Trenger hjelp..

[Gjest RTH 19]

Ja nå nærmer klokken seg 03:00 og jeg finner fortsatt ingen ro i sinnet. Fri for alkohol og det begynner å blåse hardt i toppen for å si det sånn. Vel hvor skal jeg begynne? har slitt me angst/paranoia/psykiske problemer i over et år nå. Uansett hva jeg har prøvd så er det ingenting som lar hue mitt i fred. Har prøvd å vært rusfri i ca en månede, og det hjalp faktisk. Men så, hva skjer? joda det kommer et nytt og værre tilbakefall enn det noen gang har vært.

Livet var så jævlig greit når man var 11-13 år. Hadde mange venner og var på en måte jævlig populær på alle måter. Hang i lamme de som var eldre enn meg å hadde det jævli bra psykisk. Men så begynte vennene mine på skole andre steder, og jeg satt plutselig aleine igjenn. Merka på ungdomskola at det begynte å gå i nedoverbakke. Jeg fant meg aldri noen skikkelig nye venner. Var bare en attpåklatt for å si det sånn. Har alltid vært jævlig dumsnill. Og selv i den tiden hadde jeg ikke det noe særlig bra. Var en del damer inni bilde, var vel det som holdt meg oppe egentlig. Tenkte aldri over livssituasjonen min på den tiden. Var vel ganske "Fornøyd" tiden gikk fort. Jeg gikk ut med dårlig karakter og flytta til en større by. Det var først nå hælvete begynte

Fant meg aldri noen venner hær heller, og blei et fort et mobbeoffer. Dette tror jeg tærte noe jævlig på meg psykisk, jeg blei også utsatt for et overgrep av en kammerat. Veit ikke om det var av sexuell art, jeg bare ignorerte det helt og trodde det kun hadde vært beføling o.l. Men det er klart det tærte noe jævlig på hue mitt. Faen det var ekkelt og tenke på. I tillegg blei jeg jo som sagt utsatt for mobbing på skolen. Merka at jeg begynte å bli livredd for og bevege meg i store folkemengder og holdt meg mest for meg selv. Var vel verdens gladeste når siste året på ungdomsskola var over. Skulle flytte og tenkte at dette kun være en ny start.

Så jeg flytta igjen, til et mindre sted. Begynte og arbeide og drakk ganske mye i den perioden. Av en eller annen grunn tenkte jeg ikke så mye på alt det vonde som hadde hendt året før. Hadde det ganske bra, fant en kammerat som jeg stort sett hang med stort sett hver dag. Vi drakk, slåss og hata hele verden, var liksomm vi to mot hele verden følte jeg. Uansett rusmisbruke førte til at jeg fikk sparken pga en alvorlig episode som jeg gjorde i fylla. Dette tærte på firmaet`s gode navn. Og jeg blei permitert/sparka.

Etter dette gikk jeg sykemeldt i 2-3måneder var veldig deprimert, greide ikke å ta kontakt med noen av de gamle vennene mine etter den episoden i fylla. Stengte meg inne, og var kun i lamme faren min. Drakk ikke mye i disse månedene. Tiden gikk og jeg var stadig ute på byen i hælgene og gjorde nye sprell. Husker etter at jeg var i lamme ei jente en kveld, var jeg livredd for å dra inn til byen igjenn. Var livredd får å møte henne igjenn av en eller annen grunn. Selv om at det hadde vært en deilig opplevelse. Så på meg selv som en taper, hadde jo ingen livsgnist eller noe, var liksom i helgene at jeg var i live. Det psykiske begynte å bli jævlig dårlig i denne perioden, det kunne være et hælvete bare det å sette seg på buss, og det å dra inn til byen. Det gjorde jeg bare når jeg absolutt måtte. Drakk gjærne 2-3øl for å roe nærvene. Jeg gikk omveier i byen når jeg så ungdommer i byen, gjorde alt får å slippe å se mennesker i perfekt harmoni meg seg sjøl. Følte at alle ledde av meg når jeg gikk forbi. Faen det var jævlig. Holdt meg kun for meg selv, drita fredag og lørdag, og stadig nye sprell i fylla. Jeg og pappa har aldri hatt noe spesielt godt forhold. Han har flere ganger truet meg å hive meg ut av huset.

Fikk panikkangst en kveld jeg skulle gå å legge meg, var overbevist om at jeg skulle dø innen 1 time. greide ikke å puste eller noe, hyperventilerte som faen. Sleit med fæle mareritt i denne tiden og var stort sett rusa hver dag i en månede.

Dette gikk utrolig nok over, og livet begynte å se lyst ut, men så kom det bare noe nytt å værre. en slags ny angst bare at denne var værre. fra jeg sto opp om morran til jeg gikk å la meg gikk jeg med vonde tanker i huet. Dette tærte jævlig på meg. Greide ikke noe, pappa klaget stadig over hvor lite tak det var i meg og at måtte komme meg ut mer.

Tiden gikk alikavell ganske fort, og jeg søkte meg inn på vgs, og blei utrolig glad da jeg fikk beskjed om at jeg kom inn. Grua meg jævlig til første skoledag, sov ikke særlig mye den natta før skola begynte. Var livredd får å bli mobba igjenn. Men det var langt fra så ille som jeg trodde. Jeg hang mest i lamme de andre "taperne" men var ganske fornøyd med tingenes tillstand, helt til jeg merka at jeg hadde godt drag på jentene på skola. Jeg har hatt tusen muligheter til å ta kontakt meg en av de, men neida jeg sitter dær i et hjørne som en jævlig idiot. Kjeften min var lukket med 17 seil. Dette plaget meg jævlig. Har null tro på meg selv. Faen for et jævlig selvbilde jeg har. Er også jævlig usikker på meg selv. Men alikavell om det ikke gikk så bra på skola, så var det mye bedre enn det å kun være hjemme. Trivdes ganske godt selv om dameproblemene tærte på meg. Men er full, forrandrer jeg meg totalt, er ikke redd for jenter eller noe. Så det førte til noen one night stands, uten at dette gjorde meg noe som helst lykkeligere. Følte at jeg blei opfattet som en sånn sossedrittsekk som bare ga faen i jentene. Dette stemmer jo overhode ikke med hvordan jeg er i edru tillstand.

Ting begynte å forrandre seg, det begynte å bli bedre og være hjemme, enn på skola. Fikk det for meg at alle trodde at jeg var homo. Og nå er jeg livredd for alt og alle. Har begynt og skulka skola, og drekker stort sett kvær dag. Faen det er jævlig å være så paranoia som jeg er, men det går jo forhåpentligvis over? jeg ikke veit jeg, men det er så jævlig. Tror at alle som ser og smiler til meg, smiler fordi de tror jeg er homo. Det er som en sirkelsag gir meg ubehag. Er på tur til og slutte på skola og stenge meg inne i gjenn sammen med kong alkohol.

Er jeg blitt fullstendig gal eller? veit at alkohol skrur følelsene mine fullstendig, og at jeg drekker for mye. Det har spesielt familien min påpekt. Har hatt mange fyllekuler og krangla mye og holdt hælvete med ganske mange. Når jeg våkner opp og er nærvevrak har jeg det ikke bra. Jeg er helt i villrede. Har egentlig kun lyst og ommgås jenter/"venner" når jeg er full. Greier ikke å slappe av ellers. Det er like før jeg bare gir opp og håper at hue mitt lar meg i fred. Hva faen skal jeg gjøre? hvilke piller annbefalere dere meg? sånn at jeg kan begynne og fungere sosialt igjenn?

Dette blei sekkert jævlig langt å rørete men jeg måtte bare få det ut! trenger hjelp...

[Gjest mia-veronica]

Kanskje det kunne være godt for deg å ha noen å snakke med? Du kan snakke med fastlegen din og be om en henvisning til psykolog, eller be om at fastlegen din hjelper deg. Om du trenger medisiner eller ikke, kan ikke jeg si noe om. Men du bør holde deg unna alkohol, for den drikkingen din ser jo ut til å forverre situasjonen?

Det er ikke lett for andre å råde deg til hva du bør gjøre. Men jeg gjør uansett et forsøk.........