Gå til innhold

Kvinnfolk som slår


Gjest LykkeligGiftNaboOgVenn

Anbefalte innlegg

Gjest LykkeligGiftNaboOgVenn

Hvor stor sinnsro og tålmodighet bør en mann ha før han slår igjen når kjerringa denger løs på en?

Er det nok at hun har gjort en litt blodig i ansiktet?

Kan en mann anmelde voldsbruk fra kvinnfolk til politiet? Blir'n trodd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest uffadei

du burde nokk si fra ja.. du blir nokk oxo trodd, vet om en annen som blir slått, men han tør ikke si fra.. han syntes d er flaut..

men lykke til iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei Lykkelig GiftNabo Og Venn !

Behold sinnsroen , og ikke slå igjen.

Stopp voldsutøveren ved å forlate huset for en tid. Har du brukt opp kvoten for diskusjon og problemløsning, får anmeldelse bli siste utvei. Det vil kanskje virke avskrekkende på voldsutøveren?

Forøvrig synes jeg det er like galt at kvinner slår som menn.

Hvorfor blir det slåing/denging mellom dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest navneløs-nå-26

Hei!

Hvor mye sinnsro og tålmodighet?

Enten så slår du, eller så holder du deg for god til det, mener nå jeg. Tror ikke det handler så mye om tålmodighet, men om holdninger.

Jeg har lenge gått i terapi (jeg er jente) fordi jeg slo når jeg ble sint. Det har vært en UTOLIG vanskelig tid, men nå går alt så mye bedre. Har forstått og lært mye siden jeg tok tak i problemet, men det har kostet. Hva tror du jeg følte den dagen jeg ble nødt til å si det høyt til legen min? "jeg slår mannen min..." Herregud, jeg følte meg som verdens største idiot. Men fra den dagen erkjennelsen kom ble livet noe ganske annet. Nå er det lenge siden jeg har gått løs på noen, men det har vært nære på mange ganger.

Tror ikke noen som ikke "er sånn" helt forstår. For min del handlet det ihvertfall ikke om at det gav en slags tilfredsstillelse ved å slå. Snarere tvert om...Ble bare mye værre av det. Jeg bekreftet jo på en måte ovenfor meg selv hvor elendig jeg var!

Men, om han skal anmelde, og om han blir trodd ? Helt sikkert blir han trodd, men gjør han det? Neppe. Du vet, han er mann og har sin stolthet...

Forøvrig holder jeg på å skrive bok om dette, for alle har vel hørt om disse "forbanna mannfolka" som slår, men hvem hører om kvinnfolk som slår. Ingen..Ikke hadde jeg det ihvertfall, før jeg "sto frem" her på DOL. Plutselig fikk jeg kontakt med mange "likesinnede", og har fått god hjelp av de.

For å yte din nabo best mulig hjelp, bør du ihvertfall ikke anmelde "kjerringa". Oppmuntre ham heller til å hjelpe sin kone til å innse at hun trenger hjelp. Første skritt i så måte er å "bryte sammen" å tilså for legen. Så ordner det seg...!

Istedenfor å miste mann, barn og div. andre ting, har jeg fått en familie som holder sammen i tykt og tynnt, og der hverdagen ikke lenger inneholder vold. Det var det verd, selv om det kostet.

Stå på for din nabo, og bland deg gjerne inn...Han trenger din hjelp. Også for at ikke han skal miste alle illusjoner. Vi er nemlig eksperter på å få motparten til å tro at det er hans/hennes feil!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest navneløs-nå-26

Hei Lykkelig GiftNabo Og Venn !

Behold sinnsroen , og ikke slå igjen.

Stopp voldsutøveren ved å forlate huset for en tid. Har du brukt opp kvoten for diskusjon og problemløsning, får anmeldelse bli siste utvei. Det vil kanskje virke avskrekkende på voldsutøveren?

Forøvrig synes jeg det er like galt at kvinner slår som menn.

Hvorfor blir det slåing/denging mellom dere?

Du har ikke misforstått litt?

Er ikke denne personen nabo og venn av denne som blir slått? (nick'et..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tuppenja

Hei!

Hvor mye sinnsro og tålmodighet?

Enten så slår du, eller så holder du deg for god til det, mener nå jeg. Tror ikke det handler så mye om tålmodighet, men om holdninger.

Jeg har lenge gått i terapi (jeg er jente) fordi jeg slo når jeg ble sint. Det har vært en UTOLIG vanskelig tid, men nå går alt så mye bedre. Har forstått og lært mye siden jeg tok tak i problemet, men det har kostet. Hva tror du jeg følte den dagen jeg ble nødt til å si det høyt til legen min? "jeg slår mannen min..." Herregud, jeg følte meg som verdens største idiot. Men fra den dagen erkjennelsen kom ble livet noe ganske annet. Nå er det lenge siden jeg har gått løs på noen, men det har vært nære på mange ganger.

Tror ikke noen som ikke "er sånn" helt forstår. For min del handlet det ihvertfall ikke om at det gav en slags tilfredsstillelse ved å slå. Snarere tvert om...Ble bare mye værre av det. Jeg bekreftet jo på en måte ovenfor meg selv hvor elendig jeg var!

Men, om han skal anmelde, og om han blir trodd ? Helt sikkert blir han trodd, men gjør han det? Neppe. Du vet, han er mann og har sin stolthet...

Forøvrig holder jeg på å skrive bok om dette, for alle har vel hørt om disse "forbanna mannfolka" som slår, men hvem hører om kvinnfolk som slår. Ingen..Ikke hadde jeg det ihvertfall, før jeg "sto frem" her på DOL. Plutselig fikk jeg kontakt med mange "likesinnede", og har fått god hjelp av de.

For å yte din nabo best mulig hjelp, bør du ihvertfall ikke anmelde "kjerringa". Oppmuntre ham heller til å hjelpe sin kone til å innse at hun trenger hjelp. Første skritt i så måte er å "bryte sammen" å tilså for legen. Så ordner det seg...!

Istedenfor å miste mann, barn og div. andre ting, har jeg fått en familie som holder sammen i tykt og tynnt, og der hverdagen ikke lenger inneholder vold. Det var det verd, selv om det kostet.

Stå på for din nabo, og bland deg gjerne inn...Han trenger din hjelp. Også for at ikke han skal miste alle illusjoner. Vi er nemlig eksperter på å få motparten til å tro at det er hans/hennes feil!

Lykke til!

Er så enig med "navneløs-nå-26". Jeg hadde en alkoholisert mor som dengte far og heiv ting i hue på´n. Han var(er) en snill mann, som holdt seg for god til å "ta igjen". Mange ganger hadde vi lege på besøk, både for å sjekke pappa og berolige mamma.Politiet var med et par ganger, de visste godt adressen vår(tilslutt).Nå er heldigvis min mor "tidligere" alkoholiker og de bor ikke sammen lenger. Men jeg blir så irritert over diskusjonen om menn som slår. Jeg er i tjueåra og hadde denne diskusjonen med en voksen dame i 40-50 åra og ble så irritert at jeg hadde lyst til å si hva jeg vokste opp med.Hun mener at det ikke kunne være så farlig, for menn er jo mye fysisk sterkere enn kvinner!?Jeg ende samtalen med å spørre henne om hun hadde sett/opplevd dette?Hun så på meg og jeg sa: "dette blir jeg provosert av!"End of discustion! Man bør, enten det er kvinne eller mann som slår, kanskje bry seg litt mer enn vi gjør og foreslå hjelp. Evt. hjelpe til å skaffe hjelp til den som slår!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...