Deprimert samboer - hjelp!

[Passe Tøff]

Noen andre som har en deprimert samboer? Samboeren min har i utgangspunktet AD/HD, noe som i voksen alder gjør at han sliter med depresjoner. Nå er det sånn at det ikke bare er han som sliter med depresjonene - det har nesten like stor innflytelse på meg. Av og til lurer jeg på om jeg er urimelig, ikke skjønner noen ting eller rett og slett begynner å bli gal.

Han er verdens snilleste fyr, flink til å snakke om problemene sine - flink til å snakke generelt - går til psykiater, så jeg fungerer overhode ikke som terapeut for ham. Det ville aldri ha gått. Vi har et nært forhold med masse humor. Vi tar mye på hverandre, men har lite sex. Det er problem 1.

Når han jobber, har han lite overskudd - han er pliktoppfyllende og svært ordentlig, og stresser derfor mye. Til slutt går han på en smell, som fører til at han blir sykemeldt i lengre perioder. Det ender som oftest med at han ikke klarer å gå tilbake til jobben, men i stedet begynner i en ny. Dette er problem 2.

Problem 3: Tidligere ruset han seg mye - mest på alkohol og hasj, men også på annet dop. Fortsatt ender han på grisefylla innemellom (ikke mer enn et døgn av gangen) - særlig når han er sykmeldt. Dette gjør at jeg blir skeptisk til at han sykmelder seg - gjør han det fordi han virkelig er syk, eller fordi han vil gå på fylla?

Jeg er virkelig veldig glad i ham - så glad i ham at vi snakker om barn nå. Han er veldig kjærlig og leken, er tydelig og som sagt flink til å snakke - og jeg tror han vil bli en glimrende pappa.Vi har vært sammen i over 3 år, er 32 år begge to - og føler oss generelt sikre på at det er dette vi vil. Samtidig blir jeg jo i tvil om det er riktig - riktig for meg og riktig for eventuelle barn. Og vil vi i det hele tatt klare å få barn, når både pillene og depresjonen i seg selv hemmer sexlivet?

Er det noen som har liknende problemer - noen med depresjoner som kan fortelle meg hvordan det er (det hjelper alltids å høre det fra noen andre også) - noen andre som lever med andres depresjoner? Er det en ide å snakke med psykiateren hans? Å gå i parterapi? (Han er villig til begge deler.) Eller burde jeg gå i terapi på egen hånd?

Hjelp - ?