Derfor bør du trene

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Derfor bør du trene

Trening i seg selv er givende. Mosjon trimmer hele deg. Du blir sterkere og mer utholdende både fysisk og psykisk, får overskudd og og føler deg bedre. Hver eneste celle i kroppen forbedres og nyter godt av øket aktivitetsfrihet. God form gjør hverdagens strabaser enklere, gir trygghet og distanse til smerter og skader i muskler og ledd: Livskvaliteten vokser. Du får større frihet.

Riktig trening føles godt og gir uten ubehag og smerte en økende form og overskudd. Trening skal være lek og moro. Glede og vekst er sentrale begreper. Lystbetont.

Stor helsegevinst

Fysiologisk sett betyr en bedret form direkte at kroppen tåler mer belastning uten at det oppstår smerter og skader. Samtidig som kroppens overskudd vokser i forhold til hverdagens jag, optimaliseres immunforsvarets overskudd og virkemåte- du blir friskere, dvs. mindre syk. Kroppen bedrer sin fordøyelse og varmeregulering, du forebygger hjerte/kar-sykdommer og uheldige kolestrolverdier, og sannsynligvis også risikoen for å få sukkersyke. Samtidig er også trening den beste motvirkning mot fedme- du kan spise mer enn før, men likevel gå ned i vekt. Mentalt sett får du positive virkninger direkte ved at den fysiske aktiviteten i seg selv er et positivt stimuli for kroppen, noe som gir ro og velvære. Givende og morsom trening gir positive tanker, viten om egen større styrke gir bedre selvtillit og bilde av seg selv, trening øker kroppens endorfin som gir lykke, nytelse, indre ro og tilfredshet. Trening gir psykisk avkobling fra hverdagens vanemessige tanker, reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. Sekundært fører en samlet sum av alt dette til at du får større tro på fremtiden, helsen din, ja hele livet ditt- din positive tro blir styrket. Alt blir bedre. Og ikke minst vil du kunne knytte sosiale kontaker gjennom felles trim og interesser.

Litt skremmende statistikk over nordmenns fysiske helse:

Nordmenn ligger snart som nummer 1 på Europatoppen over belastningslidelser i befolkningen, og smerter og skader i bevegelsesapparatet er blitt vår største folkesykdom. Hver dag uføretrygdes 20 nordmenn på grunn av belastningslidelser- og utgjør med det 21% av 95 nye daglige uføretrygdede, som slutter seg til de 265.000 andre i samme situasjon. 40% av sykefravær skriver seg til smerter i muskler og ledd- korttidsfraværet tar 55% av den vonde kaka. Økonomisk sett er samfunnets kostnad enorm: Belastningslidelser alene har en pris på årlige 20-30 milliarder kroner, og trygdeutgiftene forventes å øke med ytterlige 9 milliarder kroner i forhold til en økende gruppe av uføretrygdede og sykemeldte (denne summen inkluderer også økning av antall pensjonister). Enorm er også den lidelse, frustrasjon og negativitet som disse plagene medfører- de er blant de store faktorene når det gjelder redusert livskvalitet og kapasitet. Å være frisk er den viktigste og største friheten et menneske har.

Det er typisk norsk å være dorsk

Alle er klar over det som alle har hørt før: Økningen av belastningslidelser er et speilbilde av vår tid- med den modernisering, mekanisering og maskinell effektivisering som har blitt vårt velstandssamfunns særpreg. Spyd og stein er forlengst byttet ut med Visa og bonuskort. Vi løper ikke etter maten lenger. Ikke engang gå over stuegulvet fram til fjernsynet gjør vi, men ligger halvveis tilbakelent med fare for liggesår og forverret musesyke i tommeltottene etter for ensidig bruk av fjernkontrollen. Det er på tide å våkne. Vi er late. Vi rører ikke på oss før vi føler oss nær truet på livet. 3 av 4 nordmenn mosjonerer ikke. Undersøkelser viser at dagens 40åring ikke bare er i dårligere form enn for 25 år siden, men også fetere. Hele 5,6 kilo har lagt seg på kroppen, og det samtidig med at hun og han spiser mindre enn før. En norsk bedrift gjorde en undersøkelse av oksygenopptaket blant sine ansatte. Gjennomsnittet lå på 26. På 18 dør du. Som sammenligning ligger Bjørn Dæhlie på 93, og tømmerhuggere før i tiden hadde rundt 60. Enda mer skremmende blir det når dette er en trend som raskt forverrer seg, og det er barn og unge som er iferd med å bli de store taperne. Innen forsvaret viser statistikken at rekruttene som kommer inn til tjeneste, er i dårligere og dårligere form for hvert år som går. I fjor ble det satt ny og ettertrykkelig rekord for hvor elendig den fysiske tilstanden blant rekrutter kan bli, og ingenting tyder på at rekorden ikke vil la seg slå igjen. Et studie fra Stange viste at 50åringene var i bedre form enn 20åringene.

"Kroppen er bygd for å være i aktivitet, noe som er en grunnleggende forutsetning for at den skal kunne være frisk og fungere normalt."

En undersøkelse i Ullensaker kommune viste at hele tre fjerdedeler av barna i 4., 7. og 9. klasse hadde vondt et eller annet sted på kroppen. Det vanligste var smerter i knær, rygg, hode og nakke. Fagpersonell er skremt over utviklingen.

Artikkelen er utlånt til Dr.online fra www.trim.no