Forelsket i psykologen

[Gjest lille kamille]

Jeg er redd.vet ikke hva jeg skal gjøre og trenger et råd fra noen.

Jeg er en 17 år gammel jente som går til psykolog pga. spiseforstyrrelser og depresjon.Psykologen min er veldig flink og jeg likte han fra første stund. Den forige jeg hadde gikk det ikke med og derfor var jeg ekstra skeptisk denne gangen, men det viste seg å være uten grunn. Jeg har vært klar for å jobbe med meg selv og føler selv at jeg har komt langt takket være egen innsats og god hjelp og støtte fra han.Han er veldig støttende og vi har kan du si et godt "forhold". Men i det siste kan du si... vel... ikke akkurat i det siste da.. men det er vel først nå jeg har turt å innrømme for meg selv at jeg føler noe som ikke er helt "normalt" Kanskje er det feiltolking av egne følelser..bulimi fører med seg en del indre kaos...kanskje er det bare en følelse som jeg har overført på han pga. behov for kjærlighet siden han er den som på en måte har gitt meg trygghet og følelsen av å bli tatt vare på, at noen bryr seg og liker deg for den du er... vet ikke... Men det skremmer meg at det jeg nå føler for han likner på.... kjærlighet... jeg er forelsket i psykologen min!Herregud..han kunne vært pappaen min! Er dette normalt?! fins det andre som har opplevd det samme? hva skal jeg gjøre? bytte psykolog er uaktuelt...jeg kunne ikke fått en som er flinkere...eller burde jeg vurdere det...hjelp...

[Gjest Oddob]

Det er HELT normalt. Har vært skrevet mye om det her tidligere. Ta et søk så finner du litt av hvert.

Det er jo faktisk en helt naturlig reaksjon med slike følelser. En person av det annet kjønn som forstår deg og er snill med deg, akkurat det du trenger der og da. Det er slik vi mennesker er skapt.

For de fleste glir det stille og rolig over.

Selv har jeg hatt seksuelle fantasier og forelskelseslignende følelser for behandlere som jeg rett og slett ALDRI ville falt for i andre sammenhenger. Jeg har nesten syntes det har vært merkelig og litt ekkelt at jeg i det hele tatt får slike følelser for en person som

jeg egentlig synes er særdelels lite tiltrekkende i min øyne. Men allikevel var følelsene der en periode.

Så slå deg til ro med at du er høyst normal.

[PieLill]

Det er HELT normalt. Har vært skrevet mye om det her tidligere. Ta et søk så finner du litt av hvert.

Det er jo faktisk en helt naturlig reaksjon med slike følelser. En person av det annet kjønn som forstår deg og er snill med deg, akkurat det du trenger der og da. Det er slik vi mennesker er skapt.

For de fleste glir det stille og rolig over.

Selv har jeg hatt seksuelle fantasier og forelskelseslignende følelser for behandlere som jeg rett og slett ALDRI ville falt for i andre sammenhenger. Jeg har nesten syntes det har vært merkelig og litt ekkelt at jeg i det hele tatt får slike følelser for en person som

jeg egentlig synes er særdelels lite tiltrekkende i min øyne. Men allikevel var følelsene der en periode.

Så slå deg til ro med at du er høyst normal.

Gå inn på denne linken:

http://www.hieronimus.org

Velg "Behandling" fra menyen på høyre side.

Velg så "Å bli forelsket i terapeuten sin".

Det ordner seg. ;-)

mvh