Sladring on nedrakking

[Gjest Luppi]

Har et familiemedlem som har betydde veldig mye for meg i de senere år. Vi har støttet hverandre igjennom en vanskelig periode hvor vi begge har hatt store problemer av samme art. Hadde hatt det mye dårligere uten henne.

Problemet er bare at hun har en egenskap jeg ikke trives med. Før dette skjedde som 'førte oss sammen' holdt jeg litt avstand til henne pga dette. Hun sladrer så om folk. Snakker mye negativt om folk. Samtidig så tar hun seg veldig nær av ting selv. På meg virker det som hun tar igjen ved å rakke ned på folk på de områdene hun har problemer med selv. Det er vel ganske vanlig.

Men som sagt så har jeg 'levd med' dette siden det veide opp at jeg fikk så god hjelp til å bearbeide krisen jeg gikk igjennom. Men nå begynner jeg å føle meg utilpass ved å høre dritt om folk.

Problemet er at jeg vet ikke om vennskapet tåler at jeg toner flagg. Det vil såre henne, det vet jeg.

Samtidig så føler jeg det utakknemlig å skibbe henne. Jeg visste hvordan hun var før vi ble fortrolige. Han har mange gode egenskaper også. Og på en måte er jeg medskyldig, siden jeg har hørt på alt dette i flere år - uten å ta til motmæle. Tror hun vil føle seg forrådt. og jeg vil føle meg som en forræder.

Noen som har erfaringer med å takle slikt?

[Gjest sinnatagg]

Det hele kommer vel ann på hva du mener med dritt og sladring.

Jeg mener at drittslenging/nedrakking er når noen snakker dirkete stygt om en person, som f.eks snakker nedaltende om at en den og den er dum, snakker dritt om utseendet, har det stygt hjemme, intet håp for den osv. Om hun snakker sånnt så synes jeg du skal ta det opp med henne.

Noe annet er det om hun tar opp en problemstilling knyttet til en annen person, som. f.eks at noen har sagt noe til henne som hun ble nedfor av. Da mener jeg det må være fullt lov å kunne drøfte det med andre for å finne ut om hun kanskje overreagerer eller ikke. Eller man tar opp et problem som går igjen når hun treffer andre.

Om du ikke liker det hun sier kan du prøve å gå over til et annet emne, de fleste forstår da ofte hintet og det trenger ikke å bli så avvisende heller. Om hun ikke da forstår at du ikke vil prate mere "dritt" så kan du jo prøve å si det med henne at du ikke liker den slags prat. Tåler hun ikke såpass, så er det vel kanskje like greit å bryte kontakten.

[Gjest Luppi]

Det hele kommer vel ann på hva du mener med dritt og sladring.

Jeg mener at drittslenging/nedrakking er når noen snakker dirkete stygt om en person, som f.eks snakker nedaltende om at en den og den er dum, snakker dritt om utseendet, har det stygt hjemme, intet håp for den osv. Om hun snakker sånnt så synes jeg du skal ta det opp med henne.

Noe annet er det om hun tar opp en problemstilling knyttet til en annen person, som. f.eks at noen har sagt noe til henne som hun ble nedfor av. Da mener jeg det må være fullt lov å kunne drøfte det med andre for å finne ut om hun kanskje overreagerer eller ikke. Eller man tar opp et problem som går igjen når hun treffer andre.

Om du ikke liker det hun sier kan du prøve å gå over til et annet emne, de fleste forstår da ofte hintet og det trenger ikke å bli så avvisende heller. Om hun ikke da forstår at du ikke vil prate mere "dritt" så kan du jo prøve å si det med henne at du ikke liker den slags prat. Tåler hun ikke såpass, så er det vel kanskje like greit å bryte kontakten.

Det er slike ting som du nevner!

Problemet er at egentlig så er hele svigerfamilien min slik.

Så jeg _kan_ på en måte ikke legge meg ut med dem, for ungenes skyld. Det er jeg, med min personlighet, som er i midretall der.

Min egen familie er ikke slik. Kanskje derfor jeg reagerer så sterkt. 'Mine egne' kan også fortelle at en person kan være ustelt eller ha det lite pent hjemme. Men det er mer slik at det blir nevnt av sympati med at personen kanskje har en vanskelig situasjon. De ser ikke ned på vedkommende. Oppfatter det mer som å bry seg om sine medmennesker og deres problemer.

Når svigerfamilien forteller lignende ting, så er det mer sånn 'har du hørt', 'noe så fælt', 'ja er det ikke ille'. Det virker som de sitter og fryder seg og gasser seg i andres mislykkethet. Virker som alle andre er idioter og mislykkede individer, og at det bare er de selv som 'gjør alt riktig'.

Så problemet er vel også at hvis jeg 'gjør opprør', så er det ikke bare ett medlem, men hele 'klanen' som kommer til å få imot meg.

Men jeg skal, som du sier, begynne å komme med små kommentarer. Kanskje det kan få dem til å tenke litt.

Min mann er forøvrig helt enig med meg! Det gjør det jo litt lettere. Men jeg ønsker ikke å frata ungene all kontakt med familien. Det er lite 'raushet' i den slekta, men familie er nå tross alt familie.

Den første tiden vi var gift, sa vi imot nå og da, og det ble en del lite hyggelige situasjoner ut av det. Så 'gav vi opp' på en måte tror jeg. Da ble vi jo mer godtatt, og det var mer behagelig. Litt 'inne i varmen'.

Vet egentlig ikke om jeg har psykisk stryke til å ta et slikt oppgjør nå. Bli upopulær igjen. Alle liker jo å bli likt. Men føles feigt å bli likt og godtatt ved å gå imot sine egne prinsipper.

Jeg får begynne med små drypp, så kanskje...

[Gjest Prusseluskan]

Hei!

Skulle nesten tro at det var jeg som hadde skrevet innlegget ditt! Jeg er i samme situasjon. Har prøvd å ta det opp, men ho tar seg veeeldig nær av det. Så derfor holder jeg en viss avstand, og passer meg alltid for hva jeg sier. Slitsomt? Ja! Men det er enklest slik. Skulle gjerne hatt et fasit-svar her ja..........!