Alt svikter, jo!!!!!!!

[snufseguri]

Er så kvalm... vet hvorfor. Hjemme alene på en fredagskveld, nervøs og redd.

Redd for hva? Innbruddstyver, spøkelser (!), brann, krig, overvekt, søvnløshet, mareritt, rare drømmer, rare dagdrømmer, rare meg, sinte meg, triste meg... Ja, jeg er aller mest redd for meg selv. For jeg har disse grusomme tvangstankene hele tiden, og attpåtil har jeg en trang til å skade meg selv... Ser for meg at jeg sitter på badet og risper meg... Vet at det hjelper å gjøre det, men jeg angrer så ille etterpå.

Kroppen min rykker hele tiden, plutselig rykker hele hodet til eller ryggen...Og litt i bena og i hendene... Er det meg og mine plager, eller er det medisinene? I don't know... Who cares...

Hadde jeg bare hatt noen å snakke med. Tenk å hatt en venn! Oi, det er lenge siden jeg hadde det (bortsett fra samboeren min , da). Så flaut... å være venneløs. Men det driter jeg i. Jeg liker meg egentlig best alene. Eller jeg får vel aldri bestemt meg for hva jeg vil. Når jeg er alene, så ønsker jeg selskap, er jeg sammen med noen, så ønsker jeg å trekke meg tilbake...

Men jeg har blitt så redd for å være alene!! Da jeg var liten kunne jeg gå ute i mørket uten å være redd. Nå tør jeg ikke å gå tur alene på dagtid, en gang. Tenk om noen skriker noe stygt til meg! Også er jeg så redd for hunder. Livredd for å møte løse hunder...

Jeg er bare en forskremt skygge av meg selv...

Andre mener jeg ser ut til å ha det mye bedre nå, og jeg prater og ler når jeg er sammen med folk. Men det er bare utenpå! Inni er jeg helt svart. Det verste er at psykiateren har skrevet i journalen at jeg ikke har noen dyp depresjon, og at jeg ikke virker deprimert når jeg er hos ham. Men jeg har ikke ork til å grine eller sutre hos ham. Klarer ikke å grine heller, forresten. Og jeg har altfor stor samvittighet til å la være å stå opp om morgenen (les:formiddagen). Får dårlig samvittighet for alt!

Men humøret svinger kraftig i løpet av dagen. Jeg kan faktisk føle en intens lykke, men i neste sekund er alt svart igjen.

Har lyst til å tapetsere om hele badet. Alt det rare jeg ser i veggene er et bevis på at jeg er litt sprø... Hvorfor hjelper ikke medisinene, da??????????????????????????????????????????????????????? Har mest lyst til å slutte med dem. De hjelper jo ikke uansett!

Hadde det bare vært engler eller hyggelige ansikter jeg hadde sett... Men neida... De er ondskapsfulle, de følger meg med et ondt blikk... Er jeg helt gal, eller??? Ja, det er jeg nok. Hvis dette bare er hallusinasjoner eller noe sånt, så kan jeg bare ikke begripe hvorfor hjernen min produserer ONDE ansikter.

Huff, nå ble det mye sipping her. Har ingen å snakke med om dette, de rundt meg bare feier det bort og sier det bare er tull. Og psykiateren... han har ingen løsning, ser det ut som. Hadde bare NHD vært her! Kanskje HAN hadde hatt et godt råd eller noe... Men, neida. Det er ikke meningen at jeg skal bli bra, ser det ut til. Først så blir Nettdoktor lagt ned, ikke lenge etter at jeg oppdaget den siden, og så forsvinner NHD også, ikke så lenge etter at jeg begynte å skrive her inne. Og attpåtil så skal psykiateren min slutte, og jeg skal få en ny behandler.

Jaja... er ikke livet artig, så vet ikke jeg. :-(((((

[goliane]

Huff, Snufseguri, dette var ille!

Jeg syns du skal skrive ut dette innlegget og ta det med til psykiateren din. Det er viktig at han får vite hvordan du har det. Han er ikke tankeleser, så hvis du virker blid og fornøyd når du er hos han, kan han ikke vite hvor fælt du egentlig har det.

Når du får ny behandler, så prøv iallfall å formidle til han hvordan du har det.

Du skriver at du får dårlig samvittighet for alt. Mange jenter er sånn. Tar ansvar for alt, for at alle skal ha det bra, og så glemmer de at de selv også skal ha det bra.

For du har jo også fortjent å ha det bra!

Skulle forresten gjerne hatt en venn som deg.

[reseptar]

Hei på du!

Kjenner litt av det du beskriver, mens noe er helt ukjent.Håper at sånne som du og jeg, kan gå ut en dag i lyset. Uten å merke noe som helst, uten å vite at vi er ute. Jeg kan dessverre ikke gi deg en vidunderoppskrift (skulle hatt den selv), men kanskje du og jeg kan hjelpe hverandre å ta 1 meter i gangen. Til slutt kanskje vi kan møtes? Hvem vet? Tar du sjansen å snakke med en 37 år gammel 2-barnsfar?

[neuni]

leit å lese om korleis du har det, at du sliter så mykje. sjølv er eg igjennom det verste og tyngste av mitt (trur eg, hehe..) og er så heldig at eg kan sitte og vite at andre også vil komme igjennom sitt, uansett kor svart det ser ut. du kjem til å bli bedre, ting kjem til å bli lettere, du kjem til å få venner, livet ditt kjem til å bli bra!

eg tenkte at.....kanskje det blir bra å få ny behandler? kanskje vil du trives kjempegodt med han/henne? og du får muligheten til å forsøke - overfor ein ny behandler - å vise så mykje som mulig av korleis du har det. det er ofte vanskelig å mestre forandringer, men ofte fører forandringene noko godt med seg.

synes du skulle tapetsere/male badet ditt eg, ta kontrollen!

ønsker deg ein FIN dag

[snufseguri]

Takk for de hyggelige svarene jeg har fått! Det var veldig koselig.

På en måte ser jeg frem til å få en ny psykiater/psykolog. Synes det er så vanskelig å snakke med "autoriteter", føler meg så liten, er jo bare en liten dråpe i hvavet av pasienter.

Goliane, det varmet meg at du skrev du skulle ønske du hadde en venn som meg. :-) Det var veldig koselig sagt.

Reseptar, vi kan selvsagt snakke her, men møtes tør jeg nok ikke. :-)

Og Neuni, jeg tror nesten jeg må gjøre noe med de veggene snart, ja. Så slipper jeg å bli minnet på at jeg har en liten skrue løs... :-)

[goliane]

Takk for de hyggelige svarene jeg har fått! Det var veldig koselig.

På en måte ser jeg frem til å få en ny psykiater/psykolog. Synes det er så vanskelig å snakke med "autoriteter", føler meg så liten, er jo bare en liten dråpe i hvavet av pasienter.

Goliane, det varmet meg at du skrev du skulle ønske du hadde en venn som meg. :-) Det var veldig koselig sagt.

Reseptar, vi kan selvsagt snakke her, men møtes tør jeg nok ikke. :-)

Og Neuni, jeg tror nesten jeg må gjøre noe med de veggene snart, ja. Så slipper jeg å bli minnet på at jeg har en liten skrue løs... :-)

Mener det med venn, snufseguri. Du høres så ok ut.

Men jeg er egentlig ei gammel kjerring, så det kunne vel være du ville finne det sært å være min venn! :-))

[snufseguri]

Mener det med venn, snufseguri. Du høres så ok ut.

Men jeg er egentlig ei gammel kjerring, så det kunne vel være du ville finne det sært å være min venn! :-))

Vennskap kjenner ingen alder, vet du. :-) Mormoren min sier at jeg er hennes beste venninne, og det er nesten 55 år mellom oss!

Og gammel kjerring, det er du helt sikkert ikke! :-)

[goliane]

Vennskap kjenner ingen alder, vet du. :-) Mormoren min sier at jeg er hennes beste venninne, og det er nesten 55 år mellom oss!

Og gammel kjerring, det er du helt sikkert ikke! :-)

Kunne iallfall vært mora di.

Er enig i at vennskap ikke kjenner noen alder.

Nettvenner kan vi derfor være!

Klem.

[snufseguri]

Kunne iallfall vært mora di.

Er enig i at vennskap ikke kjenner noen alder.

Nettvenner kan vi derfor være!

Klem.

Ja, nettvenner er fint, det!

:-)

Forresten så er jeg 27 år, så jeg er jo LITT gammel, da...

:-)

[goliane]

Ja, nettvenner er fint, det!

:-)

Forresten så er jeg 27 år, så jeg er jo LITT gammel, da...

:-)

Pluss til 30, så har du alderen min, LILLE venn!

[snufseguri]

Pluss til 30, så har du alderen min, LILLE venn!

OK,da, så var du bittelitt eldre enn jeg trodde! Men det gjør selvfølgelig ingen verdens ting! :-)