stucked in a moment Skrevet 1. februar 2003 Del Skrevet 1. februar 2003 Takk for fine ord "neuni" og "skuld". Ja, det er faktisk helt ufattelig hvordan livet kan snu fra et øyeblikk til et annet! I det ene øyeblikket er jeg syk. Deppa og nedbrutt, og med ingen livsglede overhodet. I det andre øyeblikket er jeg plutselig et helt annet menneske.Dersom du hadde sett meg nå , ville du sett et menneske med helt andre perspektiver på livet enn hva undertegnede hadde for, ja faktisk, mindre enn en uke siden.Jeg skjønner det ikke selv engang. Fatter det ikke. Veit bare at livet er så utrolig mye mer enn det vi mennsker tror. Og det er jeg glad for. Det skjedde noe inni meg den dagen for ca en uke siden. Hva som skjedde, det veit jeg ikke. Kanskje var det samvittigheten min, som ,omsider, begynte å vokse frem fra den steinharde isen inni meg..? Kanskje kom jeg til et punkt der jeg rett og slett ikke orket mer? Kanskje ble jeg voksen. Men viktigst oppi alt dette, uavhengig av hva som skjedde inni meg ; det gjorde meg fri og lykkelig. Det reddet meg. klemmer fra en ung kvinne (18) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/91672-another-songtitle-unknown/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
TRISTIAN Skrevet 1. februar 2003 Del Skrevet 1. februar 2003 hmm...dersom du skulle bli istand til å utdype opplevelsen en dag...hører jeg mer enn gjerne hva den gikk ut på....? :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/91672-another-songtitle-unknown/#findComment-506182 Del på andre sider Flere delingsvalg…
stucked in a moment Skrevet 1. februar 2003 Forfatter Del Skrevet 1. februar 2003 TRISTIAN skrev (På 1.2.2003 den 19.23): hmm...dersom du skulle bli istand til å utdype opplevelsen en dag...hører jeg mer enn gjerne hva den gikk ut på....? :-) Tristian...Jeg tror ikke jeg kan utdype en spesiell opplevelse for deg. Det merkelige og berusende i situasjonen var at jeg følte en enorm lyst til å bare bli frisk igjen fra spiseforstyrrelsene mine. Jeg - som i 2 år har kjempet med meg selv for å ikke overspise , og deretter kaste opp som en følge av nettopp det. Jeg har aldri klart det. Vet ikke jeg , men kanskje har jeg ØNSKET det FOR STERKT.. Kanskje har jeg TENKT for mye på å bli frisk. Akkurat som man må prøve å ikke TENKE på mat hele tiden, må man kanskje forsøke å ikke TENKE FOR MYE på å bli frisk..? Jeg har alltid tenkt at dersom jeg begynte å spise normalt igjen, så ville vektnåla fyke rett til topps, og det var vel egentlig det som hindret meg og da , går jeg ut ifra. Men:Når jeg lå der i senga ,og var syk(influensa) , så jeg på sett og vis alt i et fugleperspektiv. Jeg ville bli sunn. Og frisk. Og jeg trengte ikke hjelp -for jeg ville klare det selv. Hvis du skjønner. Dette kan vel muligens virke veldig usannsynlig. Ja,jeg mener,å plutselig forandre mine egne depressive tanker , som jeg da har hatt i to år, og plutselig bli en slags kjernesunn "Grete -Roede-look-alike". Men sånn har det fungert for meg.Jeg trengte ikke noen form for profesjonell hjelp fra psykologer , eller samtalegrupper. Nå har jeg ikke kastet opp på en uke, og jeg føler heller ikke noe behov for det. Vil bare presisere at dette ikke er noen religiøs opplevelse. Jeg tror ikke på gud. Sånn at vi har det på det rene... okei..TRistian..var dette greit? 8-) håper det... klemmer fra ei ung kvinne(18) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/91672-another-songtitle-unknown/#findComment-506257 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.