Bare litt svartmaling......

[TRISTIAN]

"......"Ain`t no good life....not the one that I lead.

Cause` the more I fight the Sadness,

It only seems the more that I greeve...."

Det er sant.

Etter en periode med store anstrengelser for unngå isolasjon og ensomhet, finner jeg nå tilværelsen helt uutholdelig igjen......kroppen pulserer i vill galopp.......klarer ikke å slappe av. Samtidig som jeg ikke kan komme på noe der ute i verden som kan tilfredstille meg dersom jeg skulle prøve å gå ut.......

Og , storsinnet som jeg jo èr......;-) har jeg prøvd å gi folk en sjanse idag......men alle er stormende opptatt med å leve sine egne, veltilpassede, meningsfylte liv........

Så; her sitter jeg da..alone again,naturally.......og lurer på om det medfører riktighet å la hensynet til andre mennesker komme foran når man snakker om viljen til å leve.......

Uansett om disse menneskene er mine barn, naboen eller en venn bosatt i Boston....

Skal jeg plage meg selv med å tilbringe livet i håp om at ting en dag skal bli bedre?

Hva hvis det aldri gjør det , da?

Hva har jeg da oppnådd gjennom årene med selvplageri, annet enn å vært oppofrende over familie og venner........som innen den tid kanskje også har gitt meg opp.....

Da har jo bare karusellen gått rundt nok en gang......med meg hengende på for å tilfredstille andre menneskers behov.......uten å få stort igjen.

En dag greier jeg ikke å holde meg fast mer.......hva med MINE behov? Det er jo ingen som henger på for meg.....?

Ja , jeg vet ; EGOIST!

Men jeg klarer bare ikke å la være......det er som å be meg henge fast på ytterkanten av plattformen vi kaller for LIVET, over en bunnløs avgrunn med ikke noe annet enn piggtråd å holde meg fast i........

Det gjør VONDT.

Og de som tilbringer livene sine i trygghet, vel etablert på plattformen titter over kanten fra tid til annen og sier :" Hei!, jasså, -du henger på ennå? Går det bra ? Fint. Må stikke . Vi snakkes".

Joda.

Skal jeg liksom henge fast fordi et fåtall mennesker trenger å VITE at jeg henger der?

De fleste mener vel det.....noe annet ville være.... en svakhet.

Greit.....så er jeg svak.

Men jeg har VÆRT sterk ....lenge.

En vakker dag MÅ jo kreftene ta slutt.......og det kommer til et punkt hvor det ikke lenger er snakk om å VELGE hvorvidt man skal henge på eller ikke.....

Piggtråden har opp gjennom tiden revet istykker hendene mine, og gjør det plent umulig å bli hengende........smerten er blitt uutholdelig, og overskygger alle andre faktorer og hensyn som måtte foreligge.....jeg SER dem bare ikke.

Misforstå meg rett : jeg VIL ikke slippe taket.....det gjør vondt å forestille seg den sorgen jeg da ville påføre ungene.....og evt. andre jeg ikke vet om som skulle bry seg....

Men.... ..det hender fra tid til annen at man som menneske må ta en avgjørelse som nødvendigvis vil såre andre mennesker.......problemet er bare at en slik avgjørelse må tas under forutsetning av at den GLEDER noen i andre enden......

Jeg har vel ennå til gode å tenke så dårlig om meg selv at jeg tror noen vil ha glede av min bortgang.........

Så hva gjør jeg?

Jo, jeg prøver å henge på....på ett eneste grunnlag .

Samvittighet.

Får håpe det holder....for ungenes skyld.

[Gjest ikke undertegnet]

For å si det slik, hva har du å tape på å leve? Ingenting!

Velg døden, og en taper alle muligheter. Hvis en er førti år, og har ti helt for jævlige år fram til femti, så er det enda kanskje mer enn tretti gode år etter det. I ettertid kanskje de beste årene i hele ditt liv!

[TRISTIAN]

...trosset vær og vind.

Klarnet hjernen...og kom fram til at jeg skylder dere en unnskyldning for nærmest å ha "bombardert" dere med svartmalende innlegg de siste par dagene.....

Meningen er jo å søke hjelp, råd, og kanskje litt trøst i hverdagen.

Det sier seg selv at når alle velemenende råd og kommentarer bare preller av som vann på gåsa....ja, da gir vel dere opp meg også ...til slutt.

Skjerpings er nært forestående.

Unnskyld.

[Gjest ikke undertegnet]

...trosset vær og vind.

Klarnet hjernen...og kom fram til at jeg skylder dere en unnskyldning for nærmest å ha "bombardert" dere med svartmalende innlegg de siste par dagene.....

Meningen er jo å søke hjelp, råd, og kanskje litt trøst i hverdagen.

Det sier seg selv at når alle velemenende råd og kommentarer bare preller av som vann på gåsa....ja, da gir vel dere opp meg også ...til slutt.

Skjerpings er nært forestående.

Unnskyld.

Det var godt å høre!

Det er bare sunt å gå i seg selv av og til!

At du i det hele tatt greier det, er jo tegn på at det håp. Det klarner til av og til!

Lær deg til å måle fremgang i bittesmå seire. Som denne turen. At du tok en telefon til en venn. Gikk i butikken. Bare slike småting. En depresjon er ingen tid for store krav...

[TRISTIAN]

Det var godt å høre!

Det er bare sunt å gå i seg selv av og til!

At du i det hele tatt greier det, er jo tegn på at det håp. Det klarner til av og til!

Lær deg til å måle fremgang i bittesmå seire. Som denne turen. At du tok en telefon til en venn. Gikk i butikken. Bare slike småting. En depresjon er ingen tid for store krav...

...ja,jeg har jo sagt jeg skal kjempe meg gjennom dette uten hjelp av legemidler...og dèt skal jeg......

Det er bare noen ganger man må "gi etter" for depresjonen..... få luftet den.

Det gjør jeg ved å belaste dere med mine mer eller mindre blytunge innlegg....:-)

Håper jeg er tilgitt...?

[Gjest ikke undertegnet]

...ja,jeg har jo sagt jeg skal kjempe meg gjennom dette uten hjelp av legemidler...og dèt skal jeg......

Det er bare noen ganger man må "gi etter" for depresjonen..... få luftet den.

Det gjør jeg ved å belaste dere med mine mer eller mindre blytunge innlegg....:-)

Håper jeg er tilgitt...?

Jada!!

Det er godt vi ikke er 'nede' alle sammen samtidig. Det hadde blitt tilstander det...

[TRISTIAN]

Jada!!

Det er godt vi ikke er 'nede' alle sammen samtidig. Det hadde blitt tilstander det...

....eneste "sikre" kort på hånden i så fall, hadde vel vært NHD..?

Får håpe det ordner seg..etterhvert.

[Lottemor1365380387]

...ja,jeg har jo sagt jeg skal kjempe meg gjennom dette uten hjelp av legemidler...og dèt skal jeg......

Det er bare noen ganger man må "gi etter" for depresjonen..... få luftet den.

Det gjør jeg ved å belaste dere med mine mer eller mindre blytunge innlegg....:-)

Håper jeg er tilgitt...?

Godt å se deg her igjen Tristan.

Du gjør meg ganske bekymret,bare så du vet det.

Er det ikke derfor vi har slike forum da,for å spy ut noren tanker og ting og tang.

Jeg synes ikke du skal være så negativ til å få et hjelpe middel som medisiner når du har det så tungt som du har det.

Håper du har hatt en bedre dag i dag og det blir bedre en i dag i morgen.

Husk det finnes bare en av deg og verden trenger en slik som deg.

Din lille potet:)