og føler at jeg har fått de to siste dagene ødelagt. Og det av min manns foreldre og søster. Trodde egentlig vi hadde et ok forhold, men et eller annet er blitt så merkelig. Skjønner ikke hva vi kan ha gjort galt??

Tidlig i denne uken inviterte vi dem til å være med på en julemesse (min søster og noen til holder den hvert år, med selvlagede ting). Foreldrene og søsteren til min mann sa at det hadde jo vært gøy å være med på. Og vi venta dem der. Vi hadde invitert mine foreldre og masse venner. Alle kom, utenom dem...

I går og i dag var vi der, men ingen av dem kom. Vi ringte etter foreldrene til min mann, men de måtte skifte dekk. Og de fortalte at søsteren var invitert til svigerforeldrene så de skulle der. (men det var to timer senere). Jeg synes det var merkelige unskyldninger??

Fortalte dette til min søster og hun bare lo. Hun synes dette hørtes rart ut...

Hva synes dere/du? Er ikke dette litt rart? Blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til disse underlige menneskene??

Hva gjør vi nå!??

[Gjest Z@pvir]

Det er ok litt for lite opplysninger til å komme med gode råd. Når en vet hvor magne 'rare' reaksjoner vi mennesker har, og hvor mange misforståelser det oppstår pga bagateller.

Kanskje oppfattet de det ikke som en klar avtale, mens du gjorde det siden du så gjerne ville at de skulle komme.

Kanskje er det et eller annet med din familie som får hans familie til å føle seg lite vel. Dette vil de ikke si for ikke å såre deg, derfor blir det noen hvite løgner og så håper de alt glir over uten for mye styr.

Mener du på alvor at de ikke tar hensyn til deg spesielt, så kan du jo ta det opp med dem. Si at det sårer deg.

Men husk at det ikke er så lett å si nei bestandig. Mine foreldre såret meg mange ganger ved slik unnvikende opptreden istedenfor å si det som det var. Men jeg vet at de ikke ville meg noe vondt, denne oppførselen var pga problemer DE hadde i SITT følelsesliv. Jeg forsto det, og lot dem være i fred med det. Selv om jeg ble skuffet mange ganger. Tror heller ikke det hadde nyttet å snakke med dem om det. Da hadde de blitt enda mer 'lukket' og fått enda flere 'merkelige' reaksjoner.

En må rett og slett prøve og se alt fra dena ndres side. Og ikke tro at alle skal trives sammen hele tiden.

[Gjest Z@pvir]

Det er ok litt for lite opplysninger til å komme med gode råd. Når en vet hvor magne 'rare' reaksjoner vi mennesker har, og hvor mange misforståelser det oppstår pga bagateller.

Kanskje oppfattet de det ikke som en klar avtale, mens du gjorde det siden du så gjerne ville at de skulle komme.

Kanskje er det et eller annet med din familie som får hans familie til å føle seg lite vel. Dette vil de ikke si for ikke å såre deg, derfor blir det noen hvite løgner og så håper de alt glir over uten for mye styr.

Mener du på alvor at de ikke tar hensyn til deg spesielt, så kan du jo ta det opp med dem. Si at det sårer deg.

Men husk at det ikke er så lett å si nei bestandig. Mine foreldre såret meg mange ganger ved slik unnvikende opptreden istedenfor å si det som det var. Men jeg vet at de ikke ville meg noe vondt, denne oppførselen var pga problemer DE hadde i SITT følelsesliv. Jeg forsto det, og lot dem være i fred med det. Selv om jeg ble skuffet mange ganger. Tror heller ikke det hadde nyttet å snakke med dem om det. Da hadde de blitt enda mer 'lukket' og fått enda flere 'merkelige' reaksjoner.

En må rett og slett prøve og se alt fra dena ndres side. Og ikke tro at alle skal trives sammen hele tiden.

[Gjest Z@pvir]

Det er ok litt for lite opplysninger til å komme med gode råd. Når en vet hvor magne 'rare' reaksjoner vi mennesker har, og hvor mange misforståelser det oppstår pga bagateller.

Kanskje oppfattet de det ikke som en klar avtale, mens du gjorde det siden du så gjerne ville at de skulle komme.

Kanskje er det et eller annet med din familie som får hans familie til å føle seg lite vel. Dette vil de ikke si for ikke å såre deg, derfor blir det noen hvite løgner og så håper de alt glir over uten for mye styr.

Mener du på alvor at de ikke tar hensyn til deg spesielt, så kan du jo ta det opp med dem. Si at det sårer deg.

Men husk at det ikke er så lett å si nei bestandig. Mine foreldre såret meg mange ganger ved slik unnvikende opptreden istedenfor å si det som det var. Men jeg vet at de ikke ville meg noe vondt, denne oppførselen var pga problemer DE hadde i SITT følelsesliv. Jeg forsto det, og lot dem være i fred med det. Selv om jeg ble skuffet mange ganger. Tror heller ikke det hadde nyttet å snakke med dem om det. Da hadde de blitt enda mer 'lukket' og fått enda flere 'merkelige' reaksjoner.

En må rett og slett prøve og se alt fra dena ndres side. Og ikke tro at alle skal trives sammen hele tiden.

[Gjest Z@pvir]

Det er ok litt for lite opplysninger til å komme med gode råd. Når en vet hvor magne 'rare' reaksjoner vi mennesker har, og hvor mange misforståelser det oppstår pga bagateller.

Kanskje oppfattet de det ikke som en klar avtale, mens du gjorde det siden du så gjerne ville at de skulle komme.

Kanskje er det et eller annet med din familie som får hans familie til å føle seg lite vel. Dette vil de ikke si for ikke å såre deg, derfor blir det noen hvite løgner og så håper de alt glir over uten for mye styr.

Mener du på alvor at de ikke tar hensyn til deg spesielt, så kan du jo ta det opp med dem. Si at det sårer deg.

Men husk at det ikke er så lett å si nei bestandig. Mine foreldre såret meg mange ganger ved slik unnvikende opptreden istedenfor å si det som det var. Men jeg vet at de ikke ville meg noe vondt, denne oppførselen var pga problemer DE hadde i SITT følelsesliv. Jeg forsto det, og lot dem være i fred med det. Selv om jeg ble skuffet mange ganger. Tror heller ikke det hadde nyttet å snakke med dem om det. Da hadde de blitt enda mer 'lukket' og fått enda flere 'merkelige' reaksjoner.

En må rett og slett prøve og se alt fra dena ndres side. Og ikke tro at alle skal trives sammen hele tiden.

[l'amico]

Ikke merkelig. Enig med Z@pvir. Jeg ville vært forsiktig med å reagert pga. dette selv om du syntes at det høres rart ut. Du sier selv at du trudde dere egentlig hadde et godt forhold. Kanskje det var noe med deres situasjon, akkurat da, som du ikke er klar over, som forhindret dem - evnt. gjorde at de måtte omprioritere. Kanskje det hadde dobbelbooket og det ble stressende for dem å komme. Kanskje de er "sene dekkskiftere" og hadde brukt timesvis på det???

Hvis din søster hadde vært skuffet over dårlig oppsluttning til hennes julemesse syntes jeg at hun hadde fortjent sympati for det, men jeg ville nødvendigvis ikke brukt hennes som den mest upartiske kontrollinstans for å finne ut historien var "sann" - uten at det nødvendigvis betyr at hun med overlegg ønsker noe galt...

Dersom du absolutt må gjøre noe nå, så bør du snakke med dem og fortelle at det du er lei deg pga av det som skjedde fordi de betyr ... for deg, at du håper at det ikke betyr at de ønsket å uttrykke noe negativt med det, og slikt. MEN, ikke still de opp i et hjørne ved å ønske å gi de skyldsfølelse.

Det finnes utallige grunner til alle situasjoner en kan havne i. Selv om du har vært lei deg, så er det bra at det høres ut som om du er svært motivert av å ha et godt forhold til din manns foreldre og søster. Kanskje dette betyr at du ikke gjøre noe akkurat, bare tro dem, gi dem en sjanse og lytte til dem med det gode øret i fremtiden? Hvis hvis det virkelig hadde hatt seg slik at de hadde prioritert hennes søsters svigerforeldre fremfor dere, hadde det da ikke vært bedre at dere i fremtiden går "passe fint" overens uten at dere absolutt hadde trengt å være "veldig nær". Eller bør du endre deg veldig pga dette, ved å opptre annerledes før mot de, og risikere at dere overhode "ikke går overens" i fremtiden?

Hvem er forrestem vi? Du og din mann? du og din søster? du, din mann og din søster? (dumt om jeg hadde skrevet "din mann og din søster?"). Fra hvilke sider føler du/dere press til å handle?

Og, selv om en gjør en underlig handling betyr det ikke med sikkerhet at en sånn generelt sett er et underlig menneske. Hvis "dere" velger å gi de en sjanse til bør dere tenke på at hvordan en tenker om en person har stor tendes påvirke hvordan en handler mot denne personen, uten at det nødvendigvis betyr at en med overlegg vil gjøre noe galt... ikke sant?