jeg trenger hjelp!!

[Gjest fdsafukuj]

jeg har seriøse problemer med å komme i kontakt med nye mennesker. det største problemet er vel egentlig ikke å gå bort å prate med de men hva skal jeg si til dem??? jeg klarer ikke å prate lenge med folk jeg ikke kjenner eller som jeg bare har kjent i noen uker eller til og med måneder. det går greit å kommentere noe eller noe sånt, men å føre en lengre samtale med de det klarer jeg rett og slett ikke. hva kan jeg gjøre? tusen takk hvis noen svarer seriøst på dette

[Gjest fdsafukuj]

jeg går på videregårende da, bare så det er sagt.

[TRISTIAN]

- det er ikke bestandig lett å vite hva man skal si, særlig hvis samtalen heller i retning av ting man ikke vet noe om, eller har interesse for (?) Det er min erfaring at hvis man i utgangspunktet er redd for å innlede en lengre samtale nøyer man seg med et kort , lett avfeiende svar for å komme seg fort ut av situasjonen....Prestasjonsangsten fungerer som et "jernteppe" og hindrer deg i å bruke den taleevnen jeg er sikker på du er utstyrt med. Husk at en samtale i stor grad går ut på å GI AV SEG SELV. Tenk over det ; hvor mange av de som innleder en samtale med deg spør DEG hva du vil prate om først? Alle famler mer eller mindre i blinde her....jeg er kanskje ikke den rette til å si dette men; SLAPP AV! snakk om det DU har lyst til, si det DU vil , lytt når andre snakker, fokuser på temaet uten å prøve å forberede et svar på forhånd....(legg vekk "jernteppet")

-ta deg heller litt betenkningstid før du svarer.

Det er lov...

Jeg strever selv med sosiale fobier som gjør det vanskelig å føre en lenger samtale, men har i situasjoner som krever det lært meg å "fryse" angsten i korte eller lengre perioder, for dermed å kunne konsentrere meg om det som blir sagt...det går bra.

Eksprimenter med tankebilder; før samtaler med deg selv når du er alene; forestill deg at det er DU som styrer samtalen.

Forestill deg "jernteppet" som en rullgardin du nærmest kan "rulle opp" ved behov..

Etter hvert kankje du glemmer å "slippe det ned" igjen...

Angrep er det beste forsvar!

hmm... sterke ord fra en som selv befinner seg på randen av sammenbrudd...men du får ta det som DDE` - et fattig forsøk på å formidle teknikker som har fungert for meg...bare skravl ivei du..

[Gjest pjatt?]

kjenner meg mye igjenn i det du skriver.

kan ta evigheter før jeg klarer å være meg selv.

må liksom kjenne vedkomende ut og inn først.

kan det være at du som meg har eller har hatt noen nære eller i omgangskretsen,som du aldri har klart å komme inn på?

jeg for min del,har hatt en stefar som jeg aldri klarte å bli kjent med.(prvde i 10-11år)

+at jeg ble kritisert for alt og ingenting.

(han ble i ettertid betegnet som psykopat)

håper dette kan være til litt hjelp.

gjør meg en tjeneste.ikke snakk ned til deg selv.

føler du ofte at det du sier er helt fjernt?

legg merke til hvor mye "dumt" andre sier.ragerer du med å tenke"jøss for en dust",tror ikke det.

hvorfor skulle andre da tenke det om deg?

du er helt sikkert en kjerne kar.du bare vet det ikke selv.