Jul og andre ting-tang....

[TRISTIAN]

Ting går istykker rundt meg..

Akkurat nå..

Når det ikke er mulig å få tak i noenting.

Typisk.

Min lille "ego-trip" for Julen gikk altså rett til h.....!

Jeg tror jeg er født med uflaks...det virker ikke som om jeg kan planlegge noenting.

Ting som ikke skal kunne gå istykker går i oppløsning foran øynene mine.....

Fatter det ikke...

Uflaks at jeg i det hele tatt ble født....?

Jeg hadde igrunn"roet" meg ned litt i påvente av effekt på AD, - men nå er jeg stressa igjen....rastløs og deppa...merket også en smule aggressjon istad, av en karakter som var ny for meg..mulig bivirkning av ad?

Uansett; Julen er håpløs...

Er det noe man trenger av mat eller lignende må du kjøre land og strand rundt i håp om å få tak i det......

Hvorfor går folk fullstendig berserk i butikkene? De er jo , for Guds skyld bare stengt i to -2- stakkarslige dager...?

Det kan da ikke være nødvendig å "ovrhamstre" til de grader at butikk-hyllene blir tomme...?

Jaja, dem om det...jeg får finne på noe annet å gjøre....?

Sove, kanskje...?

[blaff]

Kjære Tristian!

Ting tar tid. Ingenting forandrer seg over natten.Du må prøve å være litt mer tålmodig og ha litt tro på at det kan gå bedre etterhvert selv om det synes umulig akkurat nå.

Følelsen av at alt går i oppløsning, at du ikke fikser den minste lille ting, er en følge av det å være deprimert.Det er slitsomt, og det er vondt. Det er vanskelig å akseptere at alt du klarte før, nå virker helt umulig. Det kan virke helt uoverkommelig å komme seg gjennom hverdagen.Men det blir bedre!

Gi pillene tid til å virke, og finn deg en psykiater. Selv er jeg så heldig at jeg har en fastlege som bryr seg om meg, og en psykiater som er der for meg, også når det gjelder praktiske ting.

I løpet av sykdomstiden min har jeg mistet jobben, og økonomien har gått rett vest, men jeg er i ferd med å lære å ta hensyn til meg selv og å være glad i meg selv.Det er vanskelig, men jeg tar en dag av gangen. Av og til klarer jeg bare å ta en time av gangen.

Allikevel går det framover. I fjor på denne tiden kretset tankene bare om hvordan jeg kunne ta livet av meg uten å skade sønnen min.

Jeg har heller ikke mye julestemning, men jeg skal feire jul fordi det betyr noe for de som er glad i meg.

Jeg tror det er viktig å fortelle de nærmeste om hvordan du har det slik at det ikke blir forventet at du skal oppføre deg som vanlig. Depresjon er en livstruende sykdom som ikke er noe å skamme seg over.

Ikke gi opp!

Kamskje en klem hjelper?