Er så sliten på innsiden.....hva er galt med meg

[zadine]

Har slitt i flere år nå med liten energi, tiltaksløse, konsentrasjonsvansker.

men det toppet seg før jul i fjor, og jeg ble sykemeldt i to uker. Etter min sykemelding og påfølgende avspasering på jobb, gikk jeg tilbake til jobb.

Følte meg totalt tappet for energi, men fikk ikke roen hjemme heller, var bedre å komme ut på jobb.

Kom meg inn til psykiater i mars i år, og det har hjulpet litt. Men nå føler jeg bare for å stenge alle vonde følelser ute, vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det fatt, vet ikke lenger hva jeg skal snakke med psykiateren om. Både psykiater og lege har konstatert at jeg lider av depresjon.

Humøret mitt svinger så kraftig, og jeg blir mer og mer aggressiv.

Utad er jeg så vellykket, smiler og skjuler for alle.

Jobben takler jeg, tilsynelatende, har blitt mester i å skjule alt. (min tiltaksløse og konsentrasjonsvansker)

Er vellykket, med god jobb, god økonomi.

Men jeg har så lav selvtillit, og nå har den begynnt å skrante på jobbfronten også. Før har jeg alltid vært sikker på at jeg var dyktig i jobben, (det eneste i livet jeg var sikker på), men nå tolker og tolker jeg alt som skjer på jobb. Får ikke jeg spørsmål om jeg vil jobbe overtid, så er jeg sikker på at det er fordi sjefen ikke er fornøyd med meg, at han ser at jeg ikke lenger er så flink lenger.

Hjemme er jeg konstant redd for at min samboer skal forlate meg, at han bare bruker meg.

Til tider kan jeg tenke at det er jo ikke no galt med meg, hva skal jeg med psykiater, men minuttet etter sitter jeg og gråter og trøstespiser.

Føler ikke at det hjelper mer med psykiater.

Føler at det er bare meg som er dum og selvsentrert, at jeg ikke kan forvente at en psykiater skal kunne hjelpe et idiotisk nek som meg.

Så er jeg plutselig frisk igjen, tenker jeg, rett etter at jeg har tenkt på hvem som skal arve hva etter meg når jeg ikke orker leve mer.

Alt er så mørkt og trist. Klarer ikke glede meg ordentlig over noe lenger.

Ser gjerne feil hos mennesker rundt meg, og tenker jaja, de bryr seg ikke om meg alikevel, det var det jeg visste innerst inne.

Skyver mennesker fra meg.

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

Har lyst til å bli sint på psykiateren, fordi han burde kunne si noe til meg som får meg til å bli bedre.

Gir snart opp.

[willow]

hei. jeg kan ikke svare deg. jeg vet ikke hva som er galt med meg heller. går på anti-depressiva nå, og det hjelper jo forsåvidt. men likevel... jeg vil bare si at jeg var glad jeg leste dette, jeg er visst ikke alene. trist at vi har det sånn. håper du har gode stunder iblant. jeg verdsetter verdt sekund av de jeg har, vet jeg.