Ekspertsvar nå ser jeg ikke poenget med samtalebeh!!!!

[Gjest sint,lei,oppgitt]

Nå skjønner jeg overhodet ikke lenger poenget med å møte opp til teite samtaler! Ikke er det mulig å finne ut om det er noe galt med meg eller ikke, og ikke har jeg noe å snakke om. Nå begynte han søren meg å spørre meg ut om kjærestene jeg har hatt i løpet av livet og SEXLIVET MITT og om jeg ONANERTE!!!! Jeg vil da vitterlig ikke dele slike ting med han!! ALLE vet at mannfolk tenker KUN på EN TING, og nå ser jeg for meg gliset hans der han ser for seg meg eller andre pasienter onanere!!!!!!! HERLIGHET!!!!!! Nå er jeg bare dritkvalm!!!!!!!!!! Han kunne SPART seg for SLIKE spørsmål da!!!!!!!!! Nå vil jeg IKKE gå til han mer!!!!!! Jeg vil bare ha fortsette på Fontexen, og skjære meg opp når jeg føler for det, og ellers ikke snakke mer om det, slutte å syte! Og slutte å gå i samtaler!!!!!!!!! FORBANNA.

-trrrish-

[ulva]

Som behandler er det jo viktig at han også kjenner til seksuallivet ditt, selv om du tydeligvis synes at det er vanskelig å snakke om det og at han tråkker over grensene dine. Få ting er så følsomt å snakke om som seksualitet, men nettopp derfor er det jo også så viktig - det innser du vel?

Kanskje ble han for direkte for deg, da må du isåfall si klart ifra. Det er jo ikke meningen at du skal oppfatte terapien slik du åpenbart gjorde denne siste gangen, nesten som et overgrep. Jeg tror nok det er liten sjanse for at han tar opp sex som tema for sin egen del :-) Derimot tror jeg han ønsket å gå inn på et tema hvor nærhet, både fysisk og psykisk, er særlig viktig og problemer i forhold til dette vil vise seg fort.

Snakker du med behandleren sin om misnøyen, eller tar du det bare ut her på nettet? Dersom det skal være noen vits i å gå i behandling, er det viktig at du forteller hva du føler, og særlig i forhold til terapeuten!

[hershel1365380410]

Kjære deg. Det er ikke alltid at psykologer/psykiatere spør om sex for at de skal sitte å tenke på det med et smil om munnen. Hvordan du har det med sex kan faktisk fortelle legen din mye om deg. Hvordan du har det følelsesmessig. Du trenger jo ikke fortelle intime detaljer. Ofte ligger det mange dype følelser gjemt bak det å ha sex, og hvis du f.eks velger å ikke ha det så veldig ofte kan det bety at du har noe du strever med som gjør det ekstra vanskelig å være intime med noen. Mest sannsynlig ville legen din finne ut av følelsene dine enn å sitte å ha personlig glede av dine sexhistorier. Gi snakkingen en sjanse til. Hvis det ikke funker kan du prøve noen andre. Jeg har en jeg stoler 100% på og det er veldig flott! (Psykiater altså).

[Gjest ikke undertegnet]

Som behandler er det jo viktig at han også kjenner til seksuallivet ditt, selv om du tydeligvis synes at det er vanskelig å snakke om det og at han tråkker over grensene dine. Få ting er så følsomt å snakke om som seksualitet, men nettopp derfor er det jo også så viktig - det innser du vel?

Kanskje ble han for direkte for deg, da må du isåfall si klart ifra. Det er jo ikke meningen at du skal oppfatte terapien slik du åpenbart gjorde denne siste gangen, nesten som et overgrep. Jeg tror nok det er liten sjanse for at han tar opp sex som tema for sin egen del :-) Derimot tror jeg han ønsket å gå inn på et tema hvor nærhet, både fysisk og psykisk, er særlig viktig og problemer i forhold til dette vil vise seg fort.

Snakker du med behandleren sin om misnøyen, eller tar du det bare ut her på nettet? Dersom det skal være noen vits i å gå i behandling, er det viktig at du forteller hva du føler, og særlig i forhold til terapeuten!

Det med å fortelle hvordan du reagerer på ting behandleren sier og gjør, det trodde jeg også på - helt til jeg begynte å ta opp ting. Det var ikke populært nei.

Det skjedde ting som gjorde at Fylkeslegen er koblet inn, og han svarer ikke på henvendelser fra dem på en ordentlig måte heller.

Så jeg mener, det ER faktisk noen behandlere en bør kvitte seg med fortere enn svint!

Selv om de fleste er 'normale'.

Jeg hadde nok uflaks. Dette var min første faste samtaleterapi, så jeg var uerfaren og naiv når det gjaldt slik 'prating'. Trodde på det med at 'du kan snakke med behandleren om alt'. DET kommer like mye an på behandleren som på pasienten.

[ulva]

Det med å fortelle hvordan du reagerer på ting behandleren sier og gjør, det trodde jeg også på - helt til jeg begynte å ta opp ting. Det var ikke populært nei.

Det skjedde ting som gjorde at Fylkeslegen er koblet inn, og han svarer ikke på henvendelser fra dem på en ordentlig måte heller.

Så jeg mener, det ER faktisk noen behandlere en bør kvitte seg med fortere enn svint!

Selv om de fleste er 'normale'.

Jeg hadde nok uflaks. Dette var min første faste samtaleterapi, så jeg var uerfaren og naiv når det gjaldt slik 'prating'. Trodde på det med at 'du kan snakke med behandleren om alt'. DET kommer like mye an på behandleren som på pasienten.

Selvsagt forutsetter det at terapeuten er en ok person - men de fleste er jo det. Det er heldigvis slik at de færreste er overgripere, selv om en god del av dem kanskje kan være noe underlige...:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter 19 år i psykiatrien vet jeg at jeg aldri har spurt noen pasient om onani. Jeg har aldri savnet den informasjonen i behandlingen.

Jeg kan ikke huske å ha lest i journaler at kolleger har spurt om det heller.

[Gjest PieLill]

Helt enig med deg. Det har han da virkelig ingen ting med. Det er frekt og irrelevant og spørre om så detaljerte ting.

Det er noe helt annet om man selv tar opp problemer i sexuallivet. Men da snakker man om vanskelige følelser og reaksjoner omkring dette. IKKE pikante detaljer om hva man gjør og ikke gjør. En dyktig behandler vet å snakke på en fintfølende og diskret måte. En dyktig behandler vet å trå varsomt og ikke være påtrengende. Og det er som sagt vanskeligheter omkring som skal være et tema, ikke detaljer i hva man gjør og ikke gjør.

Opplever man noe annet er det sunt og naturlig at man reagerer sterkt. Det viser at man har selvrespekt og fornuftige grenser til hva som er privat.

Det finnes dyktige behandlere. Håper du kan finne en slik. Det kan man virkelig ha glede og hjelp av.

Hadde jeg opplevd det du skisserer ville jeg tatt beina på nakken og kommet meg lengst mulig unna den mannen. Men jeg tror jeg også ville prøvd å få hjelp et annet sted.

Har du en grei fastlege kan kanskje det være et sted å begynne på nytt.

Håper du kan få god og respektfull hjelp og behandling.