aldri forelsket tilbake

[Gjest samanthafox]

Jeg er en jente på 22 år som har fått et leit mønster når det gjelder forhold på mange plan. Jeg kan telle de gangene på en hånd hvor jeg faktisk har vært forelsket tilbake når noen har hatt følelser for meg. Og de gangene hvor jeg faktisk har vært forelsket har det som regel alltid vært med gutter som ikke har hatt like sterke følelser for meg som jeg har hatt for de. Har enten blitt direkte utnyttet , eller bare følt meg litt for dårlig behandlet ( vet ikke helt om det var berettighet eller ikke . kanskje jeg krever mye ). Det som er litt ekstra trist nå er at jeg faktisk er ganske alene og utrolig kunne tenke meg en kjæreste.

Er det bare tilfeldig og normalt eller er det et mønster jeg bør begynne å tenke på? Har ikke lyst til å ende opp alene. Og nå har jeg egentlig ekstremt lyst på en kjæreste så jeg vurderer å gå inn i et forhold. Men vil det være riktig da? Når jeg ikke føler jeg kan gjengjelde de samme følelsene (enda ihvertfall)

råd og tips mottas gjerne

[Gjest Solitaryboy_23]

Hei, jeg er en gutt på 23 år som har akkurat det samme problemet.Får aldri positive tilbakemeldinger, selv om jeg møter mange på byen, virker det som de vil glemme meg dagen etterpå. Jeg gjør mitt beste for å være hyggelig og bli likt, men virker ikke som det hjelper. Par dager senere får jeg bare negative svar. Kanskje jeg prøver for hardt?

Føler at tiden går fra meg.....

Vil bare si lykke til, det er flere av oss. Men hva vi skal gjøre, det vet jeg ikke.

[Gjest Nattatatta]

Det kan vel hende at du bare ikke har truffet 'den rette' enda. Det nytter ikke true fram slike følelser.

Det skaljo også litt flaks til å treffe en du liker veldig godt som liker deg veldig godt og at dere begge blir forelsket samtidig.

Noen venter hele livet uten at noe skjer, andre er forelsket gang på gang - og de fleste er vel no midt i mellom.

[Gjest noor]

Du er for desperat. Før du kaster deg inn i et forhold bør du bli kjnet med deg selv, og ikke minst trives med deg selv. Først da er man klar for et forhold...

[Gjest tod]

Jeg tror det er et mønster du bør begynne å tenke på. Jeg er 25 og har mange av de samme problemene, og jeg har begynt å tenke på dem . Jeg ser at det snakkes om 'den rette' her - denslags tror jeg ikke noe på. Men det betyr ikke at man bør ta den første og beste, noe må selvsagt virke tiltrekkende i utgangspunktet. Jeg forsøkte en gang å innlede et forhold til ei jente jeg innerst ikke vær særlig tiltrukket av - det var i bunn og grunn forferdelig. Men samtidig må man jo jobbe med ting for å få de til å fungere - ikke bare vente på at den rette skal dukke opp. Spør deg hva det er du savner som singel som gjør at du lengter etter en kjæreste - og forsøk å finn ut om hva slags motiver du egentlig har. Ønsker du f.eks. at noen skal ta vare på deg, som et barn? Ønsker du ha ha en kjæreste fordi alle andre har det? Jeg sier ikke at dette gjelder for deg, men ved å stille seg slike spørsmål kan man forholde seg mer bevisst når man inngår et forhold, og dermed kanskje unngå en del uheldige ting. Jeg ønsker deg lykke til uansett.

[Gjest Nattatatta]

Jeg tror det er et mønster du bør begynne å tenke på. Jeg er 25 og har mange av de samme problemene, og jeg har begynt å tenke på dem . Jeg ser at det snakkes om 'den rette' her - denslags tror jeg ikke noe på. Men det betyr ikke at man bør ta den første og beste, noe må selvsagt virke tiltrekkende i utgangspunktet. Jeg forsøkte en gang å innlede et forhold til ei jente jeg innerst ikke vær særlig tiltrukket av - det var i bunn og grunn forferdelig. Men samtidig må man jo jobbe med ting for å få de til å fungere - ikke bare vente på at den rette skal dukke opp. Spør deg hva det er du savner som singel som gjør at du lengter etter en kjæreste - og forsøk å finn ut om hva slags motiver du egentlig har. Ønsker du f.eks. at noen skal ta vare på deg, som et barn? Ønsker du ha ha en kjæreste fordi alle andre har det? Jeg sier ikke at dette gjelder for deg, men ved å stille seg slike spørsmål kan man forholde seg mer bevisst når man inngår et forhold, og dermed kanskje unngå en del uheldige ting. Jeg ønsker deg lykke til uansett.

Det var meg som nevnte det med 'den rette'. Håper du la merke til at det sto i anførselstegn.

Allikevel tror jeg at enkelte er mer 'den rette' for oss enn andre. Mange får en aha-opplevelse når de treffer en som passer spesielt godt til vedkommende. De VET bare at dette er riktigere å satse på enn annet de har opplevd.

Må også si at et liv med 'den rette' ikke på noen måte innebærer et problemfritt liv. Men det er kanskje lettere å jobbe med konfliktene hvis en går bra sammen.

Samtidig tror jeg at det finnes mange som er 'den rette' for hver person. Det gjelder bare å skjønne at de er det når de dukker opp. Tror det er mange som tar helt feil når de mener noe om hva slags person de trenger for å ha det bra.

Jeg har magne ganger tenkt at jeg ville ha en mann som ikke er så sta og egenrådig og diskusjonslysten som MIN mann, at da hadde jeg fått det bedre. Men så vet jeg jo innerst inne (hvis jeg tenker meg godt om) at en stille, forsiktig mann som var enig i meg i det meste hadde fått meg til å kjede meg ihjel, Jeg ville sett ned på han. JEG trenger en sterk mann som kan sette meg på plass, samtidig som denne egenskapen selvfølgelig kan være plagsom enkelte ganger.

Det er slike problemstillinger som er lure å tenke godt igjennom.

[lurenavn]

Det er flere av oss som sliter med å finne en god kjæreste.

Jeg er blitt 29 og har faktisk aldri hatt kjæreste. Har noen erfaringer men de er dårlige.

Det har etterhvert gått opp for meg at det jeg er på jakt etter er et fast holdepunkt i livet, en form for tilhørighet. Samtidig har jeg også skjønt til tross for den begrensede erfaringa jeg har at en kjæreste aldri er og blir et perfekt menneske. Jeg vil alltid trenge andre gode venner for å prate med, finne på ting med osv.