Redd......(NHD/andre)

[Gjest Tussi18]

Jeg er så redd.

Mange av dere vil kanskje synes dette innlegget er skikkelig teit, og det er det kanskje også, men jeg hadde bare behov for å skrive (til noen).

Idag er det en sånn "jeg-vil-ikke-dø" dag. (Det er det jeg bruker å kalle disse dagene). Jeg har rett og slett ingen ønsker om å dø (noe som jeg ofte bruker å ha, mer eller mindre).

Har en redsel inne i meg. Redselen for å dø. "Hvem har vel ikke det?" er det kanskje noen som tenker, og jeg tror nok ikke det er uvanlig å være redd for å dø. Men.....jeg har ikke noe livstruende sykdom, og jeg skal heller ikke gjøre noe som er farlig (om dere skjønner hva jeg mener). Har bare denne redselen likevel.

Vil ikke dø. Vil ikke ligge i en kiste, nede i jorden. Vil ikke ligge der stiv og kald, og liksom bare ligge der. Tenk om det ikke finnes en himmel da, skal jeg da bare ligge der.

Eh....tror egentlig ikke jeg tenker noe som helst når jeg er død, men....disse tankene plager meg sånn.

Er ikke bare i dag jeg tenker sånn, for (som jeg har sagt flere ganger før, i tidligere innlegg) så sliter jeg med dødstanker (mer eller mindre hver eneste dag).

Forstår bare ikke. Hvorfor har jeg denne redselen, når jeg ikke er i noe fare??? Er jo helt "sykt" jo.

Er det noen som kjenner seg igjen, som har det på samme måte?

I går var det litt omvendt. Da fikk jeg plutselig lysst å skade meg selv, i håp om at jeg skulle klare å ta livet mitt denne gangen. Men vet dere....jeg gjorde det ikke. Klarte å la være å skade meg

*Tussi18 er litt stolt av seg selv hun :-D *

Håper noen gidder å komme med kommentarer til innlegget mitt.......men om ingen gidder eller klarer (fordi de ikke vet hva de skal svare) så er det ok. Er sikkert ikke noe lett å svare på, dvs. dersom det er mulig å svare på det i d hele tatt.

[Gjest trrrish]

Heisann. Om jeg ikke husker helt feil, så har du vel en del bekjente som har dødd siste årene? Da er det slett ikke rart at du tenker mye på døden, og er redd. Om du har ikke har en livstruende sykdom nå, så kan du jo få det! (Ok, dette var kanskje ikke så beroligende da). Men det jeg mener, er at det er jo fullt forståelig. Du har kanskje et behov for å snakke om døden med noen? Naturlig det... Kanskje du kan snakke om det med behandleren din? Kanskje det hjelper å få det ut. Ikke bekymre deg for mye om at du bare ligger der stiv og kald i jorden. Du råtner jo til slutt likevel da! Og du kan jo kremeres også. Dessuten er jo hjernen din død når du er død, så tenker jo ingenting. Alt er bare fred og total ro. Du går tilbake til verdensrommet og blir en del av universets energi, og freden fyller deg.

[Balder]

Hei Tussi

Tror følelsen av å være død, er den samme som man har før man ble født

Ellers tror jeg på reinkarnasjon da, men noen ganger ønsker jeg bare fred og stillhet også. Uansett så er det bra vi skal dø engang. Trenger en pause

Det er ikke så viktig for meg om døden er en himmel eller ingenting. Synes begge høres bra ut

Det er ellers naturlig å være redd for å dø. Men håper du blir kvitt disse tankene i hverdagen din. At de plager deg...

*klem*

[Gjest Nebbemor]

Det å være redd for døden er du slett ikke alene om. Det har jo til og med fått et eget navn: dødsangst. Og de setter ikke navn på en plage/lidelse før det er mange som plages av det.

Jeg har tatt helseutdanning. En time snakket vi om omsorg for de døende. Dvs å sitte ved sengen til en som er døende (som profesjonell helsearbeider - ikke som pårørende)

Det ble da nevnt at for å kunne ivareta denne oppgaven var en avhengig av å ha et avklart og sunt forhold til egen død. Det var det slett ikke alle som hadde, og disse ble fritatt for denne spesielle oppgaven.

Det tyder jo på at det er mange (som t.o.m. er ansett som helt friske) som lider av en viss grad av angst for egen død. Det har vel også noe med at vi ikke sikkert vet hva døden innebærer. Så det er på en måte også en angst for det ukjente. Hadde vi visst hva vi skulle igjennom ved å dø, hadde det sikkert vært lettere.

Så da er det jo ikke rart om en har problemer med disse tankene hvis en har andre ting en sliter med i tillegg.

Det er godt å få bearbeidet det iallefall. Synes du kjemper bra jeg.

[Gjest rota]

Jeg gjengir et dikt, eller hva det nå er som jeg husker fra skoledagene for over 20 år siden. Det satte seg fast, fordi jeg synes det var veldig bra.

Vissheten om en gang og dø

hadde kanskje blitt lettere å bære, dersom redselen for aldri å ha levet kunne begraves først.

[E123]

Heisann. Om jeg ikke husker helt feil, så har du vel en del bekjente som har dødd siste årene? Da er det slett ikke rart at du tenker mye på døden, og er redd. Om du har ikke har en livstruende sykdom nå, så kan du jo få det! (Ok, dette var kanskje ikke så beroligende da). Men det jeg mener, er at det er jo fullt forståelig. Du har kanskje et behov for å snakke om døden med noen? Naturlig det... Kanskje du kan snakke om det med behandleren din? Kanskje det hjelper å få det ut. Ikke bekymre deg for mye om at du bare ligger der stiv og kald i jorden. Du råtner jo til slutt likevel da! Og du kan jo kremeres også. Dessuten er jo hjernen din død når du er død, så tenker jo ingenting. Alt er bare fred og total ro. Du går tilbake til verdensrommet og blir en del av universets energi, og freden fyller deg.

Dette er til trrrish... Må si jeg reagerte på "rådet" du gav til Redd.....! Her er det en person som tydlig er redd for døden og hva som kommer etter den,og at tom det fyiske ved døden er vanskelg å takle.. (ligge kald i en kiste..) og de "rådene" du kommer med er at du råtner opp, eller du kan brennes. Gjør ikke akkurat tankene om kista bedre.. (Redd... er nok klar over at man ikke fysisk kjenner kulda etter man er død...) Og at hjernen din er død og da tenker du ikke alikevel...!? Jeg ble ikke no mindre redd for å dø av å lese det, heller det motsatte.. Mange tror at man har en sjel, noe jeg synes er en fint tanke. Og greit, hjernen din er ganske råtten etterhvert, og tankene dine er garantert ikke de samme, men du tråkker på en måte på "sjela" når du skriver no sånt.. At det er absolutt ingenting etter man dør.. Respekterer fullt ut at du har dette synet på døden, men det er kanskje ikke de beste rådene å komme med til en som sliter med dødsangst...

[Gjest trrrish]

Dette er til trrrish... Må si jeg reagerte på "rådet" du gav til Redd.....! Her er det en person som tydlig er redd for døden og hva som kommer etter den,og at tom det fyiske ved døden er vanskelg å takle.. (ligge kald i en kiste..) og de "rådene" du kommer med er at du råtner opp, eller du kan brennes. Gjør ikke akkurat tankene om kista bedre.. (Redd... er nok klar over at man ikke fysisk kjenner kulda etter man er død...) Og at hjernen din er død og da tenker du ikke alikevel...!? Jeg ble ikke no mindre redd for å dø av å lese det, heller det motsatte.. Mange tror at man har en sjel, noe jeg synes er en fint tanke. Og greit, hjernen din er ganske råtten etterhvert, og tankene dine er garantert ikke de samme, men du tråkker på en måte på "sjela" når du skriver no sånt.. At det er absolutt ingenting etter man dør.. Respekterer fullt ut at du har dette synet på døden, men det er kanskje ikke de beste rådene å komme med til en som sliter med dødsangst...

ååååh, få deg litt humor da for faen