uff

[Gjest calestia]

jeg er hjemme på perm. Og jeg sliter.

Neste uke skal jeg bare være dagpasient.

har vært virrvar denne uka. mye har gått galt, avdelinga har vært snudd på hodet, krisemøte på krisemøte..

Lille jeg er bare blitt mer og mer sliten. og mer deppa.

og noe skjedde, tullball.

så de ville prøve noe annet.

Så jeg skal være mer hjemme. men i forrige uke mente de det motsatte.. fikk ikke perm.

fikk bare beskjed om at jeg fikk dra på legevakta om noe skjedde.

så jeg sitter her. Destruktiv som faen, og uten krefter til å kjempe i mot.

Livet er alldeles for jævlig.

her om dagen var jeg alldeles hyper. ikke nå.. Det jobbes med saken, bare venter på den visstnok fantastiske virkningen..

hurra.

Føler de gir meg opp.

Jeg er for dårlig?? haha.. mon tro hvorfor jeg er der..

vil de bare ha friske folk??

så statistikken deres ser bra ut..??

de får sikkert penger pr friske hode...

for et rot. ¨'

for en uke....

for en mnd....

[frosken]

Hei calestia:-)

Dette er ikke et tegn på at de gir deg opp - men de prøver å finne ut av hva slags opplegg som gjør deg minst "dårlig".

Mange vil mene at det er lite hensiktsmessig å sperre folk inne for at de ikke skal være selvdestruktive (såfremt man ikke er klart psykotisk og dermed ute av stand til å vurdere rasjonaliteten i sine handlinger). Innleggelser vil for noen øke tendensen til selvdestruktivitet i stedet for det motsatte. Enkelte avdelinger har derfor praktisert at pasienter med en utageringsproblematikk må inngå "ikke-utageringsavtaler" - og at brudd på denne avtalen medfører utskriving fra avdelingen. Slike avtaler pålegges pasienten fordi man mener at det er en forutsetning for meningsfylt og konstruktiv behandling, at utagering i form av handlinger ikke blir hovedtema under behandling. Pasienten oppfordres til å bruke ord og ikke handlinger for å uttrykke sin smerte.

Ingen psykiatrisk avdeling kan over lengre tid effektivt klare å stoppe noen fra å skade seg selv. Derfor er det viktig å klargjøre hvor ansvaret for selvskading skal ligge - hos pasienten og ikke avdelingen. Som pasient kan du få hjelp til å stoppe deg selv fra destruktivitet - men avdelingen kan ikke ha hovedansvaret for at du holder deg i live.

Jeg tror at de fleste pasienter opplever det som avvisning når det settes grenser for utagering - særlig når grensene settes i form av trusler om utskrivelse eller en løsere tilknytning til avdelingen. Men psykehuset har sannsynligvis vært med på utallige behandlingsforløp hvor tendensen til å skade seg ikke har minket - men derimot økt - som følge av heldøgnsinnleggelse.

Håper du er i gang med meningsfylte samtaler - og evt. en adekvat medisinering, calestia - og at du etterhvert kan oppleve at det finnes måter å bruke avdelingen på som gjør at du vokser og får det bedre.

Vet ikke om dette svaret ga deg noe - det hadde vært OK om du gir noen tilbakemeldinger.

[goliane]

Nå er du skikkelig pessimistisk!

Klart sykehuset ønsker å hjelpe!

Sykehus er ikke for friske folk, det skjønner du hvis du tenker deg om.Hvis de fører statistikk, er det ikke for at det skal se "bra ut", men for å få en oversikt hva slags behandling det er som hjelper.

De har nok en mening med å gi deg lengre permisjoner. Sikkert en del av et opplegg de har bestemt seg for å prøve ut.

Prøv å stole på at de prøver å hjelpe. Prøv å slappe litt av. Sett deg i en stol og kos med dyra. Tenk på at det går mot vår.

Her er det beinkaldt, men sola er tilbake! :-)))

[Gjest trrrish]

du får nå hjelp du da, HELDIGGRIS MISUNNELIG JA JA SÅNN ER LIVET. meg ønsker de DØD, deg vil de iallfall hjelpe ok hade

[Gjest ikke undertegnet]

du får nå hjelp du da, HELDIGGRIS MISUNNELIG JA JA SÅNN ER LIVET. meg ønsker de DØD, deg vil de iallfall hjelpe ok hade

Den innstillinga de er helt håpløs.

Du skjønner det visst ikke selv, men det er den som ødelegger for deg.

Det må vel være fint at andre får hjelp? Det er kanhende fordi de samarbeider med hjelpeapparatet. At det _går an_ å få hjulpet dem.

Du bare roper og skriker om at alt er urettferdig og alle andre får hjelp, men ikke deg -selv om _du_ har det verst.

Tror du må skifte taktikk snart jeg...

[Gjest trrrish]

Den innstillinga de er helt håpløs.

Du skjønner det visst ikke selv, men det er den som ødelegger for deg.

Det må vel være fint at andre får hjelp? Det er kanhende fordi de samarbeider med hjelpeapparatet. At det _går an_ å få hjulpet dem.

Du bare roper og skriker om at alt er urettferdig og alle andre får hjelp, men ikke deg -selv om _du_ har det verst.

Tror du må skifte taktikk snart jeg...

har ikke sagt jeg har det verst, men jeg ser at folk som har akkurat like problemer som meg får mere hjelp. bye.

[Gjest ikke undertegnet]

har ikke sagt jeg har det verst, men jeg ser at folk som har akkurat like problemer som meg får mere hjelp. bye.

Ingen har akkurat like problemer! Det er en helt umulig vurdering.

Folk som går litt mer stille i dørene enn du gjør, kan ha mye verre problemer enn deg for det. Det kommer an på hvordan en legger det fram.

Og ingen vet alt om andre. Derfor kan en heller ikke ta den vurderingen.

[Gjest trrrish]

Ingen har akkurat like problemer! Det er en helt umulig vurdering.

Folk som går litt mer stille i dørene enn du gjør, kan ha mye verre problemer enn deg for det. Det kommer an på hvordan en legger det fram.

Og ingen vet alt om andre. Derfor kan en heller ikke ta den vurderingen.

"går mer stille i dørene" ?

tror du jeg hyler og skriker foran behandlere?

tenk igjen.

[Gjest calestia]

du får nå hjelp du da, HELDIGGRIS MISUNNELIG JA JA SÅNN ER LIVET. meg ønsker de DØD, deg vil de iallfall hjelpe ok hade

trrish..

det er en viktig forskjell.. ( selv om det er mange likheter..)

jeg er bipolar..

må medisineres for å bli bedre.

Det destruktive er ikke det som blir jobba med. Nå jobber jeg for å finne motivasjon til å holde ut, til de kanskje finner noe som virker. fordi jeg var i ferd med å ta livet mitt.

i begynnelsen ville de også hjelpe meg med det destruktive, men vi kom frem til en avtale om at det fikk ligge, men hvis jeg ville snakke om det kunne jeg det..

Men de ble redde når jeg klikka, så det var ikke noe sjakk trekk... ble helt hysteriske.. så er vi to på avdelinga.. og det blir for mye.. så vi ble skilt. jeg skjønner poenget nå.. når jeg ikke er så sinna...

det nytter ikke å kutte seg for å be om hjelp.. men prøv å be om hjelp før du kutter...

jeg skal ut når jeg har fått mer kontroll over rapid cyclingen min... for det er helt håpløst å jobbe med seg selv når det svinger så villt...

da gjenstår alt det andre... selvskadinga...... p.f.... og sf....

[Gjest calestia]

Hei calestia:-)

Dette er ikke et tegn på at de gir deg opp - men de prøver å finne ut av hva slags opplegg som gjør deg minst "dårlig".

Mange vil mene at det er lite hensiktsmessig å sperre folk inne for at de ikke skal være selvdestruktive (såfremt man ikke er klart psykotisk og dermed ute av stand til å vurdere rasjonaliteten i sine handlinger). Innleggelser vil for noen øke tendensen til selvdestruktivitet i stedet for det motsatte. Enkelte avdelinger har derfor praktisert at pasienter med en utageringsproblematikk må inngå "ikke-utageringsavtaler" - og at brudd på denne avtalen medfører utskriving fra avdelingen. Slike avtaler pålegges pasienten fordi man mener at det er en forutsetning for meningsfylt og konstruktiv behandling, at utagering i form av handlinger ikke blir hovedtema under behandling. Pasienten oppfordres til å bruke ord og ikke handlinger for å uttrykke sin smerte.

Ingen psykiatrisk avdeling kan over lengre tid effektivt klare å stoppe noen fra å skade seg selv. Derfor er det viktig å klargjøre hvor ansvaret for selvskading skal ligge - hos pasienten og ikke avdelingen. Som pasient kan du få hjelp til å stoppe deg selv fra destruktivitet - men avdelingen kan ikke ha hovedansvaret for at du holder deg i live.

Jeg tror at de fleste pasienter opplever det som avvisning når det settes grenser for utagering - særlig når grensene settes i form av trusler om utskrivelse eller en løsere tilknytning til avdelingen. Men psykehuset har sannsynligvis vært med på utallige behandlingsforløp hvor tendensen til å skade seg ikke har minket - men derimot økt - som følge av heldøgnsinnleggelse.

Håper du er i gang med meningsfylte samtaler - og evt. en adekvat medisinering, calestia - og at du etterhvert kan oppleve at det finnes måter å bruke avdelingen på som gjør at du vokser og får det bedre.

Vet ikke om dette svaret ga deg noe - det hadde vært OK om du gir noen tilbakemeldinger.

hehe.. har skjønt tegninga nå... jeg måtte bare komme meg ned på jorda..

Når jeg tenker etter tror jeg de har vært lure..

Nå slipper jeg å kjempe mot de, for de skulle kontrollere alt så til de grader...

nå har jeg kontrollen selv, selv om jeg skulle ta av noen ganger...

og så hele poenget med dette... å skille av meg og en annen pasient... kreeemt.. jeg klikka.. og etterpå klikka hun..

og før det, mange klikka.......

for en som er destruktiv fra før , er det ikke noe særlig å være på en avdeling med mye bråk og overdoser.. og kutting av pulsårer...

har jeg finni ut etter litt tenkning.

( det har vært ei alldeles vill uke.....helt, helt ute av kontroll... stakkars pleiere...)

takk for at du strammer meg opp litt...

[Gjest ikke undertegnet]

"går mer stille i dørene" ?

tror du jeg hyler og skriker foran behandlere?

tenk igjen.

Siden du hyler og skriker _her- så regnet jeg med at du gjorde det der også!

Hvis ikke, så burde du kanskje begynne med det!

Hvis ingen i behandlingsapparatet kjenner den siden du viser her på DOL, så _hvordan_ kan de hjelpe deg?

[frosken]

hehe.. har skjønt tegninga nå... jeg måtte bare komme meg ned på jorda..

Når jeg tenker etter tror jeg de har vært lure..

Nå slipper jeg å kjempe mot de, for de skulle kontrollere alt så til de grader...

nå har jeg kontrollen selv, selv om jeg skulle ta av noen ganger...

og så hele poenget med dette... å skille av meg og en annen pasient... kreeemt.. jeg klikka.. og etterpå klikka hun..

og før det, mange klikka.......

for en som er destruktiv fra før , er det ikke noe særlig å være på en avdeling med mye bråk og overdoser.. og kutting av pulsårer...

har jeg finni ut etter litt tenkning.

( det har vært ei alldeles vill uke.....helt, helt ute av kontroll... stakkars pleiere...)

takk for at du strammer meg opp litt...

Du er ganske glup du, calestia:-)

(Forøvrig kan du alltid få litt moralisering fra meg hvis det trengs...*s*)