Bekymret jeg for min venninne- haster

[Gjest noldus]

Hei.

Kommer til å legge dette innlegget på flere forum, fordi jeg egentlig ikke vet hva jeg skal gjøre.

Saken er den at jeg har en venninne som nylig er blitt mamma. Hun har en del problemer fra gammel at, med spise forstyrrelser, osv. og tunge psykiske perioder.

Hun ser ikke ut til å klare å takle denne oppgaven som en mor er, hun mer eller mindre klarer ikke imøtekomme barnets behov, hun lar sine egne behov gå foran barnet.

Vi har sagt at mannen hennes bør ta med seg ungen å dra bort en stund, men problemet er at han ikke kan skifte bleier, da han nesten svimer av.

Vi har foreslått avlastningshjem, men mannen har dårlig erfaring med barnevernet fra før, ang sin eldste datter, at det vil han ikke. Så da er saken hva gjør vi?

Sender bekymrings melding til barnevernet?

Har ingen mulighet til å passe lille mann hennes da, jeg selv har små barn + et til underveis.

Råd ønskes fortest mulig

[Gjest forslag bare]

hva med å ringe barnevernvakten og forklare situasjonene og høre hva dere bør gjøre..?

[Gjest ikke undertegnet]

Kan du forklare litt nærmere hva det er hun ikke gjør for barnet? Gjør hun ingenting?

Lider barnet overlast?

Og hvorfor i all verden kan ikke mannen ta seg av barnet hjemme, men må reise bort?

Noe sier meg at det er et par viktige brikker du holder skjult her?

Da blir også rådene litt vanskelig å gi.

[Gjest noldus]

Kan du forklare litt nærmere hva det er hun ikke gjør for barnet? Gjør hun ingenting?

Lider barnet overlast?

Og hvorfor i all verden kan ikke mannen ta seg av barnet hjemme, men må reise bort?

Noe sier meg at det er et par viktige brikker du holder skjult her?

Da blir også rådene litt vanskelig å gi.

Humn lar sitt barn ligge i timesvis å gråte, hun er ikke etter det en gang.

Hun har store psykiske traumer, hun har en spise forstyrrelse som gjøra t hun er en annen en hun vil være.

Hun velger å kjøpe klær til seg selv, men har aldri penegre til leker eller klær eller bleier til den lille.

De klærne hun har til han sitter nesten ikke fast på kroppen, de er så fillete og velbrukte.

[Gjest ikke undertegnet]

Humn lar sitt barn ligge i timesvis å gråte, hun er ikke etter det en gang.

Hun har store psykiske traumer, hun har en spise forstyrrelse som gjøra t hun er en annen en hun vil være.

Hun velger å kjøpe klær til seg selv, men har aldri penegre til leker eller klær eller bleier til den lille.

De klærne hun har til han sitter nesten ikke fast på kroppen, de er så fillete og velbrukte.

DA ville jeg tatt en bekymringstelefon til helsesøster i første omgang. Hun har vel mor og barn til kontroll. Eller er det ikke slik lenger? Så kunne helsesøster vurdere den videre gangen. Hun følger vel utviklingen til ungen, og har truffet mor ved kontrollene?

Barnevernet vet i utgangspunktet ingenting. Og siden faren har dårlige erfaringer med de også.

Er HAN en god far da? Eller har han problemer også. Prøver han å gjøre problemene mellom mor og barn mindre enn de er, så ville jeg vurdert barnevernet allikevel kanskje.

Går moren i terapi da. Noen må vel ha kontroll med henne hvis hun er psykotisk?

[Hawkwind]

Det ligger flere momenter her som bør tas fatt i.

Først og fremst: Vet man noe om bakgrunnen for spiseforstyrrelsene og depresjonene; og gjøres det noe med dem?

Om man tar et barn fra moren, er det en så voldsom emosjonell knekk at moren vil ha behov for svært tett oppfølging etterpå.

For moren slik hun skildres her vil nok ha behov for mer enn en helg/uke alene uten barnet, uansett om barnefaren kan stille opp eller ikke.

En annen sak; Har du snakket med barnefaren; hørt hva han mener om situasjonen, og spurt ham om hvilke løsninger han ser på de problemer som finnes - og er han faktisk klar over hvilke problemer som er der?

Bekymringsmelding kan være på sin plass; såfremt ingen tar tak i situasjonen. Men ikke før barnefaren er blitt nøye rådspurt.