Hvordan hjelper en innleggelse? (NHD, andre?)

[enkied]

Terapeuten min har kommet frem til at det beste (og eneste...) som kan hjelpe meg er en frivillig innleggelse. Jeg skjønner bare ikke hvordan en innleggelse kan hjelpe meg. Jeg er 22 år gammel, uten venner, uten familie, uten jobb, uten noen ting. Jeg har ligget i senga siden ungdomsskolealder, og får meg ikke ut av denne situasjonen. Jeg er deprimert, har angst, sosial angst, panikkanfall, er sucidal, har selektiv mutose, driver med selvskading, har bulimi, osv. osv. Det hele ser rett og slett temmelig dystert ut. Jeg har ikke begynt livet mitt enda, og jeg føler at det er altfor sent nå.Slik jeg ser på ting, så er det eneste som kan hjelpe meg at jeg tar mitt eget liv.

Jeg skjønner ikke hvordan å være lukket inne på et psykehus i 3 uker, snakke i 10 minutter med en lege, og å gå en tur med en sykepleier om dagen, hvordan dette kan hjelpe meg. Er det bare jeg som er negativ? Det er så vanskelig å se noen muligheter for meg. Jeg skjønner ikke hvordan 3 uker på et sykehus plutselig skal forandre på 22 år uten liv. Jeg har kastet bort hele livet mitt, og jeg ønsker meg ut av dette nå. Går det virkelig an at en frivillig innleggelse kan hjelpe meg?

Kan noen fortelle meg hvordan en frivillig innleggelse fungerer? (Jeg har vært innlagt under tvang flere ganger tidligere, og det hjelper ikke). Kan noen fortelle meg hvordan det hjelper?

[Gjest trrrish]

Det som heller vil hjelpe er vel å få seg en jobb eller gå på skole og komme seg ut blant folk.

Mvh

[Gjest var innlagt.]

Jeg ble frivillig innlagt som 20 åring. Det er det beste som har skjedd meg. Jeg var LANGT nede, og hadde egentlig bestemt meg for å gi opp. Ga innleggelse siste sjanse. Personlig synes jeg det var veldig godt å prate om hva som skjedde med meg. Fikk alltid prate så fort jeg følte for det, de hjalp meg med sted å bo, familie samtaler, da forholdene der ikke var bra.

Jeg synes du bør gi det en sjanse om din behandler mener det er bra for deg.

Gi det en mulighet.

Det er tre år siden jeg ble innlagt, da hadde jeg slitt med depresjoner og sterk angst siden jeg var så liten som 4 år. Nå er jeg medisin fri og, jeg vil si frisk. Det kan ta litt tid, men tro meg, det er verdt det. Ønsker deg lykke til. Stor klem til deg.