Vanskelig å gi og gi..og forstå..

[Gjest motet-oppe]

Hei!!

Jeg har vært sammen med verdens snilleste nå i 10 md. Vi ble sammen i den verst tenkelige tiden. Han ble akkurat separert fra sin kone. Det var han som ville ut av det. Han mener at hun har manipulert han i årevis og at han har tatt skade av det. Han er ikke en veldig sterk person, men selvfølgelig hadde dette vært tungt for alle.De har to barn. Han har økonomiske problemer og han har også kuttet ut å jobbe for noen måneder siden.Han orket ikke, fordi han var psykisk ganske langt nede. Han kan fortsatt være det til tider, men ikke så ofte lengre. Jeg har støttet og støttet, selvom jeg ikke har forstått måten han har bearbeidet alt sammen på.Han har alltid fått høre fra sin x-kone at han er kjempesvak og jeg vet ikke helt enda, men jeg synes han kunne "slått i bordet" på en del områder. Ihvertfall så er det endel ganger han ikke vil være sammen med meg. Han vil bare være alene med sine tanker. Jeg savner han og vil gjerne være der for han. Han gir så lite tilbake og vet ikke hva han skal si for å gjøre meg i godt humør. Det er liksom bare han som skal forstås. Kan noen være så snill å forklare meg om dette høres normalt ut og om jeg rett og slett bare må godta at han vil være alene til tider og skyver meg unna? Jeg synes ihvertfall det er vondt. Jeg savner han etter endel dager og så har han barna. Jeg har ligget over der i natt, men ikveld vil han være alene eller dra til en kamerat istedet for å være sammen med meg. Jeg kan ikke noe for det, og blir såret. Da har vi ikke vært alene sammen siden mandag.Han er 35 år og jeg er 30. Venter veldig på råd.

Takk på forhånd

[Gjest ikke undertegnet]

Nå fikk jeg ikke helt klarhet i om det var _du_ som var årsaken til bruddet eller om du traff han _etter_ at bruddet var et faktum...

Men saken er at et samlivsbrudd trenger å bearbeides. Det er ikke lurt å hoppe rett over i et nytt forhold. En må jo legge bak seg det gamle (enten bruddet var ønsket eller ufrivillig) før en kan bygge et nytt forhold!

Og i tillegg har han psykiske vansker. Du kommer _garantert_ til å måtte finne deg i _mye_ hvis du fortsetter forholdet.

Kanskje du kan foreslå å prøve på ta opp kontakten om et års tid. Han må komme seg på bena på egenhånd. Det er vanskelig å leve med en som er psyk. Det s liter en ut. Så en må beskytte seg.

[Gjest motet-oppe]

Nå fikk jeg ikke helt klarhet i om det var _du_ som var årsaken til bruddet eller om du traff han _etter_ at bruddet var et faktum...

Men saken er at et samlivsbrudd trenger å bearbeides. Det er ikke lurt å hoppe rett over i et nytt forhold. En må jo legge bak seg det gamle (enten bruddet var ønsket eller ufrivillig) før en kan bygge et nytt forhold!

Og i tillegg har han psykiske vansker. Du kommer _garantert_ til å måtte finne deg i _mye_ hvis du fortsetter forholdet.

Kanskje du kan foreslå å prøve på ta opp kontakten om et års tid. Han må komme seg på bena på egenhånd. Det er vanskelig å leve med en som er psyk. Det s liter en ut. Så en må beskytte seg.

Hei ikke undertegnet.

Takk for et vettug svar. Det var ikke jeg som var årsaken til bruddet. Det var han som ikke orket mer, etter mange år med prøvelser og forskjellige soverom. Hun er en ganske sterk person og har i mange år, hatt veldig taket på ham.Vi har det veldig bra når vi skal kose oss på hytta eller bare "hjemme". Derimot så sliter han med hverdagen. Jeg har en fast jobb og kommer meg dit every day, men han går arbeidsledig...av fri vilje.

Jeg har allerede måttet tåle mye og det sliter veldig på mine følelser og etter hvert nerver. Jeg har en slags sorg hver gang han skyver meg bort for å være alene. Han liker seg godt i sin alenehet, mens jeg har behov for nærhet og samfølelse.

Huff ikke lett dette her. Jeg har satt ned beinet og sagt at jeg ikke kan komme hver gang det passer for ham. Derfor skal vi ikke møtes før fredag. Jeg kommer nok til å slite mest med å ikke se han, men det får gå.

Tusen takk for tips og råd. Det er ihvertfall ikke enkelt når en har det bra