når man ikke...

[forbrenner]

Spurt og fått svar at man skal selv gi livet mening.Men hva hvis man ikke klarer det?

Jeg klarer ikke se meningen i noe.Alt virker bare håpøst,og jeg orker ikke dette lengre...

[frosken]

Hva med å bare akseptere den manglende meningen - og slutte å vurdere selvmord som alternativ hele tiden. Bestem deg for å leve 5 år til før du igjen vurderer om du vil leve.

Det går an å vikle seg fullstendig inn i sitt eget nett - og det er vanskelig å gi slipp på den makt man får som følge av å leve på kanten til enhver tid.

[TRISTIAN]

Vet du hva som skjer i morgen? -Eller i overimorgen?

Ikke?

Ikke jeg heller.

Men jeg skal søren ta meg være her for å finne det ut.

For det er i utgangspunktet det hver dag er : En ny mulighet til å finne svaret på den store gåten.....nemlig meningen med livet. Kanskje svarene kommer av seg selv før vi aner det, kanskje ikke.

Kanskje må vi jobbe hardt for å finne dem.

Men den dagen vi finner dem (og det vil vi...) vil vi nok føle at det har vært verdt slitet...uansett hva vi må gå igjennom underveis.

Du sier at du har blitt fortalt at du selv må gi livet en mening. Det er etter min mening ikke helt riktig formulert .

Man bør egentlig si : " Det er opptil deg selv å FINNE ut HVA som kan gi livet DITT en mening".

For det èr der ute....et eller annet sted.

Og den som leter, han finner, sies det.

Det er dèt vi må bruke hver nye dag til: Eksplorere verden, menneskene, prøve nye ting hele tiden......ellers raser tingene forbi oss så fort at vi ikke rekker å se dem engang.

På den måten vil også hver dag fortone seg som noe spennende....hvis man greier å legge godviljen til.....

CARPE DIEM

Gripe dagen....idag, og i morgen...og dagen etter det........

Det er klart ; det blir prøving og feiling.....men det er faktisk grunnlaget for absolutt all kunnskap......vi lærer ingenting dersom vi ikke prøver......

Bare for ordens skyld : Jeg sliter i utgangspunktet med akkurat samme problemet som deg, så jeg er kanskje ikke den beste til å formidle slike tanker.........men jeg prøver likevel.

De funker ihvertfall for meg.....avogtil.

Gi ikke opp......du har (sannsynligvis) bare ett liv....

[neuni]

Vet du hva som skjer i morgen? -Eller i overimorgen?

Ikke?

Ikke jeg heller.

Men jeg skal søren ta meg være her for å finne det ut.

For det er i utgangspunktet det hver dag er : En ny mulighet til å finne svaret på den store gåten.....nemlig meningen med livet. Kanskje svarene kommer av seg selv før vi aner det, kanskje ikke.

Kanskje må vi jobbe hardt for å finne dem.

Men den dagen vi finner dem (og det vil vi...) vil vi nok føle at det har vært verdt slitet...uansett hva vi må gå igjennom underveis.

Du sier at du har blitt fortalt at du selv må gi livet en mening. Det er etter min mening ikke helt riktig formulert .

Man bør egentlig si : " Det er opptil deg selv å FINNE ut HVA som kan gi livet DITT en mening".

For det èr der ute....et eller annet sted.

Og den som leter, han finner, sies det.

Det er dèt vi må bruke hver nye dag til: Eksplorere verden, menneskene, prøve nye ting hele tiden......ellers raser tingene forbi oss så fort at vi ikke rekker å se dem engang.

På den måten vil også hver dag fortone seg som noe spennende....hvis man greier å legge godviljen til.....

CARPE DIEM

Gripe dagen....idag, og i morgen...og dagen etter det........

Det er klart ; det blir prøving og feiling.....men det er faktisk grunnlaget for absolutt all kunnskap......vi lærer ingenting dersom vi ikke prøver......

Bare for ordens skyld : Jeg sliter i utgangspunktet med akkurat samme problemet som deg, så jeg er kanskje ikke den beste til å formidle slike tanker.........men jeg prøver likevel.

De funker ihvertfall for meg.....avogtil.

Gi ikke opp......du har (sannsynligvis) bare ett liv....

godt svar! husk det du seier sjølv også, sjå på nettopp dette svaret på svarte dager....

[neuni]

eg opplever at ein stor del av den såkalte meininga ligger i det å leve i seg sjølv. det å eksistere og erfare både vonde og gode ting. det å lære noko som sjel...slike ting som bare kan læres gjennom erfaring.

personlig har eg relativt sterk tru på reinkarnasjon...og det medfører at dersom eg tok livet av meg, så ville eg måtte møte dei samme utfordringene igjen i neste liv, ettersom eg ikkje gjorde meg ferdig med dei.

eg aner ikkje om ein slik tanke er nokon trøst for deg - for meg er det det. at det er ein slags meining i galskapen - både bokstavelig og billedlig talt

livet har ingen vond vilje mot deg. men du opplever smerte...og det er ein rikdom, enten du trur det eller ikkje. og eg veit åssen det er...å oppleve smerte...og eg veit det ikkje er lett. eg veit også åssen det er å ikkje sjå meininga med det. men den er der - rundt neste hjørne eit sted. om du ser bakover i livet ditt, så finner du utvilsomt hendelser som virka meiningsløse der og da, men som passer inn i nettopp DIN livsvev likevel, no når du ser tilbake på det. slik er det også med det du opplever no. kva er det man seier...livet oppleves forlengs, men forstås baklengs? noko sånt.

gi ikkje opp! meininga er der, du vil komme til å sjå den!

*klem*

[happy1365380345]

Alle disse uendelige spm. "Hva er meningen med livet". "Hvem er jeg" bla-bla-bla. Kanskje nettopp derfor en del av oss blir syke, fordi vi hele tiden leter etter noe annet enn å tørre være og leve i nuet.

Hva om her og nå er det viktigste og det som gir mest mening. Tenk på hva alle går glipp av som ikke kjenner det, men hele tiden higer etter det som ligger et eller annet sted bortenfor, ja gudene vet hvor.........

Hver ny dag er en gave sies det - og ja jeg sier grip den dagen.

Den kan være vanskelig, tung, vond og lei, men allikevel så var det en dag. Og du kan ikke kjenne lykke uten først å ha smakt smerte. Og slutt å tro at alt finnes et eller annet sted enn nettopp hos deg her og nå. Våg å besøke deg selv, kjenn etter og jeg er sikker på at du av og til vil finne "øyeblikkslykke" eller "tilfredse" øyeblikk. Lykke varer ikke evig. Det finnes små, lykkelig øyeblikk. Og tro meg det er disse øyeblikkene som du kanskje ikke kjenner/ser fordi du er for opptatt av meningen med et eller annet.....

Slutt å lete, begynn å kjenne og leve i nuet. Ikke i fortiden - ikke i fremtiden - men her og nå.

[anonym1784]

Er det lov å gråte når jeg føler meg svak og liten?,

når jeg er sliten av å være sterk og selvstendig, og det kjennes tungt å bære alt selv -er det lov å gråte da?...

Jeg ber om hjelp, men de ser meg ikke,

de hører meg ikke,

for de tror det går bra!

Jeg kan ikke snakke høyere,

det gjør vondt bare tanken,

tanken på å vise meg sårbar og redd,

men jeg vil gråte så de forstår, jeg vil gråte...

men kan det ikke.

Det de ser er deres lille,flinke pike,

hun strever og gir aldri opp!!

Hun kan alt, og vil alt og er der for alle,

men hun kan ikke mer.

Nå er det snart stopp!

Jeg fortrenger og gjemmer bort det som er vondt,

omtaler alle med varme ord,

selv de som aldri er der når de burde være,

når jeg trenger de mest - deres trøstende ord.

Er det lov til å gråte når jeg sitter alene, men helst ville hatt en trøstende arm?

Når jeg trenger en trygghet som aldri er tilstede og hånden jeg holder er min egen?...

Er det lov å gråte da?

[Balder]

Begynte på et langt svar til deg, men fant ut at jeg ikke visste hva jeg pratet om - hehe - så du får få en god klem isteden

Ønsker deg det beste!

*klem*

[forbrenner]

Begynte på et langt svar til deg, men fant ut at jeg ikke visste hva jeg pratet om - hehe - så du får få en god klem isteden

Ønsker deg det beste!

*klem*

Takk.Du er god du!

Ønsker deg det samme.

*klemmer*