Når eg er ulukkeleg, lar eg det gå utover mine nærmaste.

[Gjest kvinne, 23]

Eg innser at jeg har et problem. Nå jeg føler meg dum og misslykka, får eg ut min frustasjon ved å kjefte på mine nærmeste. Det være seg kjæreste, foreldre osv. Ikkje høgrøsta kjefting altså, men klaging og surmuling. Er det håp for meg, eller kjem eg til å drive frå meg alle kjærester, og alle vener? Finnes det hjelp?

har begynt på eit nytt studium i år, og har ikkje funne meg til rette. Har latt frustrasjonen gått ut over min elskede: no er han lei og vil vekk frå meg. Eg har verdens dårligaste samvittighet, er egentlig snill og har et godt hjerte, men når eg er ulukkeleg, klarar eg ikkje å styre meg.

[Continental]

Skrev akkurat et innlegg jeg òg,og kjære deg,kjenner meg så innmari igjen.Ikke at det hjelper deg så mye,men av og til hjelper det å vite at du ikke er alene...Skulle gjerne funni ut noen måter å ikke latt det gå utover nærmeste jg òg.Vil ikke miste kjæresten min! Hold ut!!!

[Gjest Idolf]

dessverre et helt vanlig problem når en er syk, fysisk eller psykisk.

[Gjest Magna]

Skrev akkurat et innlegg jeg òg,og kjære deg,kjenner meg så innmari igjen.Ikke at det hjelper deg så mye,men av og til hjelper det å vite at du ikke er alene...Skulle gjerne funni ut noen måter å ikke latt det gå utover nærmeste jg òg.Vil ikke miste kjæresten min! Hold ut!!!

Jeg har ei datter på din alder som har gjordt akkurat det samme. Hun var i ungdomsåra veldig sint og vanskelig å ha med å gjøre.

Jeg visste nesten ikke hva jeg skulle gjøre til slutt. Men en dag hun var hjemme, da ble det en kjempekonfrontasjon. Hun og faren barket sammen.

De er veldig like i reaksjonsmåten de to. Nå hadde jeg fått nok.

Jeg tok begge to og sa at fra denne dato ville jeg ikke ha noe mer utagerende sinne.

Jeg ville ikke i fortsettelsen møte de to samtidig hvis de ikke skjerpet seg. Jeg sa også til min datter at NÅ er det slutt med ungdommen. Hun fikk være voksen. Jeg kan forstå ungdom kan være utidige og være opprørske, men en gang er ungdomstiden slutt.

Dette var to år siden. det går ann....Hun har siden vært helt fin...Kanskje du venter på en reaksjon fra dine nærmeste?