Alt jeg gjør.....

[TRISTIAN]

..er svada..

Hater å måtte si det, men det er akkurat som om de siste dagene har rast av gårde i hyperfart....uten mål og mening. Kanskje livet skal VÆRE uten mål og mening? Ligger svaret på en problemfri tilværelse i å slutte sin søken etter den?

Bare leve...følge strømmen, uansett hvor enn den går?

Har vært ute mye de siste dagene...Bowling, kino, slalom, besøkt gamle kjente...ja , tilogmed HATT besøk fra "over there"....

Stort sett oppført meg ...nesten "normal"...i den grad jeg har anlegg for sånt....

Koselig det,men...

Det GIR meg bare....ingenting.

Sitter akkurat nå å undres på hvorfor jeg gidder å kaste bort tiden på dette.....aktivitetshysteriet?

Uansett hvor fort jeg løper, så SKAL jeg jo ingensteder...?

Idag er jeg sliten, sitter derfor hjemme...orker ikke folk idag....ikke pga. sosial angst, men rett og slett fordi de kjeder meg...

Interesser...

Hvor FÅR de dem fra?

Overstadig kontakt med sånne hyperaktive individer som er INTERESSERT i så godt som alt mellom himmel jord, forsterker bare min oppfatning om at jeg like gjerne kunne ha vært død.....

Mennesker som ser på "Baywatch Hawaii" det ene øyeblikket,diskuterer Einstein`s relativitetsteori i det neste.....for så å fordype nesa si i et tegneserieblad av heller laber kvalitet...

Fatter det ikke....finnes det ingen trang oppe i hodene til folk til å være.....konsekvente i sine valg av interessefelt?

Man vet jo aldri hvor man har dem...blir ikke trygg på folk på den måten....jeg, ihvertfall...

Er det jeg som er totalt blottet for sosial intelligens?

Må jo være det...ser jo ut som om jeg er den eneste som ikke er istand til å se poenget med det hele....?

Misforstå meg rett: både kino , slalom, bowling og biljard er alle innenfor mine interessefelt og er GØY...men uansett hvor mange mennesker jeg har rundt meg...så gjør jeg det...alene.

Det gir jo ingen mening...whatsoever....jeg mener; hva skal jeg si når det er tid for å runde av moroa å gå hjem? Jeg har jo IKKE lyst til å se disse menneskene igjen....ihvertfall ikke på en stund...

"sorry...dere GIR meg ingenting....kan vi ikke la det bli en stund til neste gang?"

Joda, hadde nok blitt enda mer "poppis" da.......

Smiler...og lever i løgnen..fremdeles....

Hvorfor er det så himla langt mellom menneskene som virkelig GIR meg følelsen av å leve...?

Jeg mener; så fort jeg er sammen med det ENE tidligere omtalte mennesket som forstår meg og kjenner meg så er jeg plutselig på bølgelengde med hele universet......jeg trenger ikke mer.

Men hun skal jo reise bort snart...ser henne sannsynligvis ikke mer...:-(

Ett eneste menneske....som ikke benytter første anledning til å forsvinne ut av livet mitt....

Krever jeg for mye?

Sannsynligvis....

Men hva kan jeg gjøre med det da?

Senke kravene mine? Jeg blir jo ikke fornøyd av den grunn?

Nei, jeg må nok seile rundt i denne oppskrytte tilværelsen og vente....til neste gang en "sjelevenn" dukker opp...

Blir nok lenge til...denne gangen.

Jeg må lære meg å sette pris på ting....er faktisk ikke noe flink der....fikk idag tilbud om eierandel i firmaet jeg jobber i....med 10% av overskuddet.

Det blir et sekssifret beløp ekstra i året...

Burde bli glad...men nei...

Det blir bare et slags prestasjonsmessig antiklimaks....hva har JEG gjort for å fortjene det?

Og må jeg da bare prestere enda mer neste år?

Følelsen av å være på vei ut på den tyske autostrada`en i en 1978 modell fiat med rådebank henger tungt i bakhodet mitt...dette går aldri bra..

Kan jeg leve opp til disse forventningene?

Jeg kan vel dèt...dessverre.

Det blir vel akkurat som med bowlingen, slalom`en og biljarden....det er BRA...men jeg gjør det....

...ALENE

Fins det da INGEN som kan SE hvor sliten jeg er?

..ingen som kan SE hvor desperat jeg er etter åndelig hvile og rekonvalesens..?

Unnskyld meg, mennesker; men dere skjønner ingenting, dere heller....

SE MEG!

Se meg for det jeg er, ikke for hva dere vil jeg skal være (eller IKKE være...)...eller hva jeg kan gjøre for dere....

Tiden nærmer seg da jeg må gjøre noe for MEG....

...ALENE.

"My bed is so empty and my heart is grown cold,

guess I'll just

die before I grow old.

The place is untidy, that's `cos I ain't

done my dirt,

I just grown tired of thinking.

guess I'll move on alone."

Neida, jeg er IKKE ferdig ennå...

Og jeg gir meg ikke på å prøve å komme ut av dette ved "egen hjelp"....

Dette er bare en av mine forventede nedturer....

Regner med fler...i påvente av psykologen....

Håper hun kan SE meg....hun får jo tross alt betalt for det....?

[Gjest en som tenker på deg :-)]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg, men jeg hadde bare så lyst til å si at du er FANTASTISK god til å skrive!! Du setter ord på ting som mange ikke klarer å forklare. Med dine ord får du brikkene til å falle på plass for mange. Det blir sånn, AHA, er det noen andre som også har det sånn....

Lykke til videre.

[TRISTIAN]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg, men jeg hadde bare så lyst til å si at du er FANTASTISK god til å skrive!! Du setter ord på ting som mange ikke klarer å forklare. Med dine ord får du brikkene til å falle på plass for mange. Det blir sånn, AHA, er det noen andre som også har det sånn....

Lykke til videre.

...du trenger ikke si så mye..din oppmerksomhet i øyeblikket gir meg mer enn tusen ord...uansett hvor velvalgte de skulle være.......:-)

Takk!

Lykke til, du også!

[Gjest ikke undertegnet]

Det tankekjøret ditt kjenner jeg igjen fra meg selv. En kan bli syk/sykere av mindre.

Hvis du vil bli frisk må du finne noe annet enn deg selv og dine føflelsesmessige problemer å være opptatt av. For å avlede tankene. Hvis tankene roer seg, så kanskje du får det bere på sikt.

Selv om folk kjeder deg, så får du bruke dem som 'avledning' fra tankene. De gjør deg en tjeneste bare ved å være der. Da får hjernen din litt ro. Er du alene er det fullt tankekjør. Stakkers hjerne, den blir helt utslitt. Den skal styre hele resten av organismen din også! Gi den en sjanse. den trenger litt fred og ro.

Så fortsett med å komme deg ut. Kjed deg alt du kan. Det er sunt for deg slik som din situasjon er idag. Du kan ikke vente å få noen umiddelbar glede av det. Men tenk deg at hjernen din får litt ro, den blir litt sterkere, får tid til annet enn å huse dine raske tankerekker om alt mulig som det ikke finnes svar på (!). Dermed vil den belønne deg med å gi deg mer overskudd. etterhvert kanskje litt glede over de tingene du idag ikke gleder deg over.

Det beste for deg nå tror jeg ville være om du kunne gjøe noe for eller være noe for andre. Da ble de viktigere i ditt liv enn deg selv. Bli pasientvenn. Meld deg inn i en humanitær organisasjon. Hjelp noen gamle mennesker i nabolaget. Om du ikke orker å stille opp med fysiske ting, så bare prat med dem.

Du MÅ slutte å tenke alle disse endeløse tankene! Jeg er slik selv i perioder. Det er farlig. Sett på musikk, TV, video'n. Hva som helst som avleder tankene.

Har du oppturer også? Med mye aktivitet, nedsatt søvnbehov osv? I så fall kanskje det er noe bipolart. Av den mildere sorten.

En finner ikke noe svar på alle slike filosoferinger allikevel. Like godt å finne på noe annet. Først som sist.

[TRISTIAN]

Det tankekjøret ditt kjenner jeg igjen fra meg selv. En kan bli syk/sykere av mindre.

Hvis du vil bli frisk må du finne noe annet enn deg selv og dine føflelsesmessige problemer å være opptatt av. For å avlede tankene. Hvis tankene roer seg, så kanskje du får det bere på sikt.

Selv om folk kjeder deg, så får du bruke dem som 'avledning' fra tankene. De gjør deg en tjeneste bare ved å være der. Da får hjernen din litt ro. Er du alene er det fullt tankekjør. Stakkers hjerne, den blir helt utslitt. Den skal styre hele resten av organismen din også! Gi den en sjanse. den trenger litt fred og ro.

Så fortsett med å komme deg ut. Kjed deg alt du kan. Det er sunt for deg slik som din situasjon er idag. Du kan ikke vente å få noen umiddelbar glede av det. Men tenk deg at hjernen din får litt ro, den blir litt sterkere, får tid til annet enn å huse dine raske tankerekker om alt mulig som det ikke finnes svar på (!). Dermed vil den belønne deg med å gi deg mer overskudd. etterhvert kanskje litt glede over de tingene du idag ikke gleder deg over.

Det beste for deg nå tror jeg ville være om du kunne gjøe noe for eller være noe for andre. Da ble de viktigere i ditt liv enn deg selv. Bli pasientvenn. Meld deg inn i en humanitær organisasjon. Hjelp noen gamle mennesker i nabolaget. Om du ikke orker å stille opp med fysiske ting, så bare prat med dem.

Du MÅ slutte å tenke alle disse endeløse tankene! Jeg er slik selv i perioder. Det er farlig. Sett på musikk, TV, video'n. Hva som helst som avleder tankene.

Har du oppturer også? Med mye aktivitet, nedsatt søvnbehov osv? I så fall kanskje det er noe bipolart. Av den mildere sorten.

En finner ikke noe svar på alle slike filosoferinger allikevel. Like godt å finne på noe annet. Først som sist.

...du har nok rett i at jeg ikke har godt av å bli sittende her og tenke....men føler på en måte at jeg bærer dette med meg uansett hvor aktiv jeg er.

Eneste måten å få "lagt det fra meg" ..er å skrive det ned....hvis du forstår..?

Nå har jeg "tømt" meg...ihvertfall nesten....og er klar for morgendagen....

Det BLIR jo lenger avstand mellom innleggene mine...eller? : -)

[Gjest ikke undertegnet]

...du har nok rett i at jeg ikke har godt av å bli sittende her og tenke....men føler på en måte at jeg bærer dette med meg uansett hvor aktiv jeg er.

Eneste måten å få "lagt det fra meg" ..er å skrive det ned....hvis du forstår..?

Nå har jeg "tømt" meg...ihvertfall nesten....og er klar for morgendagen....

Det BLIR jo lenger avstand mellom innleggene mine...eller? : -)

Det er ikke noe mål for meg at du skal skrive færre innlegg. Personlig synes jeg det er spennende å følge med på hvordan du har det. Felles skjebne, felles trøst osv. At andre har det like jævlig som en selv gjør av og til at en føler seg litt bedre en kort stund.

Men jeg har slitt i mange år. Du etter som jeg forstår en ganske kort periode. Selv om min erfaring ikke behøver passe for deg, så er nok akkurat det med tankekjøret noe som er verdt å jobbe med.

For å si det slik, om en ikke _er_ gal, så kan en bli det når tankene går i evig ring! Og det er ikke tull en gang...

Jeg kan merke at når tankene mine begynner runddansen, så blir jeg mer og mer urolig. Er sikker på at hvis jeg hadde kjørt tankene langt nok, kunne jeg endt i totalt sammenbrudd og narkose. Det tror jeg nok.

Tankens makt er utrolig sterk. Tankekjøret som du og jeg har kretser jo mye rundt hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi har problemer osv. Mye negativ tankegang mao. Det kryper inn som en gift i hver celle i kroppen.

Bryt tvert av når du merker det begynner!

For meg har det hjulpet å tenke slik:

Hvis jeg blir _så_ dårlig av negativt tankekjør, så må jeg jo kunne bli tilsvarende _bedre_ av å tenke positivt. Jeg tvinger meg derfor til å tenke mer positive tanker. Hva jeg tross alt er god til. Alle de som liker meg. Hva jeg faktisk har fått til i livet. Alt jeg har som andre kanskje misunner meg (jobb, familie, økonomi, utseende, et pent hjem, en fin bil, greie barn, en pen hage, ferieturer, slipper å fryse, kan spise seg mett og alle andre mer diffuse ting som folk tror alle andre har, bare ikke en selv).

Tenker på alt jeg _kan_ gjøre. Ringe en venninne. Gå på biblioteket. Kjøre en tur med bilen. Gå på besøk til familie. Tusen små ting. Bare glane på en film kanskje. Positivt, positivt. Jeg kan hvis jeg vil. kanskje jeg ikke orker, men jeg _kan_. jeg _har_ muligheten. Alle andre har faktisk ikke det engang.

Meditering hjelper meg også. Setter meg i godstolen. på med rolig musikk. Lukk øynene. Slapp av i musklene. Finn deg et ord du liker. Jeg bruker 'rolig' - siden det er det jeg ønsker å bli! Sier så sakte inni meg 'roooooooliiiiiig'. Da trenger det bort andre tanker. Holder du på slik en stund _blir_ du rolig(ere). Alle monner drar!

En _kan_ bestemme seg selv hva en vil tenke. Hva en tenker bestemmer så igjen hvordan hverdagen blir. Slik er vi skapt.

Men dette krever trening, trening, trening. Hvorfor ikke se på det som et prosjekt? Akkurat som noen trener til OL kan vi trene på positiv tankegang. Idrettsutøvere blir ikke gode eller bedre hvis de ikke trener de heller.

Alt kan gå til helvete. En kan få det helt jævlig. Huset kan brenne ned. En kan miste jobben. En kan miste nære pårørende i kreft eller annen styggedom. Men det motsatt kan også skje. En kan møte kjærligheten, vinne i lotto, bli frisk(ere). Få et bedre liv.

Jeg vet hvor vanskelig det er når selvmedlidenheten og håpløsheten sniker seg på. Synes ingen skjønner deg. Men for hvert fem-minutt en greier å tenke noe positivt, så blir det bedre.

List opp alle dine gode egenskaper. Glem de dårlige for en stund. Og minn deg selv på dem hver dag. Skriv en liste. Les den. Jeg er snill, ganske pen, høflig, ansvarsfull, respekterer andre, kan føle empati, flink til å kjøre bil, har venner som liker meg (om så bare en), kan greie å få nye venner, er flink med blomster, flink til å tapetsere, flink til å lytte, god til å lage mat, - hva som helst du finner på. Let med lys og lykte.

Hvis du bor slik til at du kan, ville jeg skaffa meg ei bikkje. Mye vanskeligere å være selvsentrert når en må ta seg av ei bikkje. Som tar imot deg som en konge hver gang du er vekk i fem minutter. Det _må_ en bare bli i godt humør av. kan du ikke ha egen hund, så pass hunden til naboer, venner, familie, bekjente når de er på ferie, eller tilby deg å gå tur med den.

Det er mye en _kan_ gjøre selv om en ikke bruker piller. Og selv om en ikke tenker så mye over hva, hvem, hvorfor.

[Gjest ikke undertegnet]

Det er ikke noe mål for meg at du skal skrive færre innlegg. Personlig synes jeg det er spennende å følge med på hvordan du har det. Felles skjebne, felles trøst osv. At andre har det like jævlig som en selv gjør av og til at en føler seg litt bedre en kort stund.

Men jeg har slitt i mange år. Du etter som jeg forstår en ganske kort periode. Selv om min erfaring ikke behøver passe for deg, så er nok akkurat det med tankekjøret noe som er verdt å jobbe med.

For å si det slik, om en ikke _er_ gal, så kan en bli det når tankene går i evig ring! Og det er ikke tull en gang...

Jeg kan merke at når tankene mine begynner runddansen, så blir jeg mer og mer urolig. Er sikker på at hvis jeg hadde kjørt tankene langt nok, kunne jeg endt i totalt sammenbrudd og narkose. Det tror jeg nok.

Tankens makt er utrolig sterk. Tankekjøret som du og jeg har kretser jo mye rundt hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi har problemer osv. Mye negativ tankegang mao. Det kryper inn som en gift i hver celle i kroppen.

Bryt tvert av når du merker det begynner!

For meg har det hjulpet å tenke slik:

Hvis jeg blir _så_ dårlig av negativt tankekjør, så må jeg jo kunne bli tilsvarende _bedre_ av å tenke positivt. Jeg tvinger meg derfor til å tenke mer positive tanker. Hva jeg tross alt er god til. Alle de som liker meg. Hva jeg faktisk har fått til i livet. Alt jeg har som andre kanskje misunner meg (jobb, familie, økonomi, utseende, et pent hjem, en fin bil, greie barn, en pen hage, ferieturer, slipper å fryse, kan spise seg mett og alle andre mer diffuse ting som folk tror alle andre har, bare ikke en selv).

Tenker på alt jeg _kan_ gjøre. Ringe en venninne. Gå på biblioteket. Kjøre en tur med bilen. Gå på besøk til familie. Tusen små ting. Bare glane på en film kanskje. Positivt, positivt. Jeg kan hvis jeg vil. kanskje jeg ikke orker, men jeg _kan_. jeg _har_ muligheten. Alle andre har faktisk ikke det engang.

Meditering hjelper meg også. Setter meg i godstolen. på med rolig musikk. Lukk øynene. Slapp av i musklene. Finn deg et ord du liker. Jeg bruker 'rolig' - siden det er det jeg ønsker å bli! Sier så sakte inni meg 'roooooooliiiiiig'. Da trenger det bort andre tanker. Holder du på slik en stund _blir_ du rolig(ere). Alle monner drar!

En _kan_ bestemme seg selv hva en vil tenke. Hva en tenker bestemmer så igjen hvordan hverdagen blir. Slik er vi skapt.

Men dette krever trening, trening, trening. Hvorfor ikke se på det som et prosjekt? Akkurat som noen trener til OL kan vi trene på positiv tankegang. Idrettsutøvere blir ikke gode eller bedre hvis de ikke trener de heller.

Alt kan gå til helvete. En kan få det helt jævlig. Huset kan brenne ned. En kan miste jobben. En kan miste nære pårørende i kreft eller annen styggedom. Men det motsatt kan også skje. En kan møte kjærligheten, vinne i lotto, bli frisk(ere). Få et bedre liv.

Jeg vet hvor vanskelig det er når selvmedlidenheten og håpløsheten sniker seg på. Synes ingen skjønner deg. Men for hvert fem-minutt en greier å tenke noe positivt, så blir det bedre.

List opp alle dine gode egenskaper. Glem de dårlige for en stund. Og minn deg selv på dem hver dag. Skriv en liste. Les den. Jeg er snill, ganske pen, høflig, ansvarsfull, respekterer andre, kan føle empati, flink til å kjøre bil, har venner som liker meg (om så bare en), kan greie å få nye venner, er flink med blomster, flink til å tapetsere, flink til å lytte, god til å lage mat, - hva som helst du finner på. Let med lys og lykte.

Hvis du bor slik til at du kan, ville jeg skaffa meg ei bikkje. Mye vanskeligere å være selvsentrert når en må ta seg av ei bikkje. Som tar imot deg som en konge hver gang du er vekk i fem minutter. Det _må_ en bare bli i godt humør av. kan du ikke ha egen hund, så pass hunden til naboer, venner, familie, bekjente når de er på ferie, eller tilby deg å gå tur med den.

Det er mye en _kan_ gjøre selv om en ikke bruker piller. Og selv om en ikke tenker så mye over hva, hvem, hvorfor.

....det skulle være psykose og ikke narkose *LOL*

[Gjest peeL]

...du trenger ikke si så mye..din oppmerksomhet i øyeblikket gir meg mer enn tusen ord...uansett hvor velvalgte de skulle være.......:-)

Takk!

Lykke til, du også!

Jeg har et lite experiment på gang for tida jeg, nettopp for å få slike tanker (som du er vanvittig flink til å sette ord på ja!!) på avstand. Jeg prøver å overbevise meg selv om at det som virkelig betyr noe er å være noe positivt for andre. Det hender det funker vet du, dersom jeg greier å slå av alt det andre og overbevise meg selv om at det er det som er. Jeg er sikker på at du betyr mye for mange (så det så!=)

hoff, vet ikke om dette hjelper noe særlig, jeg....Men jeg krysser fingrene og håper på bedre dager for deg!

[Gjest ikkegiopp]

Heisann! Har du prøvd kognitiv terapi? Den skal hjelpe deg til å forandre negative tanker til positive.

Forandre tankegangen rett og slett. Sikkert ikke så lett som det høres ut, men det går jo an å forsøke?

her er en adresse med litt info: http://home.c2i.net/kognitiv_terapi/medepr.htm

[TRISTIAN]

Heisann! Har du prøvd kognitiv terapi? Den skal hjelpe deg til å forandre negative tanker til positive.

Forandre tankegangen rett og slett. Sikkert ikke så lett som det høres ut, men det går jo an å forsøke?

her er en adresse med litt info: http://home.c2i.net/kognitiv_terapi/medepr.htm

..hos psyk. som driver kognitiv terapi....om en halv evighet....må nok tenke masse sk.... til da...? :-)

La forøvrig selv ut den samme linken her for en tid tilbake....;-)

Ellers takk....:-)

[TRISTIAN]

Det er ikke noe mål for meg at du skal skrive færre innlegg. Personlig synes jeg det er spennende å følge med på hvordan du har det. Felles skjebne, felles trøst osv. At andre har det like jævlig som en selv gjør av og til at en føler seg litt bedre en kort stund.

Men jeg har slitt i mange år. Du etter som jeg forstår en ganske kort periode. Selv om min erfaring ikke behøver passe for deg, så er nok akkurat det med tankekjøret noe som er verdt å jobbe med.

For å si det slik, om en ikke _er_ gal, så kan en bli det når tankene går i evig ring! Og det er ikke tull en gang...

Jeg kan merke at når tankene mine begynner runddansen, så blir jeg mer og mer urolig. Er sikker på at hvis jeg hadde kjørt tankene langt nok, kunne jeg endt i totalt sammenbrudd og narkose. Det tror jeg nok.

Tankens makt er utrolig sterk. Tankekjøret som du og jeg har kretser jo mye rundt hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi har problemer osv. Mye negativ tankegang mao. Det kryper inn som en gift i hver celle i kroppen.

Bryt tvert av når du merker det begynner!

For meg har det hjulpet å tenke slik:

Hvis jeg blir _så_ dårlig av negativt tankekjør, så må jeg jo kunne bli tilsvarende _bedre_ av å tenke positivt. Jeg tvinger meg derfor til å tenke mer positive tanker. Hva jeg tross alt er god til. Alle de som liker meg. Hva jeg faktisk har fått til i livet. Alt jeg har som andre kanskje misunner meg (jobb, familie, økonomi, utseende, et pent hjem, en fin bil, greie barn, en pen hage, ferieturer, slipper å fryse, kan spise seg mett og alle andre mer diffuse ting som folk tror alle andre har, bare ikke en selv).

Tenker på alt jeg _kan_ gjøre. Ringe en venninne. Gå på biblioteket. Kjøre en tur med bilen. Gå på besøk til familie. Tusen små ting. Bare glane på en film kanskje. Positivt, positivt. Jeg kan hvis jeg vil. kanskje jeg ikke orker, men jeg _kan_. jeg _har_ muligheten. Alle andre har faktisk ikke det engang.

Meditering hjelper meg også. Setter meg i godstolen. på med rolig musikk. Lukk øynene. Slapp av i musklene. Finn deg et ord du liker. Jeg bruker 'rolig' - siden det er det jeg ønsker å bli! Sier så sakte inni meg 'roooooooliiiiiig'. Da trenger det bort andre tanker. Holder du på slik en stund _blir_ du rolig(ere). Alle monner drar!

En _kan_ bestemme seg selv hva en vil tenke. Hva en tenker bestemmer så igjen hvordan hverdagen blir. Slik er vi skapt.

Men dette krever trening, trening, trening. Hvorfor ikke se på det som et prosjekt? Akkurat som noen trener til OL kan vi trene på positiv tankegang. Idrettsutøvere blir ikke gode eller bedre hvis de ikke trener de heller.

Alt kan gå til helvete. En kan få det helt jævlig. Huset kan brenne ned. En kan miste jobben. En kan miste nære pårørende i kreft eller annen styggedom. Men det motsatt kan også skje. En kan møte kjærligheten, vinne i lotto, bli frisk(ere). Få et bedre liv.

Jeg vet hvor vanskelig det er når selvmedlidenheten og håpløsheten sniker seg på. Synes ingen skjønner deg. Men for hvert fem-minutt en greier å tenke noe positivt, så blir det bedre.

List opp alle dine gode egenskaper. Glem de dårlige for en stund. Og minn deg selv på dem hver dag. Skriv en liste. Les den. Jeg er snill, ganske pen, høflig, ansvarsfull, respekterer andre, kan føle empati, flink til å kjøre bil, har venner som liker meg (om så bare en), kan greie å få nye venner, er flink med blomster, flink til å tapetsere, flink til å lytte, god til å lage mat, - hva som helst du finner på. Let med lys og lykte.

Hvis du bor slik til at du kan, ville jeg skaffa meg ei bikkje. Mye vanskeligere å være selvsentrert når en må ta seg av ei bikkje. Som tar imot deg som en konge hver gang du er vekk i fem minutter. Det _må_ en bare bli i godt humør av. kan du ikke ha egen hund, så pass hunden til naboer, venner, familie, bekjente når de er på ferie, eller tilby deg å gå tur med den.

Det er mye en _kan_ gjøre selv om en ikke bruker piller. Og selv om en ikke tenker så mye over hva, hvem, hvorfor.

...som møll oppe i hodet mitt.

Lynkjappe, små djevler som jeg bare unntaksvis får fatt i....og kanskje får tatt knekken på...foreløpig.

Men...alle møll har en "tvilling"... ser det ut til...for de kommer alltid tilbake....

Det blir bare så mange at jeg får vanskeligheter med å sette fokus på èn....de svirrer bare rundt og rundt...

That`s the problem...

Jeg stagnerer...gir opp tanken på å stoppe det...og det blir bare ikke plass til å putte inn de positive tankene...hodet mitt "bråker" for mye....

noen ganger.

joda, jeg bruker også meditasjon og div. teknikker for å snu på ting...men de virker bare når de virker....hvis du skjønner hva jeg mener..?

Voff, voff......hund?

...tror ikke det hadde blitt noen tur på den stakkaren idag...ikke igår heller, for den sakens skyld...:-)

Når jeg først depper, så...depper jeg....

Bedre å gjøre ting fullt og helt , enn stykkevis og delt....(?)

Nei, nå er jeg bare tverr..:-)

Skal ta meg sammen..jeg lover.

Når det gjelder hva jeg er flink til i denne verden....så er det åpenbart ikke å få nye venner....

Virker jo ikke som om jeg egentlig vil det selv....LIKER jo egentlig ytterst få av de jeg møter...

Jeg er flink i jobben min (tydligvis)

Jeg er flink til å holde meg for meg selv....

Jeg er flink til å røyke og drikke kaffe...:-)

....og det var vel dèt jeg kunne komme på..akkurat nå.

Tenker ikke klart... (møllene svirrer) :-)

Jeg blir nesten svimmel...må legge meg nedpå litt...

[Gjest ikke undertegnet]

...som møll oppe i hodet mitt.

Lynkjappe, små djevler som jeg bare unntaksvis får fatt i....og kanskje får tatt knekken på...foreløpig.

Men...alle møll har en "tvilling"... ser det ut til...for de kommer alltid tilbake....

Det blir bare så mange at jeg får vanskeligheter med å sette fokus på èn....de svirrer bare rundt og rundt...

That`s the problem...

Jeg stagnerer...gir opp tanken på å stoppe det...og det blir bare ikke plass til å putte inn de positive tankene...hodet mitt "bråker" for mye....

noen ganger.

joda, jeg bruker også meditasjon og div. teknikker for å snu på ting...men de virker bare når de virker....hvis du skjønner hva jeg mener..?

Voff, voff......hund?

...tror ikke det hadde blitt noen tur på den stakkaren idag...ikke igår heller, for den sakens skyld...:-)

Når jeg først depper, så...depper jeg....

Bedre å gjøre ting fullt og helt , enn stykkevis og delt....(?)

Nei, nå er jeg bare tverr..:-)

Skal ta meg sammen..jeg lover.

Når det gjelder hva jeg er flink til i denne verden....så er det åpenbart ikke å få nye venner....

Virker jo ikke som om jeg egentlig vil det selv....LIKER jo egentlig ytterst få av de jeg møter...

Jeg er flink i jobben min (tydligvis)

Jeg er flink til å holde meg for meg selv....

Jeg er flink til å røyke og drikke kaffe...:-)

....og det var vel dèt jeg kunne komme på..akkurat nå.

Tenker ikke klart... (møllene svirrer) :-)

Jeg blir nesten svimmel...må legge meg nedpå litt...

Jeg greier det ikke bestandig jeg heller. Selvfølgelig. Det er mye lettere å fortelle andre hvordan de kan gjøre det.

Psykiaterne greier ikke ordne opp i sine egne problemer de heller, har jeg hørt. Blir vel på samme måten som at det er lettere å oppdra andres barn...

Får håpe du får time hos psykolog snart!

Ellers så hadde det jo vært en ide å prøve piller for å få roa det verste kjøret. Mensom jeg har skjønt er du like 'redd' piller som jeg er!

Det skal visst ikke være så greit...

Hos den alternative da? Nevnte du bare øresusen, eller tok du med hele pakka? Selv så fikk jeg noen 'sukkerpiller' nå for bekymringstenkinga mi. Fikk angst for den minste ting jeg ante kunne skje av negative ting, særlig for ungene. Faktisk så virket disse. Eller for å si det slik, jeg er faktisk ikke så bekymret nå. Tar ting som skjer med fatning. Det er deilig. Og dette 'deilige' begynte dagen etter 'sukkerpille'-inntaket, så jeg anser det som grunnen.

Jeg lar lite være uprøvd. Og for å si det, jeg har prøvd lykkepiller også. I flere år tilsammen. For meg var det bedre uten. Ble flere minus enn pluss når jeg så på virkning kontra bivirkning. Men dette er jo individuelt.