Trenger råd fra bedrevitende.....

[Gjest ikke meg]

Læreren min spurte meg i dag om jeg har vært utsatt for et seksuelt overgrep, for hun mener at mye av oppførselen og væremåten min tyder på det. Jeg sa nei, for det har jeg ikke. Tror jeg da. Eller det vil si, det siste året har visse tanker og glimt kommet tilbake til meg. Tanker som har skremt meg: Da jeg var 5 år ble jeg med onkel på hytta. De bildene som har kommet tilbake til meg er at han stod naken nedentil, og ville jeg skulle gjøre ting med han. Suge han blandt annet. Men jeg nektet. Så vidt jeg husker gjorde jeg det ikke heller. han ville også at jeg skulle ta på ham nedentil, men om jrg gjorde det, det vet jeg ikke. Husker bare at så snart jeg fikk sjangsen løp jeg bort derfra, og ned til en nabohyttte hvor foreldrene mine var. Jeg gråt og fortalte foreldrene mine hva som hadde skjedd. De sa ikke stort, og ikke tror jeg de snakket med onkelen min om det heller.

Tre år senere dro en nabogutt meg med ned i kjelleren. Jeg husker ikke hvor gammel han var, bare at han var eldre enn meg (kanskje 12-14?), og at jeg var redd. Han tvingte meg til å trekke ned buksen og vise. Flere ganger den dagen. Husker ikke om jeg måtte ta på han, eller om han tok på meg.Husker bare at jeg var redd, og ikke likte det. Fortalte også dette til foreldrene mine, men ingenting ble gjort utenom at pappa kjeftet på nabogutten og bad han om å holde seg unna meg.

Men disse to hendelsene kan vel ikke kalles seksuelt overgrep?

Nei, det tror jeg ikke. Symptomene mine kan vel skyldes andre problemer også? Jeg hadde nesten glemt disse to hendelsene jeg, helt til jeg nå for et års tid siden plutselig begynte å tenke på det igjen. Flere og flere bilder fra hendelsene dukket opp i hodet mitt. Men seksuelt overgrep er vel å sterkt overdrive?

Hjelp meg, jeg klarer ikke spise eller sove i dag. Sitter bare våken og tenker........ kan noen hjelpe meg med å sortere tankene litt? nJeg er 16 år, om det kan være til nytte å vite. Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til læreren min i morgen og fortelle dette, og så er det bare jeg som overreagerer og tror at jeg har blitt utsatt for noe så alvorlig som overgrep. For det har jeg ikke. Har jeg vel?

??? :-( ???

[Lottemor1365380387]

Hei.

Jeg er ingen bedreviter og ingen ekspert men det er jo ikke helt normalt at du har opplevd det du har.

Ingen har noe å gjøre med din kropp å gjøre med mindre du tillater det.

Det i seg selv er et overgrep.

Det jeg ville anbefale deg er at hvis du stoler på den læreren din og føler at du kan snakke med h*n så synes jeg du burde det.

Du skal ikke gå å gruble å lure på dette alene.

Håper noen kan hjelpe deg.

Lykke til

m.v.h

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har aldri blitt klok på hvor alvorlig det skal være før det blir klassifisrt som overgrep.

Men når en voksen person gjør slikt som et barn som onkelen din gjorde, mener jeg det er en form for overgrep selv om det ikke var berøring. Det kan ødelegge en del for offerets seksuelle følelser og handlinger senere uten at offeret er klar over det.

Det med gutten er vel mer slike ting som foregår mellom barn - som ikke skal forekomme. Men siden det var noen år mellom dere, kanskje det var et overgrep, vet ikke. Men det skremte deg jo iallfall.

Det er det som er pointet, hvordan 'offeret' reagerer der og da og senere i livet. Noen kan takle til og med en voldtekt. Andre detter sammen av å se et kjønnsorgan. Så det som oppfattes som et overgrep av meg, behøver ikke du synes var så ille f.eks.

Men du har helt klart behov for å snakke litt om dette med enf ornuftig person virker det som.

Lykke til!