Ekspertsvar Ref: Bekymret for lillebror...

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg skrev innlegg 19.11 merket "bekymret for lillebror".

Forsøkte å ta opp med han i dag hvordan han har det, spurte om det var noe han slet med osv. Han svarte at det ikke var noe, og at jeg ikke måtte bekymre meg så mye. Jeg sa at ofte ser ikke de som sliter at de sliter, de tenker kanskje ikke over situasjonen de er i og hvordan de har det som noe problem. Han svarte benektende på dette og, men sa at det var fint jeg brydde meg. Jeg sa til slutt at jeg håpet han ville si fra om det var noe.

Hva skal jeg gjøre etter denne samtalen? Skal jeg pushe på mer? Pappa nevnte på å ta en prat i kveld og foreslå at han tok en prat med profesjonelle... Hva tror du? Er litt rådvill...

[Gjest ikke undertegnet]

Alle mennesker er forskjellige og behandlere gir forskjellige råd.

Selv har jeg en tenåringssønn som jeg bekymrer meg mye for. Han går på videregående og trives visstnok der. Men er bare hjemme etter skoletid til hverdags. Aldri på kino eller byturer med kamerater.

Om helgene hender det at han er på dataparty. Det er hans eneste 'avveksling'. Har ikke vært mulig å få han med på noe organisert virksomhet. Kun en kort periode som barn.

Min mann mener at jeg ikke skal lage problemer av noe som sannsynligvis ikke er det.

Jeg bekymrer meg syk. Hvordan skal det gå med han når han har så lite omgang med andre folk. Er han deprimert uten å skjønne det selv. Han har bestandig vært rolig, så overgangen til lett depresjon er kanskje ikke så merkbar. Men det går bra på skolen, og humøret er ok. Fleiper og ler hver dag på sin egen stillferdige måte.

Så til det jeg ville fortelle:

Min psykolog mente jeg kunne slå meg til ro at hans rolige personlighet ikke trengte så mye stimuli som jeg tror. Gode karakterer på skolen, noen helger med kamerater, data som hobby utenom skolen og litt samvær med familie vår utenom det. I tillegg til at han virker i godt humør. Han mente jeg ikke måtte bekymre meg, men la han være som han er.

Det skal jeg prøve på. Men det er ikke lett. Men jeg velger å følge hans råd, siden jeg vet at jeg ofte kan 'gjøre en fjær til fem høns' når jeg bekymrer meg om mine barns ve og vel.

Dette er ikke vårt eneste barn, og de andre har et normalt sosialt liv. Det er vel derfor jeg bekymrer meg når forskjellen blir så tydelig.

Så av og til KAN vi bekymre oss for mye tror jeg. Det er bare så vanskelig å vite NÅR det er grunn til bekymring og når vi kan la det gå sin gang!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en særdeles viktig forskjell på din lillebror og sønnen til den som svarte 15.56:

Din bror gjør ingenting (verken skole eller arbeid), den andre som beskrives går på skole og får gode karakterer.

Jeg ville fortsatt vært svært bekymret for din bror. Jeg håper dine foreldre krever at han søker en utredning hos lege/psykiater/psykolog.

Den andre som beskrives ville jeg ikke vært bekymret for. Han følger bare ikke hovedstrømmen. Betydningen av å være så sosial tror jeg er meget oppskrytt.