ikke les

[Gjest trrrish]

jeg ble provosert da jeg fikk melding fra en jente som var innlagt, og hun gjorde masse oppstyr fordi hun hadde kuttet seg på avdelingen. da ble jeg forbanna for hun har ikke arr som vises en gang, og likevel får HUN masse medisiner og innleggelser og hjelp, mens jeg bare får en dum psykiater som bare vil gi samtaler og ikke noe annet og ikke skjønner han noen ting heller. så da hugget jeg i arma med en skarp gjenstand, og sjokkert så jeg at det spriket flere centimeter, og jeg så faen meg fettet og kjøttet inni arma. det var såååååå kvalmt! på legevakta måtte jeg sy, og så ble jeg sendt hjem. nå har jeg fått høre fra bestevenninna mi at jeg rett og slett ikke ser ut, det samme sier fastlegen, at jeg har noe voldsomt til arr. vel jeg liker å ha arr! elsker arr!

men har kastet vekk barberbladene nå, for dette var så kvalmt at jeg blir kvalm av å tenke på det flere dager etterpå! ÆSJ!!!!!!! enn å ha sett det gule fettet inni arma!!!!!!!!!!!!! ÆSJ!!!!!! kvalmt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

ALLE FÅR HJELP, MEN IKKE MEG!

skal gi beskjed om at jeg kutter ut psykiateren min når jeg tar stingene. så det så! for når jeg likevel ikke får piller når andre får det, kan det gå for det samme!!!!!!!1

[Gjest Trinelisa]

Vil bare si at jeg forstår godt din frustrerasjon over at du ikke får noe hjelp.Har selv på samme møte.Får en del hjelp,men jeg tror ikke at det er den riktige hjelpen jeg får.

Angående det med medisiner.Skjønner jeg godt at du vil ha noen som kan hjelpe deg med å dempe det tankekaoset som er i hodet.Selv gikk jeg på medisiner i noen år helt til jeg fikk en ny behandler i januar i år.Hun sa at jeg kunne likevel slutte på medisinene mine fordi jeg ikke trenger medisiner og klarer meg fint uten.

Kanskje din behandler vil prøve ut andre alternativer først framfor å begynne å medisinere deg.Det kan godt henne at hun har den innstillingen om at medisiner ikke løser noen problemer,men bare demper dem i en viss grad og er en imidlertidig løsning.

Andre alternativer som behandlere som ikke skriver ut medisiner prøver, er jo psykomotorisk kroppsterapi,forskjellige former for samtaleterapi.Hun vil nok sikkert at du skal ta tak i dine egne følelser og bearbeide dem og jobbe med dem uten at du får noen medisiner for det,fordi behandleren din mener kanskje at medisinene er med på å legge en demper og hindre for at du kan kunne få bearbeidet med dine riktige følelser.

Vil ikke si at dette er kritikk rettet mot deg,men jeg bare skriver ut i fra det jeg tror min nye behandler mener og evt. andre behandlere som også er i mot medikamentell behandling.

Håper at det ordner seg etter hvert.Du kan jo også gå til en annen behandler eller primærlegen din og spørre dem om dem kan skrive ut noen medisiner til deg slik at du slipper å ha den uholdelige smerten inne i deg.

Hvis du er veldig selvdestruktiv,så tror jeg også at behandlere er svært forsiktige med å skrive ut beroligende medikamenter eller sterke medikamenter,men SSRI skriver dem nok ut sikkert til deg hvis du ber om det.

Lykke til med å bli hørt og at du får litt mer hjelp!

[Gjest ikke undertegnet]

Det går ikke å sammenligne på den måten. Det terpet de hele tiden på da jeg gikk i gruppeterapi. Det var hele tiden noen som fikk mer behandling enn andre. Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Og det er ikke nødvendigvis at det er de som kutter dyperst og oftest som blir prioritert.

Det blir helt feil måte å be om hjelp på nemlig.

Faktisk så har jeg ingen ord om hva du kan gjøre, for det høres så voldsomt ut. Du skremmer meg nesten med raseriet ditt. Kanskje du virker slik på de som skal hjelpe deg også?

Husk at ord er en bedre måte å be om hjelp på enn å skade seg selv!

Jeg kan ikke heller fri meg helt fra, etter å ha lest mye av det du skriver, at du ikke _helt_ er i stand til å ha full oversikt over egen situasjon og behandling.

Det er også umulig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp!

[frosken]

Hei trrrish:-)

Har du noen gang prøvd å vise psykiateren din de innleggene du skriver her på dol? Klarer du å si at du ønsker at du fikk mere hjelp - og hva sier i såfall han om det?

Skjønner at du kan ha blitt provosert hvis venninnen din har "skrytt" av sin kutting - og at hun mulignes har fått mye oppmerksomhet som følge av den. Det er selvfølgelig allikvel synd at du ødelegger din kropp - du synes ikke det gjør noe nå, men om noen år vil du neppe synes det er så greit med de synlige minnene fra den tiden du går gjennom nå.

Jeg tenker stadig vekk at psykiateren din kanskje er ekstra dyktig - og ganske så interessert i å hjelpe deg. Jeg er overbevist over at det ikke er mangel på forståelse for at du har det vondt som gjør at han ikke ønsker å medisinere deg - men at han ikke har tro på at det egentlig er til nytte for deg. Hvis du mener at fontex virkelig hjalp deg godt, så synes jeg du skal si fra om det. Men det finnes noen typer psykiske lidelser som ikke er egnet for medisinering - og i såfall blir medisiner både bortkastet og feil.

Jeg skrev noe til calestia i går mht innleggelser og selvskading - jeg gjetter at en av grunnene til at din behandler ikke ønsker å legge deg inn er at det neppe vil føre deg noe nærmere et godt liv... Kanskje det motsatte. Men i såfall er det fortsatt forståelig at det er provoserende for deg at andre ikke må gjøre så mye av jobben selv som du må i behandling...

Hold ut sinnatagg!

[Gjest ikke undertegnet]

Når du blir sint på de som skal hjelpe deg, forteller du da dem om dine reaksjoner, eller bare kutter du deg uten å si hvorfor?

Hvis så er, så _kan_ de jo bare ikke skjønne deg!

Selvskading er ikke en kommunikasjonsform som folk rundt deg forstår noe av. De må ha noe fornuftig å forholde seg til.

[goliane]

Du skal vel ikke ha piller fordi andre får det. Du skal ha piller hvis du trenger det.

Du skal ikke legges inn fordi andre blir lagt inn. Du skal legges inn når DU har behov for det.

Det er leger /psykologer/psykiatere som avgjør hva pasientene trenger av behandling, medisiner, innleggelse. Sånn må det nesten være.

Men selvfølgelig må pasientene kunne drøfte med legen sin hva som er rett behandling.

Tror nå jeg ville vært lettet hvis legen mente jeg var frisk nok til å klare meg uten medisin eller innleggelse.

Ta en alvorsprat med psykiateren din hvis du mener du får feil behandling. Hvis du kutter ut kontakten med han, står du jo helt uten hjelp.

[Gjest trrrish]

Du skal vel ikke ha piller fordi andre får det. Du skal ha piller hvis du trenger det.

Du skal ikke legges inn fordi andre blir lagt inn. Du skal legges inn når DU har behov for det.

Det er leger /psykologer/psykiatere som avgjør hva pasientene trenger av behandling, medisiner, innleggelse. Sånn må det nesten være.

Men selvfølgelig må pasientene kunne drøfte med legen sin hva som er rett behandling.

Tror nå jeg ville vært lettet hvis legen mente jeg var frisk nok til å klare meg uten medisin eller innleggelse.

Ta en alvorsprat med psykiateren din hvis du mener du får feil behandling. Hvis du kutter ut kontakten med han, står du jo helt uten hjelp.

å jeg sa da mamma springe å legge seg inn med en gang hun fikk det vondt. men det gjør ikke jeg.

[Hawkwind]

For å sette det litt på spissen: Piller og behandling er bare hjelpemidler - som gjør det lettere for en å forholde seg til hva man tenker og føler.

Jeg får et inntrykk av at ditt ønske om å få medisiner er betinget i en tro på at de gjør ting veldig mye enklere og/eller bedre.

Det ligger ingen automatikk i dette - og bedring og helbreding er uansett noe som ikke kan skje før man tør å begynne å konfrontere de mørke ting man har forsøkt å skyve vekk....de som ligger bak de tykke murer i eget sinn.

[goliane]

å jeg sa da mamma springe å legge seg inn med en gang hun fikk det vondt. men det gjør ikke jeg.

Du er nok en tapper liten kriger, trrrish.

Tror ikke du gir opp så lett.

Så ta en alvorsprat med psykiateren din om hva du mener er rett behandling for deg.

[Gjest ikke undertegnet]

Piller medfører ofte ubehagelige bivirknigner. Ganske plagsomme av og til.

Jeg vil tro at du ville taklet det ganske dårlig så ubalansert som du er. Kanskje det er denne vurderingen legene har gjort? Når du blir _litt_ mer rolig, så kanskje det er lettere å komme igang med medisinering.

Høres sikkret ikke helt riktig ut for deg, men det kan godt være det som er grunnen...

Klart de vil du skal bli frisk og gjør det de mener er best. Det er nederlag for dem også når en pasient ikke kan hjelpes. De er ikke orakler, vi må gjøre største jobben selv. Ikke sette oss ned og rope 'Hjelp meg'!

[frosken]

Du skal vel ikke ha piller fordi andre får det. Du skal ha piller hvis du trenger det.

Du skal ikke legges inn fordi andre blir lagt inn. Du skal legges inn når DU har behov for det.

Det er leger /psykologer/psykiatere som avgjør hva pasientene trenger av behandling, medisiner, innleggelse. Sånn må det nesten være.

Men selvfølgelig må pasientene kunne drøfte med legen sin hva som er rett behandling.

Tror nå jeg ville vært lettet hvis legen mente jeg var frisk nok til å klare meg uten medisin eller innleggelse.

Ta en alvorsprat med psykiateren din hvis du mener du får feil behandling. Hvis du kutter ut kontakten med han, står du jo helt uten hjelp.

Hei goliane:-)

Jeg er som regel enig i det meste av det du skriver - men i dette innlegget til trrrish skriver du noe som jeg ikke synes er så klokt:

"Tror nå jeg ville vært lettet hvis legen mente jeg var frisk nok til å klare meg uten medisin eller innleggelse".

Slik jeg ser det er det ikke nødvendigvis de "sykeste" som får medikamenter eller legges inn - i like stor grad er det de som har en type problemer som er egnet for den type behandling. Mange av de som sliter med personlighetsforstyrrelser opplever at hjelpeapparatet ikke har så mye å tilby - medikamenter har begrenset virkning og innleggelser kan virke mot sin hensikt fordi de kan øke tendensen til regresjon istedenfor det motsatte.

I min omgangskrets har det gått bedre på lang sikt med personer som har diagnosen bipolar lidelse - selv om dette er ansett som en alvorlig sinnslidelse - enn de som har vært preget av personlighetsforstyrrelser. De med bipolar lidelse har hatt svært god effekt av medikamenter - og opplever seg selv som "friske" mesteparten av tiden. De som derimot har hatt lettere problemer i utgangspunktet har ikke orket å gjennomføre den langvarige egeninnsatsen som kreves for å bli bedre - og har endt opp svært pregede av sine problemer. Dette gjelder selvfølgelig ikke uten unntak!

Grunnen til at jeg skriver om dette er at min erfaring er at en del selvskading og utagering foregår i håp om å få hjelpeapparatet til å forstå lidelsens styrke. En del bærer også i seg dype behov for omsorg og ivaretakelse - og forestiller seg at sykehusinnleggelser skal gi den trygghet og nærhet de savner. Slik er det dessverre normalt ikke i virkeligheten - og i allefall ikke for de som sliter med nærhet i utgangspunktet...

Jeg vet ikke om jeg har uttrykt så klart hva jeg mener - men du får uansett ha en fortsatt god søndag!

[frosken]

Hvordan har du det i dag?

[Gjest trrrish]

Hvordan har du det i dag?

jeg har det supert, hva med deg?

[frosken]

jeg har det supert, hva med deg?

OK - bare det kunne slutte å sne!!!

Hva synes du om det jeg har skrevet til deg - har du noen tanker om det?

[Gjest trrrish]

OK - bare det kunne slutte å sne!!!

Hva synes du om det jeg har skrevet til deg - har du noen tanker om det?

Joda, det høres da rimelig fornuftig det.

[Gjest trrrish]

For å sette det litt på spissen: Piller og behandling er bare hjelpemidler - som gjør det lettere for en å forholde seg til hva man tenker og føler.

Jeg får et inntrykk av at ditt ønske om å få medisiner er betinget i en tro på at de gjør ting veldig mye enklere og/eller bedre.

Det ligger ingen automatikk i dette - og bedring og helbreding er uansett noe som ikke kan skje før man tør å begynne å konfrontere de mørke ting man har forsøkt å skyve vekk....de som ligger bak de tykke murer i eget sinn.

jeg har ingen mørke ting jeg har skyvet vekk i mitt sinn.

[Gjest trrrish]

Piller medfører ofte ubehagelige bivirknigner. Ganske plagsomme av og til.

Jeg vil tro at du ville taklet det ganske dårlig så ubalansert som du er. Kanskje det er denne vurderingen legene har gjort? Når du blir _litt_ mer rolig, så kanskje det er lettere å komme igang med medisinering.

Høres sikkret ikke helt riktig ut for deg, men det kan godt være det som er grunnen...

Klart de vil du skal bli frisk og gjør det de mener er best. Det er nederlag for dem også når en pasient ikke kan hjelpes. De er ikke orakler, vi må gjøre største jobben selv. Ikke sette oss ned og rope 'Hjelp meg'!

jeg har gått på fontex før fullstendig uten bivirkninger, og med eksellent god virkning.

[Gjest trrrish]

Hei trrrish:-)

Har du noen gang prøvd å vise psykiateren din de innleggene du skriver her på dol? Klarer du å si at du ønsker at du fikk mere hjelp - og hva sier i såfall han om det?

Skjønner at du kan ha blitt provosert hvis venninnen din har "skrytt" av sin kutting - og at hun mulignes har fått mye oppmerksomhet som følge av den. Det er selvfølgelig allikvel synd at du ødelegger din kropp - du synes ikke det gjør noe nå, men om noen år vil du neppe synes det er så greit med de synlige minnene fra den tiden du går gjennom nå.

Jeg tenker stadig vekk at psykiateren din kanskje er ekstra dyktig - og ganske så interessert i å hjelpe deg. Jeg er overbevist over at det ikke er mangel på forståelse for at du har det vondt som gjør at han ikke ønsker å medisinere deg - men at han ikke har tro på at det egentlig er til nytte for deg. Hvis du mener at fontex virkelig hjalp deg godt, så synes jeg du skal si fra om det. Men det finnes noen typer psykiske lidelser som ikke er egnet for medisinering - og i såfall blir medisiner både bortkastet og feil.

Jeg skrev noe til calestia i går mht innleggelser og selvskading - jeg gjetter at en av grunnene til at din behandler ikke ønsker å legge deg inn er at det neppe vil føre deg noe nærmere et godt liv... Kanskje det motsatte. Men i såfall er det fortsatt forståelig at det er provoserende for deg at andre ikke må gjøre så mye av jobben selv som du må i behandling...

Hold ut sinnatagg!

nei, jeg har ikke vist han noe jeg har skrevet, for jeg skjemmes av det.

[Gjest ikke undertegnet]

jeg har gått på fontex før fullstendig uten bivirkninger, og med eksellent god virkning.

Hvorfor sluttet du hvis det virket så godt?

[frosken]

nei, jeg har ikke vist han noe jeg har skrevet, for jeg skjemmes av det.

Du har ikke noe grunn til å skjemmes av det du skriver! Du lar bare være å sensurere i den grad mange andre gjør - mange tenker mye av det du gjør uten at de skriver eller sier det. God terapi handler ofte om å tørre å si slike ting høyt...